Gir tidligere lærerstudenter en ny sjanse

Over 50 år har UiT utdannet rundt 5000 lærere. Men til tross for en innsats som har vart over generasjoner er det likevel stor mangel på faglærte lærere i Nord-Norge. Tall fra Grunnskolens Informasjonssystem viser at de tre nordligste fylkene er de som har flest ufaglærte lærere per antall årsverk innen undervisning. I Troms har dette tallet doblet seg på ni år.

Hvis andre har lyst til å jobbe som lærer, må de ta kontakt med UiT, de kommer til å ordne alt med en gang. De burde gjøre det hvis de vil ha høyere lønn, ha en fast jobb og hvis de vil jobbe som lærer.

For å motvirke en slik utvikling har UiT, sammen med fire andre institusjoner, siden 2019 tilbudt en forenklet utdanning til tidligere lærerstudenter som har avbrutt utdanning.

For at de skal slippe å ta hele utdanningen på nytt kan tidligere lærerstudenter ta opp igjen bestemte fag eller moduler på en enklest mulig måte.

Regjeringen støtter nå opp denne ordningen med en bevilgning på 1,8 millioner kroner hver til fire deltakende prosjektinstitusjoner: UiT, Nord universitet, Universitetet i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet.

Portrettfoto, kvinne — Lærer i Alta, Tina-Marie Lund Olsen. Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT

Fikk ny start på karriere

En som har fått et løft i sin karriere ved å bli inkludert i dette utdanningstilbudet er Tina-Marie Lund Olsen. Hun måtte avbryte sin fireårige lærerutdanning da hun fikk barn. Det førte til at hun manglet en bestått eksamen i matematikk.

Hun har siden jobbet som ufaglært lærer på forskjellige skoler i Alta, men fikk ikke fast jobb. Etter hun har fullført utdanningen skal hun imidlertid begynne i en fast lærerstilling på Alta praktiske skole til høsten. Der har hun søkt om jobb tre ganger tidligere.

– Skoler kan gjerne ønske å ansette deg, men de blir nødt til å prioritere dem som har fullført lærerutdanningen, selv om jeg gjør en god jobb, sier Olsen.

Ifølge henne selv hadde hun ikke kunne fullføre utdanning uten hjelp fra UiT.

– Det er veldig godt å ha papirene i orden. Hvis andre har lyst til å jobbe som lærer, må de ta kontakt med UiT, de kommer til å ordne alt med en gang. De burde gjøre det hvis de vil ha høyere lønn, ha en fast jobb og hvis de vil jobbe som lærer, slår hun fast.

Trenger flere gode lærere

På UiTs campus i Tromsø møtte Olsen forskings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, mens sistnevnte deltok på Universitets- og høgskolerådets representantskapsmøte for 2025.

Aasland mener historien til Olsen understreker at samfunnet kan få mye igjen ved å hjelpe tidligere studenter gjennom studieløp og ut i arbeid.

– Hvis vi bare får vikariater og uforutsigbarhet, er det jo en risiko for at vi mister ressurspersoner som Tina. Det er derfor veldig gledelig at vi kan få motiverte lærere ut i en stabil og god jobb, vi trenger flere gode lærere. Vi vet at i livet kan det skje ting som kommer i veien, da krever det litt fleksibilitet og tilrettelegging for få en ny start, påpeker hun.

Hvis vi bare får vikariater og uforutsigbarhet, er det jo en risiko for at vi mister ressurspersoner som Tina. Det er derfor veldig gledelig at vi kan få motiverte lærere ut i en stabil og god jobb, vi trenger flere gode lærere.

Ministeren ser gjerne at UiT og samarbeidspartnerne utvider tilbudet til andre utdanninger.

– De ønsker å være enda mer i fleksible og enda mer fram i skoene ved å bygge kompetanse og skape trygge jobber. Det er et tiltak som virker og som vi får veldig mye igjen for. Dette initiativet er Arbeiderpartiet opptatt av å bygge videre på, uttaler Aasland.

Fleksibel lærerutdanning

Tidligere lærerstudenter kan tas opp i en fleksibel ordning for å ferdigsstille påbegynt lærerutdanning.
For å kvalifisere til ordningen må studentene ha påbegynt lærerutdanning før 2017.
De må også ha fullført over halvparten av utdanningsløpet og ha tatt minimum 150 studiepoeng.
Dette betyr at de har halvannet år eller mindre igjen av utdanningen.
Et viktig mål med ordningen er å gi ufaglærte lærere muligheten til å fullføre utdanningen samtidig som de kan fortsette i jobben og bo der de bor.
UiT hadde sitt første opptak gjennom ordningen i 2019.
Den ble igangsatt av UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet
Programmet omfatter også samarbeid med Høgskulen på Vestlandet, Samisk høgskole, Høgskolen i Østfold og Universitetet i Innlandet.
Siden 2019 har 44 studenter ved UiT fullført lærerutdanningen gjennom ordningen.
25 aktive studenter tar nå opp igjen lærerutdanning.
Ved årsskiftet hadde 230 studenter, på landsbasis, fullført sin lærerutdanning gjennom ordningen.

Skreddersydd utdanning

En hindring som tidligere lærerstudenter har møtt er at selve rammen for lærerutdanningen har endret seg, både i faglig innhold og struktur. Det skjedde etter krav om femårig lærerutdanning, med master, ble innført i 2017.

Lærerstudenter kan nå ta en fireårig grunnskolelærerutdanning, også kjent som allmennlærerutdanningen. De blir da kvalifiserte til å arbeide som adjunkter i skoleverket. Men de er også kvalifisert for videreutdanninger, blant annet en fagdidaktisk master, dersom de umiddelbart eller senere ønsker å bli lektor i skolen.

Ordningen til UiT og andre partnere bygger en bro mellom ulike lærerutdanninger, før og etter 2017. De tilbyr skreddersydd oppfølging, tilpasset hver students behov, når det gjelder arbeids- og livssituasjon.

Støtte gir et nytt løft

Assisterende instituttleder Astrid Strandbu ved UiTs Institutt for lærerutdanning og pedagogikk mener individuell tilpasning kan åpne mange dører.

– Når du har forsørgeransvar og full jobb da er det vanskelig å få til så mye mer hvis ikke du får god tilrettelegging. Tina lever og ånder for å være lærer og vi er så glade for at hun fikk mulighet til å fullføre utdanninga si. Nå har hun forutsigbarhet og fast jobb og lønn som fortjent. Hun kan fortsette med noe som er så meningsfullt på flere nivå, sier Strandbu.

Strandbu mener støtten fra Regjeringen gir et nytt løft for å kunne utdanne flere lærere.

– Prosjektet gir ufaglærte lærere som har oppdaget gleden ved å undervise, muligheten til å fullføre utdanningen samtidig som de kan fortsette i jobben og bo der de bor. Det gir mulighet til et tettere samarbeid med skoler og kommuner i landsdelen for å rekruttere flere studenter. Da kan vi bruke kreative måter til å hjelpe folk som Tina, uttaler hun.

Studier for hele befolkningen

UiTs rektor Dag Rune Olsen mener det nye utdanningstilbudet kan få mange gode ringvirkninger på sikt for Nord-Norge som region.

– Vi må jo i stor grad ikke bare basere virksomheten vår på studenter som er 18 år. Hvis vi skal bidra til å skape en robust region med mer vekst, må vi rett og slett innse at noen får barn. De begynner ikke å studere når de er 19 år og går et fasttømret løp. Vi må se hele befolkningen under ett og se nærmere på hva det er UiT kan bidra med. Det er helt avgjørende hvis vi skal lykkes, konkluderer han.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver

Publisert: 22.05.25 11:30 Oppdatert: 22.05.25 14:50

Arbeidsliv Pedagogikk Studentliv / Studier