Deltager 12.000 til Tromsøundersøkelsen
 |
Anne Elise Eggen overrakte blomster til Åge Andersen som er deltager 12.000 i Tromsø 6. Foto: Maja Sojtaric |
- Første gangen jeg var med på Tromsøundersøkelsen var engang på 80-tallet. Da var jeg såpass ung at jeg egentlig blåste litt i det. Man føler seg nok usårbar i en viss alder. Men nå tar jeg det nok litt mer alvorlig, forteller den 61 år gamle Åge Andersen.
Det er nok en del som kan påstå at Tromsøundersøkelsen har reddet deres helse. Få kan gjøre som Åge Andersen og si at de faktisk var med på å redde selve undersøkelsen.
- Under den forrige undersøkelsen jeg var med på å redde en havarert en fryseboks. Da måtte vi ile til for å fikse den og redde 20. 000 reagensrør med prøver, forteller han.
Nummer 12.000 ble takket med blomster for sin innsats for felleskapet. Dette synes han var en hyggelig overraskelse.
- For meg har dette tidligere vært en bra erfaring. Det er samfunnsnyttig og viktig å stille opp for Tromsøundersøkelsen. Dessuten så tror jeg at jeg vil få en grundig helsesjekk, forteller Andersen.
Gruer du deg litt for hva de kan finne ut?
- Nei, dette er ikke farlig. Det er jo bedre at de finner ut av det hvis noe er galt, enn å kanskje gå med et uoppdaget helseproblem. Jeg anbefaler folk å stille opp , sier han før han går til de første prøvene.
Siste sjanse: uke 51
Anne Elise Eggen, som er prosjektleder for den sjette Tromsøundersøkelsen, er kjempefornøyd med å ha nådd deltager nummer 12.000.
- Nå er vi spent på hvor mange flere deltagere stiller opp til de siste fire ukene av undersøkelsen, sier hun og påpeker at siste mulighet til å være med er i uke 51.
Det er bare inviterte deltagere som kan bli med på undersøkelsen, og alle invitasjonene er for lengst sendt ut. Nå gjenstår bare purringer, og de nytter. Åge Andersen kom etter sin andre purring.
- Vi vil selvsagt at så mange som mulig stiller opp. Jo flere prøver vi har, desto bedre forskningsresultater kan vi få. Det vi gjør nå avgjør hvordan vi skal forebygge og behandle sykdommer i fremtiden. Akkurat som dagens behandlinger er bygd på resultater fra de som har stilt opp for forskningentidligere, forteller Anne Elise Eggen.
Over 60 prosent oppmøte
Allerede har over 60 prosent av de inviterte deltatt i undersøkelsen.
-Vi er fornøyd med oppmøtet, da 60 prosent blir ansett som en grense for å kunne trekke slutninger om en hel befolkning. I nyere tid har likevel vært en generell trend med synkende oppmøte for denne typen prosjekter, forteller professor og leder for styringsgruppa Inger Njølstad som påpeker at de tidligere kunne komme opp i 80 prosents deltagelse.
Hva er grunnen for det synkende oppmøtet?
- Jeg tror rett og slett at mange er lei fordi de får så mange flere henvendelser nå, med spørreskjema på både nett og telefon. I tillegg var det tidligere en mye høyere forekomst av hjertesykdommer hos yngre menn, noe som ansporet flere til å la seg sjekke. Det er den yngre kategorien av befolkningen som vi har størst vansker med nå til, sier Njølstad.
Men det er nok ingen grunn til å klage. Venterommene er fortsatt fulle, og flere vil finne veien til Tromsøundersøkelsens lokaler på gamle Breivang skole før året er omme.
- Vi ser at de som har vært med på undersøkelsen før, kommer gjerne igjen. Og de som kommer er veldig opptatt av forskningen og samfunnsnytten i det vi gjør, avslutter Inger Njølstad.
| Fakta om Tromsøundersøkelsen: - har hittil resultert i 47 doktorgrader - 300 vitenskapelige artikler har blitt publisert som følge av den - 50 forskningsprosjekter skal bruke data fra Tromsø 6 - 20 stipendiater jobber med data fra tidligere undersøkelser, og ytterligere 20 er forventet som følge av Tromsø 6. |
