Kunstfagene er nøkkelen til fremtiden

I skolen er det særlig kunstfagene musikk, kunst og håndverk, dans og drama, som gir barn og unge muligheter til å skape selv.

Ved å prioritere kunstfagene i skolen og samfunnet investerer vi i fremtidens problemløsere, innovatører og kreative tenkere. Vi investerer i et samfunn som ikke bare er teknologisk avansert, men som kan møte framtidige utfordringer på en innovativ, etisk og kreativ måte.

Vi lever i en tid hvor kunstig intelligens (KI) og algoritmer er i ferd med å revolusjonere måten vi lever, jobber og kommuniserer på. Teknologien gir oss mange muligheter og utfører oppgaver raskere enn noe menneske. Men det er én ting KI ikke kan: å være genuint kreativ. Algoritmer kan etterligne kunst, skrive tekster og komponere musikk, men de kan ikke skape noe virkelig originalt. Kreativitet handler om å bryte mønstre, stille spørsmål og se nye forbindelser. Dette er en evne som er enestående for oss mennesker – og som må dyrkes og utvikles.

I møte med KI trenger vi kunstfaglige perspektiver mer enn noen gang. For at vi skal kunne møte fremtidens utfordringer, må vi sørge for at musikk, kunst og håndverk, men også dans og drama, som ikke er obligatoriske fag i skolen nå, får en sentral plass på alle trinn i dagens skole. Dessverre ser vi en tendens til at kunstfagene nedprioriteres til fordel for realfag og teknologi.

Dette er en kortsiktig tankegang som undervurderer kunstens egenverdi, til tross for at den løftes opp i opplæringens verdigrunnlag – kulturelle opplevelser som en egenverdi, slik det fremgår av paragraf 1.4 i opplæringsloven:

"Kreative og skapende evner bidrar til å berike samfunnet. Samarbeid inspirerer til nytenkning og entreprenørskap, slik at nye ideer kan omsettes til handling. Elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet, utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål."

I norsk lærerplanhistorie har kunstfagenes legitimitet hatt forankring i nytteverdi for læring i andre fag, blant annet at faget hadde gunstig virkning på elevens intellektuelle utvikling, på samarbeidsevne, motorikk eller for å skape variasjon og trivsel i skolehverdagen. Fagets legitimitet var fundert på en idé som viser til instrumentelle funksjoner, og er dermed brukt som et nyttig verktøy for å nå andre mål i læreprosesser. Uttrykket egenverdi viser derimot til faglig autonomi, hvor kulturelle og estetiske opplevelser er verdifulle i seg selv og framheves som en viktig kompetanse i den framtidige skolen.

Nevrobiologiske studier gir oss en forståelse av hvorfor kunstfagene er så viktige for læring og utvikling. Disse studiene viser at emosjonelle opplevelser forsterker kognitive prosesser og bidrar til varige minner ved å stimulere endringer i hjernen. Når vi opplever kunst – enten det er gjennom musikk, drama, dans eller visuell kunst – aktiveres hele kroppen og følelsene. Dette skaper en helhetlig læringsprosess som er både sanselig og taktil.

Flere internasjonale studier peker på at kunstfaglige læringsformer kan tilføre nye perspektiver og engasjere elevene på flere nivåer – intellektuelt, emosjonelt og kroppslig. Dette kan føre til økt mestringsfølelse, læringsglede og motivasjon.

Når elever og studenter deltar i slike læringsaktiviteter, stimuleres sanseapparatet. Dette kan skape rom for oppdagelser av nye og verdifulle idékombinasjoner – noe som er essensielt i en verden hvor KI og algoritmer stadig utfordrer oss til å tenke nytt.

KI og teknologi kan analysere data og utføre oppgaver, men mangler evnen til kreative problemløsninger og evnen til å føle, sanse og oppleve. Det er her vi mennesker har det unike potensialet, og det er dette potensialet kunstfagene hjelper oss til å utvikle.