Regjeringen skriver i forskningsmeldinga at finansieringen av universiteter og høyskoler må gjennomgås for å sikre økt kvalitet i forskning og utdanning. Det er bra. Finansieringssystemet for universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter må ses i sammenheng med de oppgavene disse institusjonene skal løse i samfunnet.

Da må institusjonene sikres gode utviklingsmuligheter på grunnlag av tilstrekkelige statlige basisbevilgninger. NTL krever at ordningen med at det resultatbaserte forskningstilskuddet fordeles etter en fastsatt pott for hele sektoren må opphøre.

Regjeringa legger opp til sterkere styring av forskningsmidler til elitemiljøer og de vil ha en klarere arbeidsdeling mellom institusjonene. Dette kan bare fungere hvis basisbevilgningene økes slik at alle som er ansatt i forskningsstillinger er sikret tilstrekkelig driftsstøtte til egen forskning. Hvis ikke kan utarme mange forskningsmiljøer. Når mange institusjoner konkurrerer om en bestemt pott penger, vil ”den enes brød kunne bli den annens død”. Systemet er bygd opp slik at suksess på en konkurransearena også styrker sjansen for å vinne på den neste (EU- og NFR-midler øker sjansen til å få bevilgninger over statsbudsjettet), vil konkurransemodellen drive frem en uheldig polarisering. De største institusjonene får en økende andel av de totale midlene, mens mindre institusjoner og miljøer i etableringsfasen kan bli systematiske ”tapere”.

Universitetenes ansvar for grunnforskningen kan bare ivaretas dersom det finnes en utstrakt forskningsfrihet, sikret gjennom uavhengig finansiering og ved at den enkelte forsker selv får bestemme problemstillingen.

NTL er skeptisk til forslaget om å ta i bruk EUs kategoriseringssystem for forskere.

Finansiering via konkurranse medfører i tillegg mye byråkrati for forskere og institusjoner. Søknads- og rapporteringsrutinene i forbindelse med konkurransebaserte tildelinger er svært arbeidskrevende og stjeler ressurser fra selve forskningen. De resultatbaserte inntektene bør bare fungere som en ekstra belønning for de som oppnår gode resultater innen for en faglig basert strategi, og må ikke ha et slikt omfang at de blir styrende for valget av strategi.

Regjeringen sier i forskningsmeldinga at de vil etablere en plan for reduksjon av midlertidighet og ved behov pålegge institusjonene å utarbeide handlingsplaner for reduksjon av midlertidighet. Dette er vi sjølsagt glad for, men vi har hørt det før og frykter at det ikke følges opp. Universitetene er storforbrukere av midlertidige tilsettinger, utover lovhjemlede stipendiat og Post.doc-stillinger. Dette gjelder både administrative, tekniske og vitenskapelige stillinger. Det er alt for mange som blir gående i årevis på kortvarige kontrakter, ofte knyttet til eksternt finansierte prosjekt.

Regjeringa foreslår å innføre en prøveordning med innstegsstillinger som kan gi fast tilsettingsforhold for vitenskapelig ansatte. NTL er usikker på hva dette betyr. Hvordan skal kandidatene rekrutteres og hva er lønns- og arbeidsbetingelsene? Vi trenger ikke en ny gruppe midlertidig ansatte.