Sol og måne møtes 25. oktober
Tirsdag 25. oktober inntreffer en astronomisk begivenhet: sol og måne møtes på himmelen midt på dagen.
Dermed oppstår det en solformørkelse, noe som helt enkelt forklares med at månen skygger for sola. Månen vil delvis skli inn over solskiven, og det vi da kan se fra jorda er avhengig av hvor på jorda vi er. Jo lenger nord og øst du befinner deg, desto mer er det å se av denne formørkelsen. I Tromsø forsvinner 56 prosent av sola, i Trondheim 43 prosent og i Oslo 39 prosent. Kirkenes og Vadsø er helt oppe i 63 prosent. Formørkelsen er den største siden mars 2015 som var total på Svalbard (100 prosent), og rundt 90 prosent fra fastlands Norge. Sola vil ved årets formørkelse stå lavt i sør noe som kan gi muligheter for fine fotomotiver med både fjell og litt skyer i forgrunnen.
Benytt sjansen!
Solformørkelsen denne gangen opptrer på et veldig gunstig tidspunkt, mellom klokka 11 og 13. Den er maksimal litt over klokka 12. Så hvis været blir bra, er det vel verd å benytte sjansen til å se dette naturfenomenet. Skoler kan forberede elevene til en spesiell naturfagstime. Forhåpentligvis har noen solformørkelsesbriller liggende siden forrige solformørkelse for å beskytte øynene. Barn bør ha tilsyn av voksne. Vi kjenner til at dette fenomenet kan gjøre stort inntrykk på nysgjerrige barn som blir fascinert av både stjerner og fysikk. Formørkelsen kan også observeres gjennom tynne skyer, noe som av og til gjør brillene unødvendig. Sola er ikke farligere under en formørkelse enn ellers. Ved tykke skyer vil det uansett bli mulig å se formørkelsen via nettet.
Vi vil nok ikke oppleve at naturen mørkner merkbart under årets solformørkelse, siden en betydelig del av sola vil være synlig ved månen. Neste delvise solformørkelse vi kan se fra Norge er 29. mars 2025 (30–40 prosent), og neste totale solformørkelse i våre nærområder blir over Grønland, Island og Spania den 12. august 2026.
Formørkelsesvariable stjerner
Fenomenet med formørkelser er også oppdaget innen andre områder i astronomien. For lenge siden la astronomene merke til at noen av stjernene vi ser om natta også kunne bli delvis formørket og endre sitt lys. Slike stjerner ble kalt variable stjerner. Spesielt stjernen Algol i stjernebildet Perseus ble vesentlig svakere med en fast periode på litt under tre dager. I dag vet vi at Algol er en dobbeltstjerne der en sterk stjerne har en svakere stjerne som kretser rundt ganske nær. Når den svake stjerna passerer foran den sterke stjerna, faller lysstyrken i rundt ti timer.
Den norske amatørastronomen Sigurd Einbu (1866–1946) er kjent for å ha kartlagt og utforsket over 100 variable stjerner. Einbu var lærer, organist, småbruker og forfatter og bygde sitt stjerneobservatorium på Dombås, hvor han systematisk observerte variable stjerner i nesten 40 år, og publiserte resultatene i vitenskapelige tidsskrifter. Dette imponerte fagmiljøet ved Universitetet i Oslo så mye at Stortinget tildelte han stipend som statslønnet astronom. Einbu gjorde mye for å skape interesse for stjernehimmelen og spre kunnskap i astronomi. I dag er det registrert tusenvis av lysvariable stjerner som deles inn i flere ulike typer.
Astronomiske observatorier
Vår måne kan under sin bevegelse over stjernehimmelen også formørke planeter og andre stjerner enn sola. Slike fenomener kalles okkultasjoner. Universitet i Tromsø bygget for flere år siden et stjerneobservatorium i Skibotndalen, og dette ble i begynnelsen brukt til å studere okkultasjoner av stjerner. Størrelsen på en del kjempestjerner kunne beregnes, selv om den var så liten som en 20 kroners mynt omtrent 4000 km borte. Metoden ble også testet for å studere tette dobbeltstjerner, såkalte kontaktbinære stjerner.
Nå er mye av den optiske del av den astronomiske forskning i Norge flyttet til det Nordiske Teleskopet, som ble bygget som et felles nordisk prosjekt på øya La Palma. Denne øya har fjell over 2000 meter, omtrent samme høyde som Galdhøpiggen. Stedet som tilhører Kanariøyenene har veldig gode observasjonsforhold og er blitt et europeisk senter for store teleskoper.
PS: Du kan se direktesending av formørkelsen fra nettstedet timeanddate.no: LIVE Stream: Partial Solar Eclipse October 25, 2022 (timeanddate.com)
Les mer i Himmelkalenderen: Delvis solformørkelse 25. oktober 2022 – Himmelkalenderen
-
Fiskeri- og havbruksvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Fiskeri- og havbruksvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Akvamedisin - master
Varighet: 5 År -
Bioteknologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Arkeologi - master
Varighet: 2 År -
Geosciences - master
Varighet: 2 År -
Biology - master
Varighet: 2 År -
Physics - master
Varighet: 2 År -
Mathematical Sciences - master
Varighet: 2 År -
Biomedicine - master
Varighet: 2 År -
Molecular Sciences - master
Varighet: 2 År -
Biologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Medisin profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Informatikk, datamaskinsystemer - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Geologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Biomedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Kjemi - bachelor
Varighet: 3 År -
Matematikk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Ergoterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Radiografi - bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Romfysikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Klima og miljøovervåkning, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Bærekraftig teknologi, ingeniør - bachelor
Varighet: 3 År -
Odontologi - master
Varighet: 5 År -
Anvendt fysikk og matematikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13 - årsstudium (deltid)
Varighet: 2 År -
Internasjonal beredskap - bachelor (samlingsbasert)
Varighet: 3 År -
Ernæring - bachelor
Varighet: 3 År -
Marine Biotechnology - master
Varighet: 2 År -
Ph.d.-program i naturvitenskap
Varighet: 3 År -
PhD Programme in Natural Science
Varighet: 3 År -
PhD Programme in Science
Varighet: 3 År -
Lektor i realfag trinn 8-13 - master
Varighet: 5 År -
Kunstig intelligens, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Fysikk og matematikk - bachelor
Varighet: 3 År -
Nautikk - bachelor
Varighet: 3 År -
Medisin profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År -
Havteknologi, ingeniør - bachelor (ordinær, y-vei)
Varighet: 3 År -
Informatikk, datafag - bachelor
Varighet: 3 År -
Computer Science - master
Varighet: 2 År -
Fornybar energi, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År