Bred mobilisering for nytt nasjonalt senter

– Vi ser bredden og kompleksiteten som ligger i det å få dette til, sa viserektor Jonas Stein da han sammen med prosjektleder, førsteamanuensis Ketil Zachariassen rundet av to dager med oppstart- og dialogseminar ved UiT i Narvik onsdag.

Der møttes et hundretalls inviterte fra blant annet Sametinget kvenske/norskfinske og skogfinske organisasjoner, samt institusjoner som museer, språksenter og kulturinstitusjoner, til en første runde med dialog knyttet til utredningsarbeidet.

– Vet det blir krevende

Zachariassen var like tydelig på utfordringene, men også på at arbeidet skal forankres i de forskjellige kompetansemiljøene:

– Vi vet at det kommer til å bli krevende, vi favner mange miljøer med mange ønsker og behov, men vi skal alle gå samme vei.

Oppdraget med å utrede et nasjonalt senter kom til UiT fra Kunnskapsdepartementet i vinter. UiT skal både greie ut organiseringen av et senter – og foreslå oppgaver innen forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid for senteret.

– Det er en kunnskapsmangel ute i samfunnet knyttet til fornorskningspolitikken og uretten som er begått, en mangel som gjør at vi må lykkes med etableringen, understreket Stein.

Anna-Kaisa Schultz-Räisänen Jonas Stein og Espen Viklem Eidum-01503.jpg — Jonas Stein, viserektor for formidling ved UiT, lytter til sametingspresident Silje Karine Muotka under dialogseminaret. Ved siden av Stein sitter Anna-Kaisa Schultz-Räisänen, som er utreder knyttet til arbeidet som nå er i gang. Foto: Jørn Berger Nyvoll, UiT

Vil ha tett dialog

Sametingspresident Silje Karine Muotka understreket viktigheten av at kunnskap skapes og formidles på en god måte for å lykkes med forsoningsarbeidet. Også hun var tydelig på at utredningsarbeidet må bygge på eksisterende kompetanse i forsknings- og utdanningsmiljøene – og at det blir gjort i tett dialog med de samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske miljøer, slik mandatet forutsetter.

Her finner du mer om utredningsarbeidet

Viktig UiT-kompetanse

Fra departementet opplyste avdelingsdirektør Tove Lyngra at UiT ble valgt som utreder blant annet fordi universitetet har erfaring med forskning på urfolk og nasjonale minoriteter i historiske urettsprosesser. Samt at UiT har en betydelig kompetanse innenfor språk, historie, rettsvitenskap, samfunnsvitenskap og kulturforståelse knyttet til disse temaene. I tillegg har universitetet et museum med sterk fagkompetanse.

– Vi er også trygge på at universitetet vil knytte til seg fagpersoner og miljø på områder der universitetet selv ikke sitter på kunnskapen, understreket hun.

Ser til Holocaustsenteret

Det ligger ambisiøse forbilder til grunn for etableringen av et nasjonalt kompetansesenter for fornorskningspolitikk og urett. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter – Holocaustsenteret – ble trukket fram som en sammenligning. Senteret ble etablert som en stiftelse av Universitetet i Oslo tilbake i 2001, og da som en del av et kollektivt oppgjør knyttet til utslettelsen av 230 jødiske familier og jødiske institusjoner i Norge under 2. verdenskrig.

Det ble i Narvik gitt mange innspill på en geografisk plassering av senteret, selvsagt uten at det ble konkludert med noe. Ketil Zachariassen var samtidig tydelig på at man ikke har mer enn tiden og veien på å lande en utredning. Departementet har bedt om at en plan for dialog og forankring blir levert innen 15. mars i år, mens den endelige utredningen leveres innen 15. november 2026.

Seminaret i Narvik var første møte for de mange miljøene som etableringen vil omfatte. Et tilsvarende arrangement er planlagt i Alta i juni.

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 18.02.26 15:30 Oppdatert: 18.02.26 15:46

Historie Urfolk