Havåret 2024 – travelt på Stortinget

Det ligger an til et travelt havår. Dels skal ulike internasjonale ambisjoner gjennomføres på nasjonalt nivå, dels skjer det en videre utvikling av etablert politikk. Ikke minst får Stortinget mye å bestille i 2024.

Full stortingssal
Forslag om tiltredelse til internasjonale avtaler, nye lover og en rekke stortingsmeldinger skal behandles. Dette vil kreve innsikt i de enkelte sakene, men også oversikt over summen av alle forpliktelser, lover og regler, samt ambisjoner man ønsker å realisere, skriver artikkelforfatteren. Foto: Peter Mydske / Stortinget

Den viktigste internasjonale hendelsen på dette feltet i 2023 var at havrettskonvensjonen – havenes internasjonale grunnlov – fikk et tillegg som utdyper konvensjonens regler. Fra før har vi slike gjennomføringsavtaler for dyphavsmineraler og fiskerier, mens i fjor kom det også en avtale for bevaring og bruk av biologisk mangfold utenfor nasjonal jurisdiksjon. En annen nylig internasjonal avtale gjelder begrensning av subsidier som bidrar til ulovlig fiske. Her pågår videre forhandlinger om å utvide avtalen til å omfatte også subsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske.

I tillegg til slike avtaler med folkerettslige forpliktelser for statene, har vi også fått en rekke politiske viljeserklæringer. Mest relevant er FN sine bærekraftmål, et globalt rammeverk for biodiversitet og FN sitt tiår for havforskning. Disse innebærer ikke rettslige forpliktelser, men kan likevel ha betydning for den praktiske havforvaltningen på nasjonalt nivå. Det kan også nevnes at det under klimakonvensjonen nå er egne havmøter, noe som bidrar til å sette søkelys på fiskeriene sin klimapåvirkning.

Nasjonal oppfølging

I år og neste år vil den nasjonale oppfølgingen av disse ambisjonene stå sentralt. For det første skal avtalen om marint biologisk mangfold utenfor nasjonal jurisdiksjon ratifiseres. Dette kan innebære endringer i eksisterende norsk lovverk og krever Stortinget sin tilslutning. Det samme gjelder avtalen om fiskerisubsidier og en eventuell utvidelse av denne. Disse avtalene inneholder rettslige forpliktelser og krever grundige utredninger i egne proposisjoner i forbindelse med stortingsbehandlingen. Det globale rammeverket for biodiversitet (“naturavtalen”) er ikke en rettslig bindende avtale. Den inneholder ikke slike forpliktelser, men angir globale mål for bevaring og bruk av natur. Her vil det komme en stortingsmelding om oppfølgingen i Norge.

I tillegg til dette kommer det også forslag til ny lov om marint vern som en oppfølging av stortingsmeldingen om marin bevaring fra 2021. Hovedsaken her er å få på plass en lovhjemmel for å etablere marine verneområder også utenfor territorialgrensen som går ved 12 nautiske mil.

Forslaget vil mest sannsynlig komme på høring i vår og vil i så fall kunne bli behandlet i Stortinget neste år. I forbindelse med stortingsmeldingen om mineralvirksomhet på havbunnen har Stortinget dessuten nylig fastslått at nye planer skal godkjennes der. I tillegg er Stortingets behandling av «kvotemeldingen» i gang – her skal vedtak foreligge før sommeren. Meldingen handler hovedsakelig om fiskekvoter, mens klimatiltak for fiskeflåten bare er kort omtalt over et par sider.

Det kommer også en ny runde med forvaltningsplaner for havområdene, som vanlig i form av en stortingsmelding. Siden den første planen kom i 2006 har ordningen med forvaltningsplaner utviklet seg mye, blant annet med et mer omfattende kunnskapsgrunnlag. Sentralt nå står en oppdatering av de såkalte “sårbare og verdifulle områdene” som planene identifiserer. I tillegg kommer det også en nyordning i form av marine næringsplaner, noe som er en oppfølging av regjeringens tiltredelseserklæring fra 2021.

Et interessant spørsmål her er hvordan forvaltningsplaner og næringsplaner skal forholde seg til hverandre. Den sedvanlige stortingsmeldingen om internasjonale fiskeriavtaler kommer også på vårparten – for 30. gang. Her redegjør Nærings- og fiskeridepartementet for Norges internasjonale fiskerisamarbeid og hvordan dette fungerer. Dette er en omfattende sak – vi har et 20-talls internasjonale forhandlinger årlig – og Stortinget skal være informert og ha mening om disse.

Et travelt år for Stortinget

I et slikt perspektiv er det viktig å skille klart mellom det å ha klare mål for hva man ønsker å oppnå, det å etablere egnede tiltak for å nå disse målene, og om man faktisk oppnår det man ønsker. Men veien fra ambisjoner til resultater er vanskelig.

Gjennomgangen over viser at 2024 blir et travelt havår, spesielt for Stortinget. Forslag om tiltredelse til internasjonale avtaler, nye lover og en rekke stortingsmeldinger skal behandles. Dette vil kreve innsikt i de enkelte sakene, men også oversikt over summen av alle forpliktelser, lover og regler, samt ambisjoner man ønsker å realisere.

En erfaring er at Stortinget kan henfalle til små ting og se bort fra prinsipper og lange linjer, slik behandlingen av den forrige kvotemeldingen viste. Et annet aspekt er at symbolpolitikk og forveksling av mål og midler tar overhånd, slik vi har sett i behandlingen av spørsmål rundt marin bevaring.

Opprinnelig publisert i Framsenteret
Portrettbilde av Hoel, Alf Håkon
Hoel, Alf Håkon alf.hakon.hoel@uit.no Professor
Publisert: 11.02.24 10:35 Oppdatert: 11.02.24 13:43
Opprinnelig publisert i Framsenteret
Innlegget er en del av UiT sitt Forskerhjørne, hvor forskere ved UiT formidler sin egen forskning.
Forskerhjørnet Arktis Hav
Vi anbefaler