En felles fremtid for makrellen og kystnasjonene?

En illustrasjon av en fiskestim — Makrellbestander i Nordøst-Atlanteren er under betydelig press, det krever at det igangsettes nye tiltak, ifølge kronikkforfatterne. Foto: Mostphotos.com

Når temperaturene i havet stiger fører det til tydelige endringer under havoverflaten. Endringer som vi ikke kan se med det blotte øyet, men som likevel påvirker oss i stor grad. Forskning viser at klimaendringer har stor innvirkning på våre marine økosystemer, og medfører økt sårbarhet for det marine miljøet. Videre har forskere dokumentert at klimaendringer medfører en rekke konsekvenser for våre fiskebestander. Det er nå velkjent at utbredelsen av sentrale fiskebestander har flyttet seg mot polare strøk. Kombinasjonen av klimaendringer og overfiske har negative konsekvenser for både bestandene og de marine økosystemene.

Politiske gnisninger og overfiske

I Nordøst-Atlanteren, hjemmet til flere av våre fiskebestander, pågår det overfiske av regionens makrellbestand. Denne situasjonen har nå pågått i overkant av et tiår. Siden 2007 har det oppstått politiske gnisninger som har gjort at landene som fisker etter makrell ikke har klart å bli enige om kvotefordelinger for bestanden. En allerede betent situasjon kompliseres nå ytterligere av effektene av klimaendringene. Forskning viser at utbredelsen til makrellen har strukket seg mot Island. Bør Island få rett til en større del av kvoten når bestanden i økende grad befinner seg i deres havområder?

Kombinasjonen av klimaendringer og overfiske har negative konsekvenser for både bestandene og de marine økosystemene.

Det rettslige rammeverket som regulerer fisket i Nordøst-Atlanteren, gir per i dag ikke svar på hvordan kvoter skal fordeles når klimaendringer fører til at fisk endrer utbredelsesmønster. Den internasjonale havrettskonvensjonen er likevel tydelig i sin tale: Stater som fisker etter samme bestand må samarbeide for å forvalte disse ressursene. Når forskning viser at bestandsutbredelsen forskyves, må vi ta grep for å sikre bærekraftig utnyttelse i lys av de faktiske endringer. Dette for å sikre at vi ikke fortsetter å utsette bestandene for overfiske.

Har fått et dårlig rykte

Uenighetene knyttet til kvotefordelingen av makrellen får stadig internasjonal oppmerksomhet. Norge er et av landene som kritiseres for å ikke gjøre nok for å sikre en bærekraftig utnyttelse av bestanden. Siden 2010 har summen av landenes individuelle kvoter for makrell oversteget forskernes anbefalinger. Ifølge det Internasjonale Havforskningsrådet (ICES) har fangsten i denne perioden gjennomsnittlig oversteget rådene med 40 prosent. Dette til tross for at landene som fisker etter bestanden har de nødvendige kunnskaper om dens biologiske forhold.

Som følge av overfisket frarådes nå forbrukere i England å kjøpe makrell fisket i Nordøst-Atlanteren av organisasjonen Marine Conservation Society. Bestanden mistet også MSC-sertifiseringen i 2019. Makrellfisket i Nordøst-Atlanteren har med andre ord fått et dårlig internasjonalt rykte. Tilsvarende har to andre nøkkelbestander i Nordøst-Atlanteren, silden og kolmulen, også mistet MSC-sertifiseringen på grunn av manglende avtale om kvotefordeling mellom de deltakende fiskerinasjoner.

Samarbeidet knyttet til makrellen beskrives nå internasjonalt som dysfunksjonelt, et stempel vi mener at Norge som fiskerinasjon ikke bør være bekjent med.

Det regionale samarbeidet om delte fiskebestander mellom kystnasjonene i Nordøst-Atlanteren har forverret seg siden rundt 2005. Samarbeidet knyttet til makrellen beskrives nå internasjonalt som dysfunksjonelt, et stempel vi mener at Norge som fiskerinasjon ikke bør være bekjent med. Hvis landene som fisker i Nordøst-Atlanteren ikke klarer å bli enige om en rettferdig og bærekraftig fordeling av fiskebestandene taper vi alle på det.

Historien viser oss at bestander som blir overfisket over tid kan kollapse. Løsningen ligger imidlertid rett foran oss og synes åpenbar: Vi må nå endre måten vi samarbeider med våre naboland i nord for å sørge for en felles fremtid for makrellen og Norges makrellfiske, og vi må begynne å tenke langsiktig.

Behov for handlekraft

Storbritannia, Norge og andre nordiske land er de viktigste deltakerne i makrellfisket, og sto for mer enn 75 prosent av fangsten i 2023. Dette er demokratiske land som Norge generelt har et tett og godt samarbeid med. Vi mener derfor at utgangspunktet for å nå frem til en langsiktig og bærekraftig avtale er godt.

Norge er en stolt havnasjon. Med dette kommer det rettigheter og plikter i lys av havrettstraktaten. Sistnevnte pålegger oss å handle når fiskebestander trues av og utsettes for overfiske. Det er nå behov for politisk handlekraft, og det raskt. Vi mener at Norge bør gå i bresjen for å finne gode løsninger i en tid med raske endringer, og at nye avtaler for kvotefordeling i Nordøst-Atlanteren bør være en politisk prioritering i tiden som kommer.

Opprinnelig publisert i: Nordnorsk debatt