Betydningen av urfolks stedsnavn

– Navngivning er politisk, selv når det presenteres som en teknokratisk detalj. Alle navn har en logikk og en maktstruktur bak seg, sier Ekaterina Mikhailova, som er førsteamanuensis i grensestudier ved UiT.

Portrett av kvinne med natur rundt — Ekaterina Mikhailova under en tur til Mount Pelly, som ligger noen kilometer unna Iqaluktuuttiaq (Cambridge Bay). Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Under en forelesning på studentkurset Arctic Future Pathfinders understreket hun hvordan kolonialisering har bidratt til å overskygge og forvrenge stedsnavnene som urfolk bosatt der har gitt dem, og dermed også deres tilstedeværelse og historie i områdene det gjelder.

En levende tradisjon

Urfolks stedsnavn er ofte forankret i opplevelser og sanseinntrykk. De beskriver landskapets egenskaper, tilgjengelige ressurser og historiske hendelser. Mikhailova påpeker hvordan disse navnene fungerer som en levende tradisjon som binder mennesker til deres omgivelser.

– Urfolks stedsnavn eksisterer som et system. De relaterer seg til hverandre, og de fungerer som en kjede av erfaringer og historier, forklarer Mikhailova.

Koloniale stedsnavn har derimot ofte blitt påført uten hensyn til lokal kontekst. Et eksempel er Cambridge Bay i Nunavut, Canada, som fikk sitt navn av britiske og kanadiske oppdagere på 1880-tallet. Navnet reflekterer ikke områdets historie eller betydning for de opprinnelige innbyggerne, men snarere kolonimaktenes ønske om å markere sitt territorium. Urfolksnavnet er Iqaluktuuttiaq, som betyr ‘det gode fiskeområdet’.

Kart med urfolks stedsnavn — Det finnes flere gode kart som viser urfolksnavnene for Arktis. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Navngivning som maktutøvelse

Mikhailova understreker at navngivning ikke er en nøytral handling, men en form for maktutøvelse som kan brukes til å kontrollere og legitimere territorier.

– Mer urfolksterritorium har blitt gjort krav på gjennom kart enn med våpen, sier hun og peker på hvordan koloniale kartleggingstradisjoner har bidratt til å usynliggjøre urfolks historie og tilstedeværelse.

Gjeninnføring av urfolks stedsnavn

Å gjeninnføre urfolks stedsnavn på kart og i dagligtale er et viktig skritt mot sosial rettferdighet, ifølge Mikhailova. Hun fremhever arbeidet til Inuit Heritage Trust i Canada, som har dokumentert og kartlagt tusenvis av inuittiske stedsnavn.

Person tar bilde av skilt — Jack Alexander Coleman var en av studentene som dokumenterte skilt og lokale stedsnavn i Iqaluktuuttiaq (Cambridge Bay), som forskningsassistent for Ekaterina Mikhailova. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Å ha urfolks stedsnavn på kartet handler om sosial rettferdighet. Det handler om synlighet, anerkjennelse og å utfordre koloniale maktstrukturer, sier hun.

Utfordringer og muligheter

En av utfordringene med å bruke disse stedsnavnene er imidlertid at de ofte er på språk som ikke er kjent for majoritetsbefolkningen. Mikhailova foreslår interaktive kart som en løsning, hvor navnene ikke bare vises, men også forklares med deres betydning og historie.

Hun advarer også mot å bruke urfolks stedsnavn på en overfladisk eller kommersiell måte, som i et eksempel fra Hawaii – ‘Aloha state’ –, hvor navn blir brukt for å tiltrekke turister uten respekt for deres opprinnelige betydning.

Mikhailova avslutter med å oppfordre til handling:

– Å lære urfolks stedsnavn er en måte å orientere seg på, ikke bare geografisk, men også kulturelt og historisk. Det er en måte å utfordre koloniale maktstrukturer og bidra til en mer rettferdig og inkluderende verden.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 08.09.25 16:43 Oppdatert: 09.09.25 03:01

Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Urfolk