Apekopper: hva er det, og er det farlig?

Menneskeheten har kjent koppervirus-sykdommer i minst tre tusen år. Det tradisjonelle kopperviruset smittet lett og ga alvorlige og ofte dødelige infeksjoner. Sykdommen ble gradvis vaksinert bort med å bruke smitte fra kyr; kukopper, og i 1975 ble en tre år gammel gutt fra India den siste som har blitt smittet med vanlig kopper etter en intens vaksinekampanje. Verdens Helseorganisasjon (WHO) erklærte i 1980 klassisk kopper utryddet som sykdom hos mennesker.

I de senere dagene har et nytt koppervirus dominert mediebildet, nemlig koppevirus fra aper, såkalt apekopper. Dette viruset ble første gang påvist av den danske virologen Preben von Magnus i 1958. Han fant viruset i syke aper som var fanget i Malaysia og deretter transportert til dyrehagen i København. Det første dokumenterte tilfelle av apekopper-sykdom i mennesker skjedde i 1970. En ni år gammel gutt i tidligere Zaire, nå Den Demokratiske Republikken Congo, ble syk av viruset. I 1986 ble over 400 tilfeller av humane apekopper-infeksjoner, i all hovedsak i Congo og Nigeria, rapportert til WHO. Dødsraten ble rapportertberegnet til å være hele 10%.

Navnet apekopper ble hengende igjen, selv om svært mange andre dyr kunne bli bærer og kan smitte viruset til mennesker. Et større utbrudd av apekopper skjedde i USA i 2003, smittekilden var præriehunder - egentlig et jordekorn som lever i huler i bakken. Senere er viruset funnet i både ekorn, mus og rotter, så navnet «apekopper» er mere av historisk verdi.

Kan mennesker dø av apekopper?

Årets utbrudd gir grunn til ettertanke, vi sluttet å vaksinere mot tradisjonell koppersykdom i 1976, så alle født etter dette er uten en mulig delvis beskyttelse mot også apekopper. Men det er ikke grunn til panikk. Apekopperviruset gir en forholdsvis mild sykdom, og smittes oftest med fysisk nærkontakt, gjerne direkte hudkontakt, med allerede syk person. Vi er heller ikke kjent med at viruset har funnet flere nye animalske reservoarer; det vil si dyr som vi omgås med daglig, som igjen kan medføre økt smitte. Ved et apekopper-utbrudd med 282 pasienter i Zaire i perioden 1980-1985, ble det registrert en dødelighet på 11% blant de som ikke var vaksinert mot vanlig kopper, men ingen døde blant de vaksinerte. 

En bør også ta i betraktning at flere av de som døde med apekopper, hadde andre infeksjonstilstander, som for eksempel kronisk malaria eller andre alvorlige sykdommer. Andre vitenskapelige arbeider har beregnet dødeligheten i mere industrialiserte land til å være nærmere 3 % av de som ble smittet. 

Hvordan smittes apekopper til mennesker?

I Afrika er en betydelig prosent av menneskene smittet fra dyr som aper og andre tropiske dyr som ikke finnes i Europa. Smitteforløpet de siste ukene i Europa, viser en tydelig person- til person-smitte; individer som er blitt smittet har hatt en nær kontakt; gjerne direkte fysisk hudkontakt, med en annen smittet person.

Centers for Diseases Control and Prevention i USA, sier klart at en ikke anser apekopper-virus som en seksuelt overførbar sykdom. Luftbårne smitte kan forekomme tidlig i sykdomsforløpet om det nyses eller hostes av en smittet i ens umiddelbare nærhet.

Apekoppersykdom har sannsynligvis vært endemisk; konstant til stede, i flere aper, gnagere, og andre dyr i store områder i Sentral Afrika. Flest humane tilfeller av apekopper infeksjon er rapportert fra Vestkysten; Liberia, Elfenben kysten, Sierra Leone, men også i tidligere Congo samt Nigeria.

Vil vi kunne få en global pandemi lik Covid-19 med apekoppervirus, Norge inkludert?

Per 2. juni 2022 er det 321 konfirmerte tilfeller av apekoppervirus-infeksjoner i Europa, fordelt på 13 land, samt mere enn 1400 smittede og 63 døde totalt i verden. Dominerende land i EU er Spania med 120 og Portugal med 96 tilfeller. Tallene er sannsynligvis adskillig høyere; sykdommen er mild og ligner på vannkopper, noe som får mange til ikke å oppsøke lege.

Norge har per 2. juni rapportert om 2 tilfeller, men det er ikke usannsynlig at det vil finnes flere smittede i disse personenes omgangskrets. Det er for tidlig å konkludere om vi vil få et større utbrudd, men om antall smittede øker, burde det absolutt burde være mulig å kontrollere et slikt utbrudd hvor de kliniske symptomene er karakteristiske, og smittemulighetene begrenset.

Apekoppervirus smitter i all hovedsak ved direkte fysisk hudkontakt og i langt mindre grad gjennom aerosoler i luft som var tilfelle for Covid-19. Norge har et beredskapslager med vaksine mot tradisjonell human koppersykdom, som også gir god beskyttelse mot apekopper. Må norsk personell reise til områder med apekoppersmitte, kan de bli vaksinert. Blir det betydelig smitte av apekopper, vil en vaksinering av utsatte grupper kunne gjennomføres. WHO har også slike kriselagre med koppervaksine.

En verdensomspennende pandemi med apekopper, er derfor lite sannsynlig.