56 millioner fra TFS til tre UiT-prosjekter

Fra 2024 har Tromsø forskningsstiftelse (TFS), støttet av filantropen Trond Mohn, tildelt midler til forsknings- og utdanningsprosjekter ved UiT, under paraplybetegnelsen tematiske satsninger.

Tildelingene går til prosjekter som er etablert ved UiT eller er ledet av UiT, i samarbeid med Universitetet i Bergen. Prosjektene retter seg mot utfordringer både Nord-Norge og samfunnet generelt står overfor.

Under TFS' årsmarkering 26. mai ble tre nye prosjekter tildelt til sammen 55,8 millioner kroner. Prosjektene er rettet mot forskning på kreftbehandling og metoder for å produsere fusjonskraft, samt å skape nye arenaer for forskning og utdanning innen tverrfaglig matematikk.

Mann fotografert fra siden. — Utvikler metode for målrettet kreftbehandling: Professor ved UiT, Inigo Zubiavrre Martinez. Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT

Utvikler målrettet kreftbehandling

En mottakerne er forskningsprosjektet Novel radiotheranostic systems for precision cancer medicine, forkortet til THERACAN. Prosjektet har som mål å utvikle ny teknologi som kan åpne opp for mer effektiv behandling av pasienter, som har kreft med spredning på et sent stadium. Prosjektet mottar 10, 3 millioner kroner fra TFS, mens Kreftforeningen bidrar med to millioner kroner.

Lederen for forskningsprosjektet er Inigo Zubiavrre Martinez, professor ved Institutt for klinisk medisin, ved Det helsevitenskapelige fakultet. Han forklarer at behandlingsteknologien er innenfor et felt kalt målrettet radionuklidterapi (TRT). Forskerne tar i bruk "molecular profiling" som gjør det mulig å utføre målrettet behandling og diagnostisering på likt av en bestemt kreftsvulst, med en bestemt kreftype.

– Det er som å utvikle "missiler" som kan rettes mot fienden (svulster), og vi lader dem med radioaktivitet. Denne radioaktiviteten lar oss visualisere om "missilet" når målet på den ene siden, og om svulstlesjonene elimineres på den andre siden, sier Martinez.

TFS’ tematiske satsninger

Trond Mohn forskningsstiftelse og Tromsø forskningsstiftelse (TFS) har fra 2023 samarbeidet om egen UiT-satsing
Midler tildeles til forsknings- og utdanningsprosjekter ved UiT under paraplybetegnelsen tematiske satsninger.
Årlig økonomisk ramme er 45-50 millioner kroner.
Medfinansiering fra UiT er på 50 prosent.
Prosjektene retter seg mot utfordringer både Nord-Norge og samfunnet generelt står overfor.
De skal være etablert ved UiT eller er ledet av UiT, i samarbeid med Universitetet i Bergen.
Det tildeles midler til tematiske satsninger i oddetallsår.

Ved hjelp av denne metoden kan både hovedsvulster og metastaser behandles uten å gjøre skade på det friske normalvevet.

Internasjonal innsats

Lokale samarbeidspartnerne i prosjektet er Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og PET-senteret. Prosjektet innebærer et tverrfaglig samarbeid mellom blant annet molekylærbiologer, strålingsfysikere, radiologer, kjemikere og onkologer.

På et nasjonalt nivå samarbeider forskningsgruppen med Det nasjonale kompetansenettverket for persontilpasset medisin (NorPreM) og Universitetet i Oslo. På et internasjonalt plan samarbeider de med forskermiljøer i Danmark, Nederland, Frankrike og USA.

– På lang sikt håper vi at våre anstrengelser, sammen med innsatsen fra andre laboratorier rundt om i verden, vil føre til lengre overlevelsesrater eller til og med at vi kan kurere pasienter som lider av kreft i sene stadier, sier Martinez.

En mann gir bukett til en annen. — Ønsker å endre verdens energisektor med ny teknologi: UiT-professor Odd Erik Garcia, med Trond Mohn (t.v.). Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT

Fusjon med magneter og lasere

Et annet forskningsprosjekt, kalt FUSENOW– Fusion Research Center Norway, har et mål om å bidra til å utvikle reaktorer som simulerer solas energiproduksjon. Hvis de lykkes kan dette bli et reelt alternativ til kjernekraft, og kraftverk som baserer seg på kull og gass.

Prosjektet har som mål å finne svare på uløste problemer innen fusjonsforskning, som er knyttet til å varme opp plasma og hydrogen, som en kilde til fusjonsenergi. Det gjøres gjennom to metoder: magnetisk innelukking og laser.

Prosjektet har mottatt 20 millioner kroner fra TFS. Leder for prosjekter er Odd Erik Garcia, professor ved Institutt for fysikk og teknologi, ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi og Senterleder for DYNAMO.

Når fusjonsenergi er ferdig utviklet og klar for kommersiell bruk, vil den representere et av de største teknologiske gjennombruddene i moderne tid.

Ved FUSENOW-senteret arbeider forskere fra både UiT og Universitetet i Bergen med begge disse tilnærmingene. UiT fokuserer på magnetisk innesperring av ekstremt varme gasser, kjent som plasma. Forskerne analyserer turbulente strømninger i randen av fusjonsreaktorer.

– For å sikre at reaktorveggene får lang levetid og ikke må byttes ut ofte, er det avgjørende å forstå og beskrive denne turbulensen. Dette gjør vi gjennom avansert analyse av eksperimentelle måledata fra våre internasjonale samarbeidspartnere, kombinert med matematisk og statistisk modellering samt numeriske simuleringer på superdatamaskiner, påpeker Garcia.

Å investere forskning på fusjonsteknologi mener Garcia er å investere i en mer bærekraftig energifremtid.

– Når fusjonsenergi er ferdig utviklet og klar for kommersiell bruk, vil den representere et av de største teknologiske gjennombruddene i moderne tid. Teknologien har potensial til å transformere energisektoren og gi betydelige fordeler for både samfunnet og ulike industrier, uttaler Garcia.

En mann gir bukett til en annen mann. — Vil bygge et matematikkens hus: Cordian Riener, prodekan og professor i matematikk. Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT

Vil bygge levende matematikkfelleskap

Den tredje mottakeren er Lie-Størmer Senter, som har mottatt 25,5 millioner kroner til videreutvikling av senterets forsknings- og undervisningsaktiviteter.

Meddirektør for senteret er Cordian Riener, professor i matematikk og prodekan for forskningsutdanning ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Han påpeker at han og hans kollega, professor Hans Z. Munthe-Kaas, gjennom seks år har bygget en plattform hvor fremragende forskning, internasjonalt forankret utdanning og aktiv formidling er tett knyttet sammen.

– Vi ønsker å kombinere banebrytende forskning med sterke internasjonale nettverk og gjesteforskningsprogrammer – og bygge levende fellesskap der matematikk utvikles i dybde og bredde, understreker Riener.

To personer som sitter og framfører musikk. — Emma Berge Sangolt og Roger Amundsen, som utgjør duoen Soul & Strings, fremførte musikk under årsmarkeringen. Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT.

– Vi ønsker å vise at matematikk ikke bare er nyttig, men også dypt menneskelig – en vei til innsikt, undring og forbindelser på tvers av fag og grenser. Vi formidler matematikk som både et verktøy og en kulturskatt – til samfunnet, skolen og den nysgjerrige allmennheten. Gjennom tildelingen fra TFS får vi nå en viktig mulighet til å styrke forskningssøylen ytterligere, legger Riener til.

Et mål for senteret er at tverrfaglig kunnskap og kompetanse kan komme til nytte i anvendt forskning, som kan skape ringvirkninger for industri og næringsliv.

Vi ønsker å vise at matematikk ikke bare er nyttig, men også dypt menneskelig – en vei til innsikt, undring og forbindelser på tvers av fag og grenser.

Lie-Størmer Senter har i år mottatt midler fra statsbudsjettet til å etablere forskerskolen Mathesis. På sikt har de en ambisjon om at dette initiativet kan danne kimen til et varig forskningssenter.

Åpner dører og beriker

Jan-Gunnar Winther, prorektor for forskning og utvikling ved UiT, mener de nye tildelingene synliggjør at UiTs forskningsmiljøer kan gjøre en viktig innsats for å håndtere samfunnsutfordringer.

– Først og fremst vil jeg gratulere de dyktige forskerne som har nådd opp i en skarp konkurranse. Prosjektene representerer forskning som er banebrytende, og har potensialet til å løse store samfunnsutfordringer, sier han.

Winther mener tildelingene vil legge til rette for ny vekst, i nye faglige forgreininger, både nasjonalt og internasjonalt.

– Sett fra universitetsledelsens side, håper vi at tildelingene vil åpne nye dører for forskningsmiljøer med internasjonale ambisjoner. Vi ønsker også at deres forskningsinnsats skal stimulere og berike andre kollegaer ved UiT. Jeg ønsker lykke til med det viktige arbeidet, legger Winther til.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver

Publisert: 26.05.25 13:00 Oppdatert: 28.05.25 09:44

Helse og velferd Naturvitenskap Teknologi