Se uttalelsen i FriFagbevegelse.

Årets mellomoppgjør handlet både om pensjon og lønn. LO Stat, som forhandler på vegne av NTL, krevde pensjonsopptjening av all lønn, AFP-bestemmelser inn i tariffavtalen, sentrale generelle tillegg, likelønns- og lavtlønnstiltak og bedre begynnerlønn. Forhandlingsutvalget hadde ikke noen enkel oppgave. Staten ønsket at hele potten skulle gå til lokale forhandlinger og var motvillig til å gjøre justeringer for pensjon og AFP. Til slutt kom det et resultat som partene godtok, og streik var avverget.

NTL UiT Norges arktiske universitet organiserer godt over 700 medlemmer i alle stillingskoder og lønnskategorier.  Vi har gjennomgått forhandlingsresultatet og kommenterer ut fra vårt perspektiv. Vi er fornøyd med at de viktige pensjonskravene fikk gjennomslag, og for at stipendiatene fikk et økonomisk løft. Veldig bra. Utover det er det flere momenter vi er mindre fornøyd med.

Partene ble enige om at 40% skal avsettes til lokale forhandlinger. 60% av potten skal gis som prosentvise tillegg på lønnstrinna. Påslaget ble på 1,35% for de laveste og de øverste lønnstrinnene, mens de på midten (lønnstrinn 47-63, ca kr 428 000-564 000 kr) fikk 1,55%.  Generelt i staten er det slik at det er flest menn i de øverste og laveste lønnstrinnene, og flest kvinner på midten. Derfor kalles dette et løft for likelønn.

Ved UiT Norges arktiske universitet passer denne profilen dårlig. Her er kvinnene i flertall i alle lønnskategorier. Blant de laveste lønnede (under lønnstrinn 47) er over 70% kvinner[1]. En hovedårsak til dette er at UiT, i motsetning til alt for mange andre offentlige virksomheter, har valgt å ha egne ansatte renholdere i stedet for å sette renhold ut på anbud. Sammen med andre lavtlønte grupper som konsulenter og teknikere kommer de veldig dårlig ut av årets oppgjør.

Forhandlingsleder i LO Stat Egil Andre Aas har uttalt at «det er lenge siden sist vi klarte å sikre økt kjøpekraft til alle». Og det finnes en standardisert utregningsmodell som viser at alle i teorien har fått økt kjøpekraft i oppgjøret (i alle fall om man har fått og får «sin andel» i lokale forhandlinger).

Nå lever vi verken av prosenter eller lønnstrinn, uansett om det gir «økt kjøpekraft» eller ikke. Vi lever av kroner og ører på lønnskontoen, penger for å betale hverdagens utgifter: Brød, huslån og SFO. Når renholderen, konsulenten eller teknikeren i lønnstrinn 40 (386 000 kr) får 1,35% tillegg, så betyr det omtrent 5 000 kr mer å rutte med i året. Professoren eller direktøren i lønnstrinn 101 (ca 1,3 millioner) har fått en økning på 17 500 kr. Det har i flere år blitt gitt prosentvise tillegg på lønnstrinna. Bare de siste fire årene har lønnstrinn 101 økt i verdi med over 52 000 kr, mens lønnstrinn 40 har bare økt med ca 15 000 kr. Det blir stadig lengre mellom topp og bunn. De lavtlønte er helt avhengig av å bli prioritert og løftet på lokale lønnsforhandlinger - i skarp konkurranse med andre grupper som også trenger et løft.

Årets sentrale oppgjør har skapt en utfordrende situasjon foran høstens lokale forhandlinger ved UiT, både for arbeidsgiver og for tillitsvalgte fra alle organisasjoner. De lavtlønte får stadig mindre. Kanskje ikke i prosenter eller pro rata andel av lønnsmassen, men i kroner og øre på kontoen. Og det er tross alt det som teller i det daglige. Her må vi alle vise solidaritet og gi denne gruppa et skikkelig løft. Kanskje er det denne gruppa som burde få 17 500 i år i høst?

5. juni 2019

Styret NTL UiT Norges arktiske universitet

_{[1] Over 20% stilling, unntatt lærlinger, vitenskapelige assistenter, timelønte og bistillinger.}