– Det grønne skiftet handler om samarbeidskraft

Senter for hav og Arktis ved UiT kom nettopp med resultater fra en ny spørreundersøkelse om konflikt og samarbeid, som viser at halvparten av de spurte innen fiskeri- og havbruksnæringene opplevde konflikt. De opplevde konflikt mellom hverandre, men også seg imellom.

– God sameksistens er viktig for verdiskapning og bærekraft i fremtiden, sier Sigri Stokke Nilsen, konstituert direktør ved Senter for hav og Arktis ved UiT.

dame som står på en scene — Sigri Stokke Nilsen, konstituert leder ved Senter for hav og Arktis ved UiT. Foto: Kristoffer Lorentzen / Senter for hav og Arktis

Det er avgjørende for å utløse potensialet for verdiskapning.

Lavt konfliktnivå betyr at det er rom for høy verdiskapning, mens et høyt konfliktnivå kan føre til både miljømessige og sosiale utfordringer.

Dette er veldig viktig når man skal jobbe sammen for å få til et grønt skifte. Både i havnæringene, men også på land.

Samarbeidskraft

Andreas Ytterstad er professor i medier og kommunikasjon ved OsloMet. Han har i over ti år undervist i klimajournalistikk og forsket på hvordan det grønne skiftet forstås og formidles i mediene.

– Det grønne skiftet handler ikke om konkurransekraft, det handler om samarbeidskraft, sier Ytterstad.

Ytterstad sier at det er et problem at det grønne skiftet skjer i «skjørtekanten» av olje- og gassindustrien. Derfor blir det mer konflikt.

– Hvis vi skal nå 2-gradersmålet for å begrense den globale oppvarmingen, så holder ikke dette, sier han.

Kan media bidra til mindre mindre konflikt og mer samarbeidskraft?

mann som står på en scene — Andreas Ytterstad, professor ved OsloMet. Foto: Kristoffer Lorentzen / Senter for hav og Arktis

Ytterstad mener at media har et ansvar når det gjelder å gi fakta, riktige opplysninger og klimatall, og ikke bare gjenspeile meninger, konflikter og ytterpunkter.

På den måten kan media bidra til en opplyst debatt rundt klima og det grønne skiftet.

Gjenspeile konflikt?

– Vi ønsker å ha en balansert og god dekning og få fram dybden. Det er utfordrende hvis det fins en konflikt, å ikke gjenspeile denne. Vi vil gi dybde og nyanse til leserne, sier Simen Øksnes.

Han er journalist i TV2 med hovedansvar for Troms, Finnmark og Svalbard. Øksnes har også et spesielt ansvar for klimasaker.

Han opplever ikke at media har så mye makt når det gjelder klima og det grønne skiftet, men forteller at TV2 har fokus på klima og det grønne skiftet.

– Vi tenker mer på hvordan vi kan få en sak lest av flest mulig. Det er et ønske fra oss journalister å få lesere, fordi vi tenker at saken er viktig, sier Øksnes.

to menn på en scene — Simen Øksnes, journalist i TV2 og professor Andreas Ytterstad i debatt på konferansen Blått kompass i Tromsø. Foto: Kristoffer Lorentzen / Senter for hav og Arktis

Men det er jo alltid et valg hva man skal sette søkelys på.

Men hvordan kommuniseres egentlig det grønne skiftet og hvem bestemmer hvordan dette skal kommuniseres?

Ressurser, penger og tid

Ifølge Natur og ungdom er det politikerne som velger hvordan noe skal kommuniseres om. Politikerne sier blant annet: «det er nødvendig for det grønne skiftet…»

Det handler om definisjonsmakta, mener Kornelia Elise Kristensen, styremedlem i Tromsø Natur og Ungdom.

Hun sier det er tre ting som er viktig i den forbindelse.

– Så lenge du har ressurser, penger og tid til saken, da har du makt, sier Kristensen.

Næringslivet og myndighetene har tid, penger og ressurser – da har de den største makta.

– Men vi la press på SV (Sosialistisk venstreparti) under budsjettforhandlingene. Da klarte vi å få mineraler på havbunnen fredet ut 2025. Vi brukte tid og ressurser på dette, da fikk vi makt, sier miljøaktivisten.

Et annet sted der mange klimasaker dukker opp og det brukes mye tid, ressurser og penger, er i sosiale medier.

Klimaskeptisk?

Professor Andreas Ytterstad mener at sosiale medier fremstiller befolkningen som mer klimaskeptisk enn den faktisk er.

– Bak det vi opplever i sosiale medier, så ser vi at det er et større engasjement bak klimasaken i befolkningen, sier Ytterstad.

Hedvig Heyerdal Moser som er partner og seniorrådgiver i firmaet Kruse Larsen mener også at det er et problem hvordan det kommuniseres om det grønne skiftet og klima i sosiale medier.

– Det grønne skiftet skjer på et sted der man har mange kryssende samfunnsinteresser: Nok strøm, menneskerettigheter, klimamål og flere andre ting, sier Moser.

Hun sier at de som jobber med klimakommunikasjon har et stort ansvar i å opplyse befolkningen, akkurat som det er viktig å nå politikere og andre beslutningstakere. Det er viktig for en opplyst debatt og åpenhet i samfunnet.

God dialog og mer samhandling

– Arealene både på land og til havs er under press og det kan føre til økt konfliktnivå. Dialog og tidlig involvering i arealplanlegging er viktig for å dempe gryende konflikter, sier Jan-Gunnar Winther, prorektor for forskning ved UiT.

mann med briller — Prorektor ved UiT, Jan-Gunnar Winther. Foto: David Jensen / UiT

Å være omforent om kunnskapsgrunnlaget er svært viktig og det krever god dialog mellom forskere, forvaltning, brukere av havet og media.

Han tenker at vi i tillegg bør vi lete etter nye måter å samhandle på, for eksempel å finne synergier ved at ulike brukere sameksisterer. Eksempler på det kan være fornybar energiproduksjon som havvind, offshore akvakultur og turisme.

– Tiden er forbi hvor det er plass til alle uten at vi trenger å samhandle, sier Winther.

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 10.06.25 13:20 Oppdatert: 11.06.25 19:05

Hav Klima Samfunn og demokrati