Stortinget og fiskeripolitikken

Mens regjeringen og fiskeriministeren får mye oppmerksomhet i det daglige, er også Stortinget viktig i utviklingen av de offentlige rammebetingelsene for fiskeriene – lover og regler, finansielle ordninger og annet. At Stortinget er en viktig arena for fiskeripolikk er ikke noe nytt. Historikeren Vera Swach beskriver i havforskningens historie i Norge hvordan Stortinget mot slutten av 1800-tallet «... ble en viktig arena for fiskeriinteressene». Men en viktig forskjell på før og nå er at tidligere var det mange fiskere på Stortinget som naturlig engasjerte seg i fiskeripolitiske spørsmål. I dag er det ingen fiskere igjen på tinget, men det er fortsatt representanter som interesserer seg for dette og søker å påvirke fiskeri- og havbrukspolitikken.

Stortingets rolle

I et parlamentarisk system som det norske, er regjeringen avhengig av Stortingets tillit for å regjere. De folkevalgtes – Stortingets – rolle er å agere på grunnlag av forslag fra regjeringen om lover og regler, budsjetter og utvikling av politikk på ulike områder, herunder fiskeri og akvakultur. Stortinget fører også kontroll med forvaltningen, blant annet på grunnlag av vurderinger fra Riksrevisjonen.

I fiskeripolitikken er det kanskje særlig i rollen som lovgiver at Stortinget har vært en sentral arena. Sentrale lover som havressursloven, deltakerloven og fiskesalgslagsloven var gjenstand for omfattende debatter i Stortinget før de ble vedtatt. Et vedvarende tema er hvordan disse lovene gjennomføres i praksis ved et omfattende forskriftsverk som utformes i regjeringsapparatet, nå Nærings- og fiskeridepartementet.

Et viktig område for Stortingets innflytelse er når regjeringen fremmer forslag om ny politikk i Stortingsmeldinger. Debattene om disse får ofte mye oppmerksomhet slik vi har sett i forbindelse med de såkalte kvotemeldingene og i meldinger om akvakulturspørsmål.

Stortingsregjereri?

Tidvis oppstår det diskusjoner om ikke Stortinget går vel langt i å blande seg i detaljerte, tekniske spørsmål istedetfor å fokusere på de mer prinsipielle sidene av sakene. Blant annet nåværende regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har reist spørsmål om dette. Forsøk på «Stortingsregjereri» skjer også innen fiskeri og akvakultur. Et eksempel er kvotemeldingen i 2020, der Solberg-regjeringen ikke fikk til et bredt forlik  og stortingsbehandlingen resulterte i en rekke sprikende og uklare vedtak som ble vanskelige å følge opp. Dette var nok en viktig årsak til at Støre-regjeringen ved neste korsvei la fram en kvotemelding som langt på vei videreførte det etablerte kvotesystemet.

Hvis et flertall i Stortinget samler seg om nye prinsipper for politikk kan det føre til  viktige endringer i forslag fra regjeringen. Et eksempel på dette er havressursloven fra 2008, som innebar en betydelig vektlegging av miljøhensyn i ressursfovaltningen. Stortingsrepresentanter kan også ta egne  initiativer overfor regjeringen, gjennom representantspørsmål. I stortingssesjonene 2022–2023, 2023–2024 og 2024–2025 har det vært framsatt fjorten forslag knyttet til fiskeri- og havbruksnæringa. Forslagene har hatt utgangspunkt i spørsmål som er på den politiske dagsorden som for eksempel grunnrentebeskatningen i havbruk.

Andre saker

I tillegg til kvote- og havbruksmeldingene har også en rekke andre saker som berører fiskeriene vært gjenstand for behandling i Stortinget. Dette gjelder blant annet den såkalte naturmeldingen og forvaltningsplaner for havområdene. Dette er ikke direkte fiskeripolitiske saker, men har potensielt stor betydning for fiskeriforvaltningen og fiskeriene. Også klimaspørsmål kan nevnes her.

I slike spørsmål, der fiskeri og akvakultur vurderes i sammenheng med en rekke andre hensyn som har med forvaltningen av hav- og kystområder å gjøre, blir debattene i Stortinget gjerne preget av høystemte ytringer om helhetlige, integrerte og økosystembaserte tilnærminger, uten særlig forankring i de praktiske realitetene i fiskeriene og fiskeriforvaltningen står overfor.  

Ikke alle fiskeripolitiske spørsmål vekker særlig interesse i Stortinget. Et eksempel på dette er de viktige meldingene om internasjonalt fiskerisamarbeid som har kommet årlig siden 1995. Her har Stortinget sjelden noe vesentlig å tilføye.

Stortingsvalget 2025

En gjengs erfaring fra Stortingets agering i fiskeri- og akvakulturpolitikken er at ytterliggående synspunkter og utspill får mye oppmerksomhet i media. Men når det kommer til stykket er det de trauste, langsiktige standpunktene, der Stortinget har evnet å lage kompromisser som vinner frem og blir stående over tid. Valget i 2025 vil neppe bringe store endringer i så måte – fiskeri- og hvabrukspolitikken har knapt vært nevnt.