I fotsporene til Leiv Eiriksson

At Statsraad Lehmkuhl ikke kunne seile gjennom Nordvestpassasjen åpnet for andre muligheter for studentkurset som holdes om bord.

En person står foran et skap med bøker i.
Førstebibliotekar Cornel Borit er ansvarlig for biblioteket om bord. Den mest lånte boka handler om dyreliv i Arktis. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT
Portrettbilde av Aarskog, Karine Nigar
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Publisert: 12.08.25 00:38 Oppdatert: 12.08.25 01:04
Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Historie

– Endringen i ruta gir en spennende mulighet til å lære mer om Arktis, urfolkskulturer og historiske forbindelser. Da vi bestemte oss for å gå i land i St. Johns i Newfoundland, tenkte jeg med en gang på sagaene om Leiv Eiriksson og bosetningene i Vinland, sier Cornel Borit.

Han er førstebibliotekar fra UiT og deltar som underviser på studentkurset Arctic Future Pathfinders om bord på Statsraad Lehmkuhl. Skipet skulle opprinnelig seile fra Nuuk til Cambridge Bay og derfra videre til Whittier i Alaska. Seilasen gjennom Nordvestpassasjen ble stoppet av isforhold vest i Canada, og nå er skipet i stedet på vei sørover til St. Johns i Canada.

Utforsker norrøn historie

Borit benyttet endringen til å trekke fram andre historiske hendelser i Arktis, enn de som har skjedd i Nordvestpassasjen.

To artikler skrevet ut på papir
Cornel Borit har skrevet ut artiklene så de kan leses av studentene. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Jeg fant interessante artikler om arkeologiske funn i L’Anse aux Meadows, som viser at sagaene har historisk grunnlag. Forskning fra 1960-tallet viser at det fantes norrøne bosetninger i Newfoundland, som ligner på de i Island og Norge. Det er utrolig å tenke på at vikingene kanskje var de første europeerne som kom hit, sier Borit.

Han har gjort artiklene tilgjengelige for studentene i biblioteket, som er et skap i messa på skipet, betjent en halv time hver dag. Bøker og artikler fra biblioteket kan lånes i to timer om gangen.

– Denne boka er den mest lånte, forteller Borit og holder opp en bok om dyrelivet i Arktis.

Lærer om informasjonskompetanse

En stor del av kurset er å lære studentene hvordan de kan håndtere informasjon på en god måte. Førstebibliotekaren forklarer hvorfor dette er viktig, særlig i dagens samfunn.

– Vi lever i et informasjonssamfunn der vi møter det noen kaller en ‘infodemi’," sier han.

– Det er så mye informasjon der ute, og mye av det kan være feil, irrelevant eller villedende. Det er viktig å lære å skille fakta fra fiksjon og vurdere kilder kritisk.

Han legger også vekt på at det finnes spesielle regler for forskning i Arktis.

– Når vi forsker i Arktis, må vi følge prinsipper som handler om respekt for urfolk og deres kultur. Jeg lærer studentene om urfolks informasjonskompetanse, som handler om å vise respekt og følge regler for å bruke data fra urfolksområder, forteller Borit.

En person står foran en power point presentasjon
Fra forelesningen om informasjonskompetanse. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Ser fremover

Studentene har også deltatt i en workshop der de har sett på hvordan informasjonskompetanse kan utvikle seg frem mot 2050. Borit synes det var en spennende øvelse.

– Jeg ba studentene tenke på hvordan informasjon vil bli lagret, hvem som vil kontrollere den, og hvordan den vil bli brukt om 25 år, sier han og legger til:

– Vil informasjon bli brukt til noe positivt, eller kan den bli brukt til å manipulere folk? Studentene kom med mange interessante ideer. Vi diskuterte også hvordan vi kan forberede oss på fremtiden. Hvilke ferdigheter trenger vi for å håndtere informasjon på en god måte i en verden som stadig endrer seg?

En lærerik reise

Borit har bestemt seg for å bruke den uventede endringen i ruten til Newfoundland som en mulighet.

– Det er et godt eksempel på hvordan vi kan bruke uventede situasjoner til å skape nye læringsmuligheter. Vi tilpasser oss og prøver å lære så mye som mulig av denne situasjonen, sier han, og avslutter:

– Det har vært en spennende reise, og jeg gleder meg til å se hvordan alt faller på plass.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Publisert: 12.08.25 00:38 Oppdatert: 12.08.25 01:04
Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Historie
Vi anbefaler