Arctic Future Pathfinders fortsetter i Arktis

Andre del av studentkurset Arctic Future Pathfinders holdes i Iqaluktuuttiaq og Anchorage. – Vi ønsker å holde et kurs som handler om Arktis i Arktis, sammen med lokalbefolkningen, sier prorektor ved UiT, Jørgen Berge.

Kvinne viser noe for en gruppe
Kimberly Tologanak er arktisk formidlingsleder ved Arctic Journey Gallery i Edmonton, som studentene besøkte fredag. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT
Portrettbilde av Aarskog, Karine Nigar
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Publisert: 29.08.25 20:02 Oppdatert: 31.08.25 21:57
Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Urfolk

Arctic Future Pathfinders er et tverrfaglig studentkurs ved UiT som ble utviklet som en del av One Ocean Expedition, en jordomseiling som varer i et helt år. Kurset har en holistisk tilnærming til Arktis, gjennom både vitenskapelige foredrag og foredrag fra kunnskapsbærere fra urfolk i Sápmi, Kalaallit Nunaat (Grønland) og Nunavut, Canada. 

Det skulle opprinnelig holdes om bord på seilskipet Statsraad Lehmkuhl, med planlagt rute gjennom Nordvestpassasjen. 9. august ble det imidlertid klart at seilskipet ikke kunne seile gjennom, men i stedet må ta en sørlig rute for å komme seg til vestkysten av Nord-Amerika for å fortsette jordomseilingen 

A group of people
30 studenter klare for feltarbeid på den andre delen av Arctic Future Pathfinders. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Et kurs om og i Arktis 

Endringen førte til at UiT valgte å forlate skipet i St. Johns i Newfoundland, Canada, der feltarbeidet for den første studentgruppa ble avsluttet, og studentene reiste hjem. Nå venter et landbasert feltarbeid for 30 nye studenter i Iqaluktuuttiaq (Cambridge Bay) i Nunavut og Anchorage i Alaska.

Portrait of a man
Jørgen Berge er prorektor ved UiT og ansvarlig for kurset. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Prorektor for forskning og utvikling ved UiT, Jørgen Berge, forklarer beslutningen slik:  

– Arctic Future Pathfinders er et kurs om Arktis, hvor det opprinnelige målet var å seile gjennom Nordvestpassasjen og lære om Arktis fra et lokalt og internasjonalt perspektiv, samt oppleve effektene av klimaendringer på nært hold. Urfolksperspektivet og kontakt med lokalsamfunn står sentralt i kurset. Derfor valgte vi å gjennomføre feltarbeidet for den andre delen av kurset i Arktis, i nært samarbeid med lokalsamfunnene i Cambridge Bay og Anchorage, i stedet for å følge Statsraad Lehmkuhl sørover, sier Berge.

En personlig kamp for bevaring 

Første stopp for den nye studentgruppa var byen Edmonton i Canada, der de fikk en omvisning Arctic Journey Gallery som er en del av TELUS World of Science. Galleriet er et eksempel på hvordan inuittkulturen bringes til live lenger sør i CanadaTap av språk, tradisjoner og kulturell identitet har vært en realitet for mange, spesielt grunn av kolonialisering og historiske traumer som internatskoler. Dette har ført til en generasjon som i stor grad har mistet kontakten med sine røtter. 

Portrait of a woman
Kimberly Tologanak er stolt av kulturen sin og ønsker å dele den med andre. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Ved galleriet, som er etablert i samarbeid med eldre inuitter fra ulike deler av Arktis, kan besøkende lære om inuittredskaper, som steinlamper og uluer, en kniv som brukes av urfolkskvinner i Arktis. Det arrangeres også workshops der man lærer å sy parkaser og lage kunst av perler.

Kimberly Tologanak, som er fra Iqaluktuuttiaq og jobber som arktisk formidlingsleder ved galleriet, forteller hvordan hun ønsker å lære andre om deres arv, og om deres forfedre. Det er særlig viktig for henne at datteren hennes kjenner sitt eget opphav. 

– Jeg vil at hun skal vite hvem hun er, hvor hun kommer fra, og hvordan våre forfedre overlevde i Arktis, sier Tologanak.  

Dolls with parkas
Disse dukkene viser hvordan noen av parkasene kan se ut. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Mat som kulturarv 

Hun underviser også om inuittkulturen på skoler i området, for å gi både inuitter og ikke-inuitter en dypere forståelse av  kulturen hennes. 

Blant annet spiller mat en stor rolle, og for mange inuitter i urbane områder er det en utfordring å få tilgang til eksempelvis arktisk røye. Arctic Journey Gallery har derfor satt av midler til å importere slik mat fra Arktis.  

Three persons side by side
Studentene Mathis Jacob Schulz, Sara Cordesco og Judith Andrea Susanne Seiler utenfor TELUS. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Maten er en del av hvem vi er. Det er ikke bare næring, det er helbredelse og identitet. Vi ønsker å vise at vår kultur er levende og relevant, sier Tologanak. 

Kommer tett på lokalbefolkningen 

Gruppa med 30 studenter og 23 undervisere og andre ansatte ved UiT reiser lørdag fra Edmonton til Iqaluktuuttiaq.

Der skal de oppholde seg i en uke, sove i telt på Anaana’s Camp og ved Canadian High Arctic Research Station (CHARS), før de fortsetter til Anchorage. Kurset inneholder en kombinasjon av formelle og uformelle undervisnings- og læringsaktiviteter, samt samarbeid med og forelesninger fra medlemmer av lokalsamfunnet.

– Studentene får en unik mulighet til å knytte seg til stedene de besøker, gjennom forelesninger og historier fra lokalsamfunnet. Hvis vi ønsker å forstå Arktis fra et helhetlig perspektiv, må vi først og fremst lære fra menneskene som bor der. For oss er det viktig å holde et kurs om Arktis i Arktis, sammen med lokalsamfunnet, understreker Berge.

I Anchorage er det blant annet planlagt at studentene skal besøke University of Alaska Anchorage, i tillegg til rådhuset og flere museer. Planlagt hjemreise for deltagerne er midten av september. 

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Publisert: 29.08.25 20:02 Oppdatert: 31.08.25 21:57
Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Urfolk
Vi anbefaler