Allemannsrettens omstridte natur: – Reforhandlinger av lokale sedvaner i lag med småbrukere i periferilandskap (LOCUS)
Allemannsretten blir stadig mer omstridt. Kanskje aller best kjent er ulike konflikter i strandsonene på Østlandet og Sørlandet. Imidlertid blir retten til fri ferdsel problematisert over det ganske land så vel som hos våre nordiske naboer. Småbrukere i norske periferilandskap erfarer at allemannsretten blir stadig vanskeligere å leve med – flere og flere gjør bruk av utmarka deres til stadig nye aktiviteter. Et tema som kommer til overflaten er pliktene som følger med allemannsretten, både overfor andre folk og i forhold til sårbar natur.
For å belyse allemannsrettens uklare pliktfundament, utforsker LOCUS-prosjektet lokale sedvaner, forstått som en uformell «juss» som angir «god skikk» for å utøve allemannsretten i et landskap. Lokale sedvaner avhenger av naturforhold, kultur, historie og mange andre særtrekk ved et landskap. I en omskiftelig verden der økt mobilitet, ny teknologi og stadige endringer i næringsliv og politikk forandrer landskapsbruken, vil lokale sedvaner bli utfordret og endre seg. At kollektive forståelser av god landskapsbruk er i forandring, erfarer blant andre småbrukere i Reisadalen i Nord-Troms, der vårt hovedfeltarbeid vil foregå. Med sideblikk til Østmarka utenfor Oslo og til finske og islandske casestudier, spør vi hvordan lokale sedvaner reforhandles og hva som står på spill for mennesker, flora og fauna. Underveis betrakter vi lokale sedvaner som en kollektiv «ansamling» av ulike kunnskaper og forståelser av natur som brytes og noen ganger forenes. Der Allemannsretten er omstridt, er også naturen det. Lokale sedvaner handler derfor også om «uformell» naturforvaltning og om folks kunnskap og eierskap til natur. I LOCUS-prosjektet anerkjenner vi dette som et erfaringsbasert eierskap til miljø- og klimaspørsmål som vi vil forsøke å understøtte gjennom ulike aktiviteter, i lag med våre samarbeidspartnere.
[Loading...]