Unge som føler seg hørt, tar ofte imot mer hjelp

I forrige uke disputerte universitetslektor ved UiT Harstad, Anne Riise, med doktoravhandlingen sin. Temaet var hvordan ungdommens å har betydning for den hjelpen de kan få hos barnevernet.

Riise har tidligere jobbet i barnevernet, forsket på barnevernets ivaretakelse av unge over 18 år, og samarbeider nå med brukerorganisasjonen Barn av Rusmisbrukere om satsingen Ungt Nettverk Barnevern. Hun brenner for hvordan unge mennesker blir hørt og hvordan deres meninger og kunnskap skal tas på alvor i systemet. Ifølge den nye barnevernloven har nemlig barn og unge, som i kortere eller lengre periode har vært i kontakt med barnevernet, rett til hjelp helt til de blir 25 år. Likevel er det mange unge som velger bort hjelpen.

Usikkerhet kan ødelegge

– Når ungdom fyller 18 år, skjer det en del ting i systemet. For unge som bor i fosterhjem eller på institusjon frafaller omsorgstiltak og pågående tiltak. Dermed må 18-åringen gi samtykke om de ønsker frivillige hjelpetiltak, som å fortsette å bo i fosterhjem eller økonomisk bistand, sier Riise.

Med utgangspunkt i nesten 100 kvalitative intervjuer med ungdommer og ansatte i hele Norge, har Riise fått et større innblikk i ulike utfordringer – både for ansatte og for ungdommer.

–  Jeg ønsket å utforske hvilken betydning det kan ha når ungdommer får medvirke i den fasen de er i. Når ungdommene blir 18 år, er de i ferd med å bli voksen og ofte står de i flere overganger. For mange som mottar hjelp fra barnevernet eller bor hos en fosterfamilie, kan overgangene være ekstra utfordrende. De bekymrer seg for framtida og om de fortsatt er velkomne til bo på institusjonen eller i fosterfamilien, sier hun.

For unge voksne mellom 18 og 25 år, er livsfasen en periode hvor de selv må definere hvem de er og hva de ønsker ut av livet. De er myndige og kan ta egne valg for livet sitt. For mange unge som har eller har hatt en tilknytning til barnevernet, kan en tillegsutfordring være at de sliter med brutte relasjoner, og ikke har tro på at systemet vil hjelpe dem.

Medvirkning er å føle seg hørt

– Datamaterialet viser at flere av de unge voksne føler at de blir hørt på en annen måte når de fyller 18 år. Dette gjelder dessverre ikke alle og derfor er det viktig å bygge en god relasjon mellom saksbehandler og ungdommen i en tidlig fase, sier hun.

Medvirkning er ikke bestandig det å få lov til å bestemme. Det er å føle seg hørt. Den endelige beslutningen må tas av riktig person.

Hun forteller at medvirkning handler om interaksjon mellom tjenesteyter og -mottaker. Og at medvirkning blir til gjennom flere hendelser og i prosesser over tid. Det må bygges opp en tillit og en relasjon. Et rom for å samarbeide og for å finne mål for ungdommene de kan enes om.

– Ikke minst må det føles trygt for ungdommene og de unge voksne å kunne snakke med sin saksbehandler. Ikke bare om konkrete tiltak, men også småpraten og om livet generelt. Det er viktig å forstå helheten for å kunne sette seg inn i situasjonen til de unge. Motivasjonen til de unge blir dermed et felles ansvar.

– Når samarbeidet og relasjonen er etablert, er det også enklere for unge voksne å få den praktiske hjelpa til det de trenger og for å kunne få den emosjonelle støtten de trenger for å klare overgangen til voksenlivet og finne sin plass i samfunnet, enten det er gjennom utdanning eller jobb, avslutter hun.

Eriksen, Marielle marielle.k.eriksen@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon og formidling

Publisert: 27.06.25 10:55 Oppdatert: 30.06.25 09:36

Arbeidsliv Helse og velferd