Månen mørklegges 19. november

Fullmånen blir formørket og innhylles i skyggen fra jorda. Men ikke helt, da en liten skalk på rundt 3 prosent vil være synlig. Formørkelsen vises mot nord-vest fra klokka 8:18, og den er på sitt største klokka 10:03. Tre minutter senere forsvinner hele månen under horisonten, sett fra Tromsø. Lav måne gir gode fotomuligheter da man kan få med fjell og skyflekker i bildet.

Begivenheten denne gang er synlig over store deler av verden, inkludert Amerika, Australia og Øst-Asia. I Norge vises den best fra nordområdene, og hele formørkelsen er synlig fra Svalbard. Sett fra nordspissen av Finnmark vil man kunne se den formørkede månen skli sakte fram over havets rand før den stiger opp igjen - et spektakulært syn hvis man har fri sikt mot nord uten dis over havet. Lenger sør vil månen går ned i meget skrå vinkel, og fjell og andre hindringer gjør at måneskiven forsvinne mange minutter tidligere enn beregningene. Får vi klarvær vil starten av skuespillet fram mot maksimum være synlig for oss her i nord, ganske lavt over horisonten mot nord-vest. I Trondheim går månen ned kl. 8:55, lenger sør i landet er det lite å se.

Forekomst og forløp

En måneformørkelse er ikke spesielt sjelden. Den er et naturfenomen som vi alle kan få gleden av å oppleve gjentatte ganger, med jevne og ujevne mellomrom. Den 31. januar 2018 var sist gang vi hadde klarvær her nord. Neste totale måneformørkelse som kan sees fra det norske fastland er i 2025, men da blir heller ikke hele formørkelsen synlig. I Norge må vi vente til nyttårsaften 2028 før vi kan observere et helt forløp av en total måneformørkelse.

Det er noen viktige betingelser for at måneformørkelser skal inntref­fe. Sola, jorda og månen må stå på til­nærmet rett linje, med jorda i midten. Jorda belyses som kjent av sola og kaster samtidig en skygge etter seg. På de tidspunktene da fullmånen treffes nøyaktig av denne skyggen, inntrer formørkelsen og månen blir kledd i mørke. Den er synlig overalt på jorda der månen er over horisonten, i motsetning til en solformørkelse som bare er syn­lig innenfor et avgrenset område av jordas dagside der månens skygge pas­serer forbi.

En kuriositet ved fredagens formørkelse er at den kommer en uke før årets Black Friday, eller «svartfredag». Dette er en årlig handledag som finner sted dagen etter Thanksgiving i USA. Thanksgiving er den årlige høytidsdag som feires som takkefest for gode avlinger og andre av livets gaver. Black Friday den påfølgende dagen har tradisjonelt vært begynnelsen på julehandelen, og dette har nå spred seg til Norge.

En total måneformørkelse starter med at den ene siden av fullmånen begynner å mørkne gradvis før den glir inn i skyggen, og den buede formen til jordskyggen kan tydelig observeres. Her har vi ett av de tidligste bevisene på at jorda er rund, noe bl.a. den berømte matematikeren Pytagoras (ca. 500 f. Kr.) bemerket. Jordskyggen er ikke helt skarp, noe som både skyldes at jorda har atmosfære og at sola har en viss ut­strekning, - den er ikke et punkt.

Ved maksimum kan den formørkede delen av månen få et blodrød skjær eller bare bli mørkegrå.

Lysets hastighet

Måneformørkelser kan også skje andre steder i solsystemet vårt, og dette har hatt stor betydning for vitenskapen. Planeten Jupiter er den største planeten og har 4 store måner som er lett synlige i teleskop. Dermed blir det mange måneformørkelser. Den innerste månen heter Io, og har en omløpstid på bare 42,5 timer. Den snurrer rundt Jupiter omtrent i samme plan som Jupiter selv beveger seg rundt sola, noe som betyr at Io ofte formørkes av skyggen fra Jupiter. Den danske astronomen Ole Rømer studerte på 1600-tallet disse regelmessige formørkelsene. Han arbeidet med disse observasjonene ved observatoriet i Paris og oppdaget at tiden som gikk mellom formørkelsene ikke var konstant. Snarere varierte de med flere minutter avhengig av jordas avstand i forhold til Jupiter.  Siden han var ganske sikker på at omløpsperioden til Io faktisk ikke endret seg, utledet han at dette var en observasjonseffekt. 

Ole Rømers geniale hypotese var at effekten skyldtes at lyset beveger seg med en hastighet, og han beregnet ved bruk av geometri at lyset ville bruke ca. 22 minutter på å ferdes en distanse som tilsvarer diameteren på jordas bane rundt sola. Dette tilsvarer omtrent 220 000 km per sekund i moderne enheter, som er 26 prosent lavere enn den sanne verdien som vi i dag vet er 299 792,458 km per sekund, og regnes blant naturens viktige konstanter. Rømers teori var kontroversiell på den tiden han annonserte den, og den ble endelig bekreftet først to tiår senere. 

Columbus og krisesituasjoner

Det finnes mange eksempler på at måneformørkelser har spilt en viktig rolle i krigssituasjoner og andre tilspissede omstendigheter. Måneformørkelser i forbindelse med store slag kunne få innvirkning på kampånden hos krigerne. Eksempler på dette er den Peloponnesiske krig i Syracus i år 431 f. Kr., Konstantinopels fall i 1453 og general Lawrence og den arabiske seier over tyrkerne under 1. verdenskrig i 1917. Under alle disse slagene skapte måneformørkelser frykt og redsel. Den brøt med den vanlige harmoni på stjernehimmelen. Men for de som kunne forutsi formørkelsen var den bare en del av en større harmoni i naturen.

Columbus utnyttet også dette en gang. På sin fjerde reise til Amerika fikk han problemer med de markspiste skipene som lå dypere og dypere i sjøen. Han måtte dermed gjøre vendereis til Jamaica. Etter 6 måneder i havn, gjorde halve mannskapet mytteri, tok med seg det meste av maten og stjal kanoer fra indianerne. Indianerbefolkningen nektet nå å forsyne dem med mat, og Columbus og hans mannskap sultet. Fra en almanakk han hadde med seg, visste Columbus at det ville bli total måneformørkelse den 29. februar 1504. Tre dager før formørkelsen sendte han bud på indianerne og advarte dem med at gudene ville straffe dem for at de nektet å skaffe mat, og at et klart tegn på dette snart ville vise seg på himmelen. Dagen kom med klarvær, og månen kom fram som en blodrød kule. Dette skremte indianerne, og de bestemte seg for å ordne med den etterspurte maten. Fra da av fikk Columbus nok mat, helt til et redningsskip kom han til unnsetning. 

Columbus' kreative bruk av måneformørkelser har også gitt inspirasjon til litteraturen. I den kjente boka "Kong Salomos miner", som utkom i 1885, skildrer den britiske forfatteren Henry Rider Haggard hendelser som delvis er basert på egne opplevelser i Sør-Afrika. Her tolker en av hovedpersonene en måneformørkelse som et tegn på at hans innfødte tjener i virkeligheten er den lenge savnede konge for stammen som vokter diamantgruvene:

Månen svartner for øynene på dere, snart vil et ugjennomtrengelig mørke bre seg over landet. Dere spurte om et jærtegn, her har dere det. Bli svart, måne! Ta bort ditt rene og hellige lys, styrt de stolte hjerter i støvet, og spis opp jorda med skyggene dine ... 

Månen dør! Månen dør! Ropte Scragga vettskremt.

Fototips

Måneformørkelser kan enklest ses med det blotte øye, men bruk gjerne en prismekikkert. Et kamera med telelinse eller zoom, og et stativ, er alt du trenger om du vil ta gode bilder av det som skjer. Ekspone­ringstidene vil måtte varieres ganske mye, alt etter hvor mye av månen som er formørket. Er månen helt formørket, kan eksponeringstidene ligge rundt 1-4 sekunder. Den store utfordringen vil være å kunne fange inn den rødlige måneskiva med nordlys omkring. Meg bekjent har ingen klart dette til nå.

Les gjerne mer i Himmelkalenderen!