Urfolkskunnskap ledet til sir Franklins skip

Under en jakttur for snart 20 år siden oppdaget Sammy Kogvik, en lokal jeger fra inuittsamfunnet Gjoa Haven, en mast som stakk opp av isen i en bukt ved kysten av King William Island i Nordvestpassasjen.

Til tross for flere forsøk på å finne stedet igjen, forsvant masten på mystisk vis. Kogviks historie, som er forankret i muntlig tradisjon og personlige erfaringer, forble ufortalt frem til han noen år senere møtte Adrian Schimnowski. Schimnowski var en av flere ekspedisjonsledere som var på en ekspedisjonsreise i Arktis, i regi av partnere fra det offentlige, ideelle organisasjoner og inuittsamfunn.

Kogvik fortalte sin historie til Adrian Schimnowski, som tok beslutningen om å omdirigere skipet deres til bukta der Kogvik hadde sett masta. Veiledet av Kogviks hukommelse og lokalkunnskap, oppdaget teamet HMS Terror, bevart i de iskalde vannene i Nordvestpassasjen.

Kogvik og Schimnowski snakket denne uka om oppdagelsen til studentene som deltar på Arctic Future Pathfinders course i Iqaluktuuttiaq (Cambridge Bay).

Her kan du se video fra da skipet ble funnet (foto: Arctic Research Foundation):

Savnet i neste to århundrer

Oppdagelsen var banebrytende for arktisk utforskning og fremhevet den viktige rollen urfolks muntlige tradisjoner spiller i å avdekke hva som har skjedd i Arktis. Sammy Kogviks historie, kombinert med moderne sonar-teknologi, førte til at skipsvraket, som hadde vært savnet i nesten to århundrer, ble funnet.

– Denne oppdagelsen ville ikke vært mulig uten Sammys veiledning. Det er et bevis på kraften i samarbeid og hvor viktig det er å lytte til de som kjenner landet, sier Schimnowski.

Two men standing together — Sammy Kogvik (t.v.) og Adrian Schimnowski sammen i Iqaluktuuttiaq (Cambridge Bay). Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

HMS Terror, en del av sir John Franklins skjebnesvangre ekspedisjon fra 1845 for å finne Nordvestpassasjen, ble funnet i uberørt tilstand, med ankrene ute og lukene forseglet. Forskere tror skipet langsomt sank etter hvert som isen smeltet, noe som bidro til å bevare det i nær perfekt form.

Oppfordrer til samarbeid

Oppdagelsen var imidlertid ikke uten utfordringer. Teamet mistet et kamera første gang de fotograferte vraket, og da de kom tilbake for å ta nye bilder var vannet uklart. De har også møtt på byråkratiske hindringer. Oppdagelsen har likevel vekket global interesse og gjenopplivet diskusjoner om hvor viktig det er å respektere urfolkskunnskap og kulturarv.

Funnet har også reist spørsmål om eierskap og etisk håndtering av historiske gjenstander. Selv om skipet teknisk sett eies av Storbritannia, mener mange at det burde tilhøre det inuittiske folket, hvis muntlige tradisjoner spilte en avgjørende rolle i oppdagelsen.

– Jeg ville bare finne masten igjen. Jeg er glad for at vi kunne vise verden hva som var skjult i den bukta, sier Sammy Kogvik.

– Oppdagelsen av HMS Terror er en påminnelse om hvor viktig det er å kombinere urfolkskunnskap med vestlig kunnskap. Den fungerer også som en oppfordring til forskere om å samarbeide med lokale samfunn og anerkjenne historiene som har blitt overlevert gjennom generasjoner, avslutter Schimnowski.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 05.09.25 19:09 Oppdatert: 09.09.25 04:32

Framtidas stifinnere i Arktis Historie Urfolk