Fødsel og amming kan påvirke kroppens forsvar mot brystkreft

I forbindelse med sin phd-grad ved UiT har Endre Gabrielsen, spesialist i onkologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), forsket på sammenhengen mellom amming og fødsel og brystkreft. Det er gjort blant annet ved hjelp av data fra Tromsø-undersøkelsen.

Undersøkelsen er den eldste og også den mest omfattende befolkningsundersøkelsen innen helse i Norge, og der over 45.000 personer deltatt siden starten tilbake i 1974.

Gransket svulstvev

I studien gransket forskere fra både UiT og Universitetssykehuset Nord-Norge svulstvev fra 425 kvinner som hadde deltatt i Tromsøundersøkelsen, og som mellom 1978 og 2012 fikk påvist brystkreft.

Studien er tilgjengelig i ESMO Open

Forskerne koblet opplysninger om kvinnenes fødsler og amming med mengden immunceller i svulstvevet hos den enkelte. Denne typen celler kalles lymfocytter og er en del av kroppens forsvar. Når de finnes i vevet rundt kreftcellene, kan det være et tegn på at immunforsvaret reagerer på kreften.

Flere immunceller hos de som hadde født

Av kvinnene i studien hadde 84 hormonreseptornegativ brystkreft. Det er en type brystkreft som ikke stimuleres til vekst av hormonene østrogen eller progesteron. Kreftformen er samtidig ofte aggressiv og rammer oftere yngre kvinner.

I denne gruppen hadde kvinner som hadde født barn, flere immunceller rundt kreftcellene enn kvinner som ikke hadde født. Lengre samlet ammetid var også forbundet med flere immunceller. Det samme gjaldt høyere alder ved første fødsel.

For mange av kvinnene lå fødslene flere tiår tilbake i tid.

Hang sammen med bedre overlevelse

Blant kvinnene med denne typen brystkreft var mye immunceller også forbundet med bedret mulighet for overlevelse. Den beregnede relative risikoen for å dø av brystkreften i oppfølgingstiden var 68 prosent lavere i gruppen med mye immunceller enn i gruppen med lite immunceller.

Tallet beskriver forskjellen mellom gruppene med mye og lite immunceller, og betyr ikke at fødsler eller amming i seg selv reduserte dødsrisikoen med 68 prosent.

Forskerne fant ikke tilsvarende sammenhenger ved hormonreseptorpositiv brystkreft, der østrogen eller progesteron kan få kreftcellene til å vokse.

Kan gi ny forståelse

En mulig forklaring på forskjellene er at svangerskap og amming etterlater langvarige endringer i immunforsvaret i brystet, noe som kan påvirke hvordan kroppen reagerer dersom kreft oppstår senere.

Studien påviser altså sammenhenger, men det kan ikke fastslås at fødsler eller amming førte til bedre overlevelse. Forskerne understreker da også at resultatene må bekreftes i flere og større studier. Samtidig kan funnene på sikt bidra til å forklare hvordan fødsler og amming påvirker immunforsvaret i brystet, og hva slags betydning dette kan ha for utvikling av kreftsykdom.

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 12.11.26 12:57 Oppdatert: 13.11.26 11:14

Helse og velferd