Allemannsrettens omstridte natur: – Reforhandlinger av lokale sedvaner i lag med småbrukere i periferilandskap (LOCUS)
Konflikter rundt bruken av allemannsretten er stadig på dagsorden i Norge. Kanskje aller best kjent er ulike konflikter i strandsonen, ikke minst på Østlandet og Sørlandet. Imidlertid blir retten til fri ferdsel, opphold og høsting, slik det i Norge er beskrevet i Friluftsloven av 1957, problematisert over det ganske land så vel som hos våre nordiske naboer. I Nord-Norge observerer vi bønder og reindriftsutøvere i periferilandskap som erfarer at allemannsretten blir stadig vanskeligere å leve med, etter som flere gjør bruk av utmarka til tradisjonelle og nye aktiviteter. Også innbyggere og turgåere stiller spørsmål ved folks evne og vilje til å bruke allemannsretten på ansvarlige måter, gjennom å ta hensyn til andre folk og til sårbar natur, slik Friluftsloven krever.
Utmarkskonflikter handler sjelden bare om hva som er juridisk rett, men også om hva som forstås som kulturelt riktig. Dette forskningsprosjektet adresserer et slikt kulturelt nivå med mål om å forstå bedre hvordan ulike brukere bærer allemannsretten moralsk. Det gjør forskerne gjennom kvalitative og etnografisk innrettede studier av det geografisk og historisk spesifikke ved måten allemannsretten praktiseres, og noen ganger blir omstridt. Med et slikt geografisk og historisk perspektiv, vier prosjektet oppmerksomhet til hvordan flora, fauna og økologier, lokalt hverdagsliv, politikk og næringsforhold virker inn på moralske utmarksdynamikker. Folks evne og vilje til å bruke allemannsretten på ansvarlige måter sees i lys av klimakrise og tap av naturmangfold, økt mobilitet, kommersialisering og ny teknologi som er med å endre landskapsbruken.
At forståelser av god landskapsbruk er i forandring, erfarer blant andre småbrukere i Reisadalen i Nord-Troms og naturguider i Lofoten, der våre hovedfeltarbeid foregår. Med sideblikk til Østmarka utenfor Oslo og til finske og islandske casestudier, spør vi hvordan det kulturelle grunnlaget for bruken av allemannsretten reforhandles og hva som står på spill for mennesker, flora og fauna i slike reforhandlinger. Underveis betrakter vi moralske utmarksdynamikker som del av landskapsansamling (jf. Tsing 2005) av mennesker og mere-enn-mennesker, hvorigjennom ulike interesser, egenskaper, kunnskaper og forståelser møtes og noen ganger omformes. Der allemannsretten er omstridt, er også naturen det. Det moralske grunnlaget for bruken av retten handler derfor også om folks kunnskap og opplevelse av eierskap til områder og ansvarsfølelse overfor natur. I prosjektet «Allemannsrettens omstridte natur» anerkjenner vi dette som et erfaringsbasert eierskap til miljø- og klimaspørsmål og understøtter det gjennom ulike aktiviteter, i lag med våre samarbeidspartnere.
Siste nytt
[Loading...]