De årlige RS-virusepidemiene blant spedbarn kan unngås. Hvis myndighetene vil.

Inntil nylig fantes ingen gode forebyggende tiltak. Denne situasjonen er nå snudd.

gråtende barn som blir undersøkt med stetoskop
Blant barn i de første 12 levemåneder vil opptil 2 prosent bli så syke at de legges inn på sykehus. Foto: Andrey Popov / Mostphotos

Vinteren står for døren, og det er høysesong for luftveisinfeksjoner. RS-viruset er hovedårsaken til alvorlig luftveisinfeksjon hos små barn. Rundt 2 prosent av alle spedbarn med RS-virusinfeksjon blir innlagt på sykehus.

Til nå har vi ikke hatt vaksine eller andre effektive forebyggende tiltak mot RS-virusinfeksjoner. Det har nå endret seg, og norske helsemyndigheter må følge opp.

Barneavdelinger fylt opp til randen

RS-viruset er et smittsomt luftveisvirus. Innen toårsalderen er ni av ti barn blitt smittet. Mange blir lett forkjølet, andre får kraftig hoste og nesetetthet.

Blant barn i de første 12 levemåneder (spedbarn) vil opptil 2 prosent bli så syke at de legges inn på sykehus. RS-viruset har da oftest gitt en betennelse i nedre luftveier. Barna hoster kraftig og strever med å puste. De aller minste barna klarer ikke lenger å spise.

Innlagte barn får oksygen, pustestøtte og sondeernæring. Under årlige RS-virusepidemier er norske barneavdelinger fylt opp til randen. For foreldrene er det svært belastende å se at deres små barn sliter med å puste.

Får tilført antistoffer

Inntil nylig fantes ingen gode forebyggende tiltak mot RS-virusinfeksjoner hos spedbarn. Denne situasjonen er nå snudd.

Man har lenge visst at hvis barna har beskyttende antistoffer mot RS-viruset, så er det mindre risiko for sykdom. En vaksine til de minste spedbarna har imidlertid vist seg vanskelig å lage.

En ny forebyggende strategi er at barna passivt får tilført antistoffer. Dette kan gjøres på to måter.

Man kan enten gi en vaksine til mor under siste del av svangerskapet. Da vil moren produsere antistoffer som overføres via morkaken til fosteret. Det nyfødte barnet er dermed født med en beskyttelse mot RS-virusinfeksjoner. En ny RS-virus vaksine til gravide gir opptil 70 prosent beskyttelse mot RS-virusinfeksjon for barnet i de første seks levemåneder.

Alternativt kan man gi det nyfødte barnet en sprøyte i låret med beskyttende antistoffer, gjerne før hjemreise fra barselavdelingen. Et nytt antistoffpreparat har vist fra 75 til 90 prosents beskyttelse mot RS-virusinfeksjoner i første seks levemåneder.

I Spania startet man å tilby en antistoffsprøyte i låret til alle nyfødte høsten 2023. Man så en 90 prosents reduksjon i antall innleggelser på sykehus av spedbarn med alvorlige nedre luftveisinfeksjoner forårsaket av RS-virus.

En rekke land har fulgt etter. Det er ulikt om landene kun velger å tilby vaksine til gravide, antistoffer til det nyfødte barnet eller en strategi der man kombinerer begge disse forebyggende tilnærmingene. I dag tilbys forebyggende behandling mot RS-virusinfeksjoner til alle nyfødte blant annet i Frankrike, Belgia, Tyskland, Sveits og Finland.

Strategi må på plass

Hva med Norge? Her går det sakte!

Våren 2023 ble de første søknadene om innføring av forebyggende behandling mot RS-virusinfeksjoner til alle spedbarn sendt til Folkehelseinstituttet og det nyopprettede Direktoratet for medisinske produkter, som skal sikre «rask tilgang til effektive legemidler».

Halvannet år senere vurderer de fortsatt hvordan en forebyggende strategi skal organiseres og finansieres.

Tilsvarende vurderinger er ferdigstilt i et helt annet tempo i en rekke andre europeiske land. Tall fra utlandet om helseeffekt er overbevisende. Innføring av en helhetlig nasjonal strategi for forebygging av RS-virusinfeksjoner hos spedbarn må derfor på plass snarest.

På den måten kan vi spare barn for lidelse samt unngå overfylte barneavdelinger. Beregninger tyder på at dette også er kostnadsbesparende for samfunnet.

Opprinnelig publisert i: Aftenposten debatt
Portrettbilde av Klingenberg, Claus Andreas
Klingenberg, Claus Andreas claus.klingenberg@uit.no Professor
Publisert: 31.10.24 13:16 Oppdatert: 31.10.24 13:43
Opprinnelig publisert i Aftenposten debatt
Innlegget er en del av UiT sitt Forskerhjørne, hvor forskere ved UiT formidler sin egen forskning.
Forskerhjørnet Helse og velferd
Vi anbefaler