Statsraad Lehmkuhl kaster loss – Nordvestpassasjen neste

– Trenger du hjelp?

Lettmatros Laurids Christensen Burmeister tar tak i den ene enden av hengekøya som masterstudent Christine Apollonia Körner er i ferd med å henge opp. Mannskapet om bord på Statsraad Lehmkuhl er i full sving med å bistå studentene som skal ha sin første natt om bord på skipet.

Side om side skal de sove i hver sin hengekøye den neste måneden, når de nå setter kursen inn mot Nordvestpassasjen.

Körner får snurret tauene på plass der de skal være. Det siste døgnet har bestått av å komme seg til Nuuk, og det er sen kveld når studentene endelig får gjort klar soveplassen sin.

To personer som skal henge opp en hengekøye. — Christine Körner får bistand fra lettmatros Laurids Christensen Burmeister til å organisere det som skal være sengeplassen hennes den neste måneden. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Jeg er trøtt etter en lang dag, men opprømt, og nå begynner jeg å skjønne at dette er på ekte. Fram til nå har det vært som drøm, ikke et vanlig kurs på et universitet. Og nå er vi her, sier Körner.

Et unikt kurs

Det er UiT Norges arktiske universitet som har chartret det ærverdige seilskipet for seilasen gjennom Nordvestpassasjen. Rundt 100 studenter fra 15 forskjellige land er tatt opp på kurset.

Reisen starter i Nuuk, Kalaallit Nunaat (Grønland) og ender i Whittier, Alaska 4. oktober. I månedsskiftet august/september er det bytte av studenter og noen av de vitenskapelig ansatte fra UiT i Cambridge Bay, Canada.

– Vi kunne ikke ha hatt en bedre partner enn UiT når vi skal gjennom dette området. Studentene som er med, er fremtidige beslutningstakere, ledere og forskere som nå skal til et av de områdene som er mest utsatt for klimaendringer. Det at de vil bygge nettverk seg imellom, på tvers av landegrenser, er utrolig viktig, sier direktør for Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl og leder for One Ocean Expedition, Haakon Vatle.

Portrett av en kvinne — Melania Borit er professor ved UiT Norges arktiske universitet og ansvarlig for kurset om bord på Statsraad Lehmkuhl. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Melania Borit, som er professor ved UiT og kursansvarlig for Arctic Future Pathfinders, forteller at kurset er helt unikt i norsk sammenheng.

– Det blir stadig flere online kurs, og det er også mye desinformasjon som sirkulerer. I en slik kontekst tilbyr dette kurset frisk luft på mange måter. Studentene får lære om stedene de kommer til, om historien til disse stedene og om menneskene som lever her, som de også får møte.

Sammen skal de forsøke å se for seg en bærekraftig framtid for Arktis og diskutere muligheter og utfordringer og hvordan Arktis kan utvikle seg på en god måte for alle som bor her, sier Borit.

Åpent farvann

Klimaendringer og mindre is gjør det mulig å seile gjennom Nordvestpassasjen i løpet av to måneder – en reise som Roald Amundsen brukte tre år på tilbake i 1903. Drivis kan likevel bli en av utfordringene som seilasen kan møte.

– Dette er uten tvil det mest krevende toktet vi noen gang har planlagt. Vi har brukt betydelige ressurser over flere år for å forberede både skipet og mannskapet, og for å oppfylle de formelle kravene som gjelder for polare farvann, sier Vatle.

Derfor har skipet med en av Canadas mest erfarne isloser, Stephan Guy, som har deltatt i planleggingen og vil følge hele seilasen.

Portrett av en mann — Stephan Guy er en erfaren seiler og islos som skal være med på hele reisen gjennom Nordvestpassasjen. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Iskartene er lovende. Jeg er optimistisk med tanke på å seile gjennom hele Nordvestpassasjen. Men jeg kan ikke garantere noe, vi vurderer hva som er mulig fra dag til dag, sier Guy.

Hans lange erfaring som islos og tette kontakt med lokale inuittsamfunn i regionen vil være en viktig ressurs i løpende vurderinger underveis.

Kan trigge noe negativt

Å ha kontakt med lokalsamfunnene og inkludere urfolkskunnskap er en essensiell del av studentkurset.

Flere av personene om bord har urfolksbakgrunn, og deres kompetanse vil være en stor ressurs og en viktig del av kurset.

Dagen før skipet legger fra kai, arrangerer UiT en inspeksjon om bord for å vise at seilasen har gode, og ikke kolonialistiske, hensikter. Det har ikke alltid vært tilfellet med tidligere ekspedisjoner.

Personer står rundt et bord — Fra inspeksjonen om bord i skipet 4. august. Her fra Captain's Saloon og kaptein Marcus Zeidl som forteller om hva som kan møte deltakerne underveis. Miyuki Daorana står til høyre for kapteinen. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Både ordet ekspedisjon og det å se et slikt seilskip i disse farvannene kan trigge noe negativt for noen av samfunnene langs kysten her. Det har vært noen forferdelige hendelser knyttet til ekspedisjoner her tidligere, sier Miyuki Daorana som er fra Kalaallit Nunaat (Grønland) og student ved UiT.

To personer snakker sammen — Kaptein Marcus Zeidl og ordfører i Sermersooq, Avaraaq Olsen. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

En av dem som deltar på inspeksjonen er ordføreren i Sermersooq, Avaraaq Olsen. Hun mener det er viktig å ha fokus på historien og ha et bevisst forhold til den.

Olsen understreker likevel at hun bare har fått positive reaksjoner fra lokalbefolkningen i Nuuk på den forestående reisen til Statsraad Lehmkuhl og UiT.

– Jeg tror det kommer til å bli en fantastisk seilas og håper studentene vil nyte tida de har om bord, sier Olsen.

Naturen har siste ord

Så er det bare å krysse fingrene for at skipet faktisk kommer helt gjennom Nordvestpassasjen. For til tross for omfattende forberedelser, er Haakon Vatle tydelig på at det fortsatt er naturen som har siste ord.

– Vi har aldri vært bedre forberedt på en seilas. Men til syvende og sist er det naturen som avgjør. Dersom isforholdene blir mer krevende enn det vi er sertifisert for, må vi avbryte. Sikkerheten kommer alltid først.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 05.08.25 15:02 Oppdatert: 07.08.25 09:38

Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Studentliv / Studier