Du går ikke opp i vekt fordi du er inaktiv. Du blir inaktiv fordi du går opp i vekt.

To ferske studier fra Tromsøundersøkelsen viser at fysisk aktivitet ikke påvirker vektøkning. 

mann som sykler
Når våre studier, og mange andre studier, antyder at fysisk inaktivitet ikke påvirker vektøkning, må forklaringen på hvorfor befolkningen går opp i vekt være noe annet, mener Edvard Sagelv. Foto: Jonatan Ottesen

UiT Norges Arktiske Universitet har fulgt Tromsøværinger fra 1970-tallet og fram til i dag, og forskningen viser at de som forble fysisk aktive på jobb økte vekta like mye som de som ble mindre fysisk aktiv på jobb. Også ved fritidsaktivitet var det likt; de som var inaktive økte vekta like mye som de som var aktive i fritida. Derimot fant vi at vektoppgangen i befolkningen har ført til mindre fysisk aktivitet på fritiden. Personer som går opp i vekt sliter mer med å være fysisk aktive. I NRK-serien «Eit feitt liv» møter Ronny ulike forskere, helsepersonell og folk på gata med forskjellige meninger om vekt. En forklaring som går igjen er inaktivitet – både på jobb og i fritid – at dagens høyteknologiske samfunn gjør at vi er mindre aktive enn tidligere, særlig på jobb. Forskning viser at dette stemmer, vi er mindre fysisk aktive på jobb. Men det kan likevel ikke forklare den store vektøkningen i befolkningen.

Hvorfor øker vekten?

Når våre studier, og mange andre studier, antyder at fysisk inaktivitet ikke påvirker vektøkning, må forklaringen på hvorfor befolkningen går opp i vekt være noe annet. En av grunnene kan være en markant økning i energiinntak. I Europa, inkludert Norge, har gjennomsnittlig energiinntak i befolkningen økt med 500 kcal fra 1960 til 2011. 500 kcal tilsvarer en liten middag, eller en 100 grams sjokoladeplate, eller 10 epler.

Kan vi kompensere et økt matinntak med aktivitet? Joda, det er mulig, men kanskje ikke gjennomførbart for alle. For å kompensere for 500 kcal kan man gå i 150 minutter daglig, eller løpe hardt i 30 minutter hver dag. Dette er sju (!) ganger høyere aktivitetsnivå enn minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet, som er 150 minutter i uka. I vestlige land oppfyller 2 av 3 anbefalingene om 150 minutter i uka. For de som er aktive i 150 minutter i uka, er det realistisk å forvente at de skal gange det med 7? Enda verre, for de som ikke er aktive i 150 minutter, skal de først oppfylle anbefalingene og deretter gange det med 7?

Hvordan får vi bukt med vektøkningen?

Som Ronny ble fortalt i NRK-serien, over 50 prosent av Norges befolkning er overvektig eller fet, og vi kan stille oss spørsmål om det er mer normalt å være overvektig enn normalvektig. Normalt eller ikke; det kan være farlig; du lever kortere, du øker sjansen for en rekke livsstilsrelaterte sykdommer og du lever kanskje med mye stigma og skam over egen kropp. Til slutt, slik vi fant i vår studie, du blir også mindre aktiv av å bli tyngre.

Fedmeepidemien er en av de største truslene mot folkehelsa i vestlige land. Noe må gjøres for å unngå overbelastede helsetjenester i form av både arbeidskraft og økonomi.

Hva skal vi gjøre?

Vi bør alle være så aktive som mulig for å opprettholde normalt funksjonsnivå og livsglede, for å kunne være med venner, leke med barna og barnebarna, kunne gå på jobben og gjøre alle de fritidsaktiviteter som vi ønsker. En bonus er også at fysisk aktivitet gjør at du lever lengre, uavhengig av vektøkning, og du reduserer risiko for hjertesykdom, diabetes, noen krefttyper og mentale helseplager som depresjon og angst. Nå under covid-19 er dette muligens mer relevant enn noen gang tidligere. En nylig studie viste også at risikoen for å dø av Covid-19 er 150 prosent høyere om du ikke er fysisk aktiv (oppfylle anbefalingene på 150 minutter i uka).

Ligger nøkkelen til forebygging av vektøkning i tilgjengelighet?

Tilgjengeligheten og markedsføringen av energitett mat (mat med mye energi/kalorier per gram mat) er omfattende. I Norge kan du ikke nå kassen på matvarebutikken uten å kjempe deg gjennom hurtigmat, brus, potetgull, sjokolade og annet godteri. Det kreves stor motivasjon for å motstå fristelsene.

Vi styres av tilgjengelighet, og dermed er endring av tilgjengelighet muligens det mest effektive folkehelsetiltaket som finnes. Røykeloven begrenser tilgjengeligheten av tobakk, alkoholloven og vinmonopolet begrenser tilgangen på alkohol. Kanskje ligger nøkkelen til vektøkning i politikk om tilgjengelighet. Bør man begrense tilgjengeligheten av energitett mat, merke usunne varer eller ha en aggressiv prispolitikk, slik at det blir vanskeligere å gjøre dårlige valg og lettere å gjøre gode valg?

 

Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv
Publisert: 25.05.21 14:56 Oppdatert: 27.05.21 10:17
Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv
Innlegget er en del av UiT sitt Forskerhjørne, hvor forskere ved UiT formidler sin egen forskning.
Forskerhjørnet Helse og velferd Idrett og friluftsliv
Vi anbefaler