Klimaendringene i polarområdene har dramatiske globale konsekvenser

På invitasjon fra president Emmanuel Macron var verdens fremste polarforskere samlet i Paris siste uke. Budskapet er utvetydig: Klimaendringene i polarområdene har dramatiske globale konsekvenser, og mer er i vente.

Bilde av isflak tatt fra skip
Havisen i Arktis smelter. Det er en direkte sammenheng mellom globale utslipp av CO2 og tap av havis, påpekes det i dette innlegget som først sto på trykk i Aftenposten sist uke. Foto: Jørn Berger Nyvoll

Isbreer som smelter er den viktigste kilden til at havet stiger. To-tre millioner mennesker blir rammet av oversvømmelser for hver cm havet stiger. Økt havnivå fører også til inntrenging av saltvann i grunnvannet, tap av jordbruksareal, økt forurensning og redusert vannkvalitet. Jokeren i hvor mye havet kommer til å stige ligger i Antarktis og på Grønland, og kunnskapshullene er spesielt store i Antarktis.

Havisen i Arktis smelter. Det er en direkte sammenheng mellom globale utslipp av CO2 og tap av havis. Når en hvit overflate erstattes av en mørk, vil mer solenergi bli tatt opp ved jordoverflaten og forsterke global oppvarming.

Vær- og klima langt utenfor Arktis blir påvirket av at havisen smelter. Det er en sammenheng mellom klimaendringene i Arktis og monsunen. Isbjørnen går en vanskelig tid i møte. Mer varmekjære arter invaderer Arktis og kan fortrenge dem som er der. Vi har ikke god nok forståelse av hvordan endrede lysforhold påvirker oppblomstring og biologisk aktivitet. Mindre havis kan gi økt biologisk aktivitet og økt CO2 opptak, men også et surere hav.

Forskere som studerer klimaendringer i Himalaya, fortalte om isbreer som trekker seg raskt tilbake. Området mangler lange overvåkingsserier og det begrenser presisjonen på hva vi har i vente. Antagelsen er at Himalaya mister 50 prosent av sine ismasser innen 2100 dersom temperaturen stiger med 2 grader. På veien dit vil regionen rammes av at isbreer som har fungert som naturlige demninger plutselig gir etter. Enorme vannmasser frigjøres og blir livstruende for samfunn i dalfører. En annen konsekvens er at mindre ferskvann blir tilgjengelig for jordbruk.

Frosset jordsmonn inneholder drivhusgasser som frigis når jorda tiner. I tillegg til å forsterke utslippene av klimagasser, fører tining av permafrost til ustabile grunnforhold. Eksisterende infrastruktur kollapser. Etablering av ny infrastruktur koster mer. Større vannmetning i skrinne arktiske jordsmonn øker frekvensen av jordskred. En synlig effekt av tinende permafrost er økningen av skogbranner i Sibir, Canada og Alaska. Som i sin tur slipper ut enorme mengder av drivhusgasser.

Forskerne understreket viktigheten av å involvere folk som bor i berørte områder, spesielt urbefolkningen. Siden polar- og fjellområder er utilgjengelige, er satellittdata ofte eneste muligheten til å skaffe data fra store områder. Videre vil autonome sensorer samle enorme mengder data og bidra til et lavt miljømessig fotavtrykk. Forskerne bekymrer seg imidlertid over at data fra Russland mangler.

Klimaendringene er globale, men polarområdene spiller en kritisk rolle som må reflekteres i politiske initiativ og prosesser slik som FNs klimatoppmøter. Med bakgrunn i dagens kunnskap og alvor i situasjonen slår verdens polarforskere alarm.

Av Camilla Brekke, direktør Norsk Polarinstitutt

Jan-Gunnar Winther, prorektor UiT Norges arktiske universitet 

Roar Skålin, direktør Meteorologisk institutt

Opprinnelig publisert i Aftenposten
Portrettbilde av Winther, Jan-Gunnar
Winther, Jan-Gunnar jan-gunnar.winther@uit.no
Portrettbilde av  Camilla Brekke
Camilla Brekke direktør, Norsk Polarinstitutt
Publisert: 20.11.23 12:04 Oppdatert: 20.11.23 12:32
Opprinnelig publisert i Aftenposten
Innlegget er en del av UiT sitt Forskerhjørne, hvor forskere ved UiT formidler sin egen forskning.
Forskerhjørnet Arktis Klima
Vi anbefaler