Et nytt senter for en ny tid

– Lav spenning i høye nord er ikke lenger en presis beskrivelse av tiden vi lever i. UiT er verdens nordligste universitet, med et ansvar for å bidra med oppdatert kunnskap i en ny geopolitisk situasjon. Vi skal også gjøre denne kunnskapen tilgjengelig som beslutningsstøtte for politikk, samfunn og næringsliv, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.

I forkant av den årlige Kirkeneskonferansen kom nyheten om at UiT etablerer det nye senteret. Centre for Geopolitics, Peace, and Security (GPS) skal styrke universitetets forskning og formidling om geopolitikk, fred og sikkerhet i nord. Universitetet setter av to millioner kroner til oppstarten i 2025 og finansierer deretter senteret med fem millioner kroner årlig, i tillegg til det som vil hentes inn av ekstern forskningsfinansiering.

Med base i Tromsø og Kirkenes skal GPS:

Gi oppdatert kunnskap om den nye sikkerhets- og geopolitiske situasjonen i nord.
Bidra til robuste lokalsamfunn gjennom flerfaglig forskning.
Styrke samarbeid med nasjonale og regionale aktører, som for eksempel Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Lokalisert i Tromsø og Kirkenes

I Kirkenes vil GPS bygge videre på Barentsinstituttet, et forskningsinstitutt som i 2006 ble opprettet og finansiert av Utenriksdepartementet. De siste 15 årene har Barentsinstituttet vært en del av UiT, før det nå går inn i GPS. I Tromsø vil UiTs senter for fredsstudier bli en del av GPS.

Langt flere enn senterets faste ansatte bidrar i UiTs forskning og formidling om geopolitikk, fred og sikkerhet i nord. Én av senterets oppgaver vil være å legge til rette for og synliggjøre hele universitetets faglige aktivitet på feltet.

Det nye senteret vil være flerfaglig, med tre spydspisser:

Rombasert situasjonsforståelse, romrett og romteknologi
Havforskning, havrett og maritim teknologi
Kunnskap om sivil motstandskraft og robuste samfunn i nord

Økt internasjonal oppmerksomhet

Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) var til stede under lanseringen. Han peker på hvordan nordområdene har fått økt oppmerksomhet fra både arktiske og ikke-arktiske aktører.

– Det er ikke tvil om at oppmerksomheten fra resten av verden om våre nordområder øker, også fra ikke-arktiske stater og aktører. De raske klimaendringene er en viktig drivkraft i denne interessen. Vi har diskusjoner om naturressurser, energi, nye seilingsruter og klimaendringer. Vi ser for eksempel at Kina, India og EU legger økende vekt på sine interesser, sier Petersson.

– Da er det veldig god timing å etablere et nytt geopolitisk senter her i Kirkenes. Det er et viktig bidrag til å styrke den kunnskapsbaserte diskusjonen om sikkerhetspolitikk og geopolitikk i Arktis. Det vil bidra til beslutningsstøtte, situasjonsforståelse og til en kunnskapsbasert debatt om hvordan vi skal utforme politikk i nord, sier Petersson.

Med dette senteret tar UiT et viktig steg for å møte de komplekse utfordringene i nordområdene og sikrer at Norge forblir en ledende aktør i en stadig mer geopolitisk viktig region.

Statssekretær.jpg — Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) under lanseringen på Barentshuset. Foto: Tomas Rolland

Petersson understreker viktigheten av at Norge opprettholder et forsprang innen kunnskap og politikkutvikling i nord.

– Vi må ha fokus på at fakta skal være makta, med kunnskapsbasert diskusjon og analyse. Det er viktig å se sammenhengen mellom nordområdepolitikk, sikkerhetspolitikk, forsvarspolitikk, teknologi, sikkerhet, beredskap og sivil motstandskraft, sier Petersson.

Idéforsprang om nordområdene

– Én av våre strategiske ambisjoner er at UiT skal være internasjonalt ledende på kunnskap og kompetanse om og for Arktis og nordområdene. Som verdens nordligste universitet er UiT strategisk plassert for nettopp å utvikle og formidle kunnskap om dette, sier Rikke Gürgens Gjærum, viserektor ved UiT.

– Vi skal også gjøre denne kunnskapen tilgjengelig som beslutningsstøtte for politikk, samfunn og næringsliv. Den nasjonale sikkerhetsstrategien, som kom 8. mai, omtaler idéforspranget vi må ha om nordområdene, sier Gjærum.

Gjærum peker på at dette også er et grep UiT tar for å forlenge og forsterke det vitenskapelige, nasjonale blikket på sikkerhet i nord som UiT har skapt som medlem i det eksisterende nasjonale Senter for geopolitikk. I dette forskningssamarbeidet har UiT et særlig ansvar for å forske og formidle om utviklingen i Arktis og nordområdene, inkludert Svalbard.

– I denne rollen forsker vi blant annet på innenrikspolitisk utvikling i de russiske grenseregionene mot Norge og Norden, samt russisk utenrikspolitisk posisjonering i Arktis med framstøt overfor et utvidet BRICS og Kina, sier Gjærum.

Legger til rette for samarbeid med FFI

Rektor Dag Rune Olsen peker på at det nye senteret også vil søke samarbeid med andre nasjonale og regionale forsknings- og innovasjonsmiljøer som jobber med sikkerhet og beredskap, og nevner særlig Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

I den nye langtidsplanen for Forsvaret går det fram at FFI planlegger en satsing i nord, med et nav i Tromsø. Langtidsplanen trekker særlig fram rom, IKT og autonome systemer som mulige faglige spisser i den faglige profilen for satsingen. I planen sier regjeringen også at FFI i nord skal åpne for tverrfaglige samarbeid og prioritere fag med sterk relevans for nordområdene.

– Et nytt senter som styrker UiTs forskning for god situasjonsforståelse og robuste samfunn i nord vil da bli en god samarbeidspartner for FFI og andre fagmiljøer, sier Olsen.

Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver

Publisert: 21.05.25 18:13 Oppdatert: 21.05.25 18:36

Arktis Geopolitikk Om UiT