Ukestart med Riksrevisjonen

Omkring tretti personer møtte opp på HSL-fakultetet i Tromsø for å høre Schjøtt-Pedersen, som også er tidligere finansminister, snakke om «Riksrevisjonen og Stortingets kontroll med regjeringen». I etterkant var det flere som stilte spørsmål, blant annet masterstudent i statsvitenskap Emil Vesleng Hansen, som lurte på bruken av KI hos Riksrevisjonen.

Mann grunner på spørsmål fra student i forelesningssal. — Spørsmålet om KI fra masterstudent Emil V. Hansen, gav riksrevisoren anledning til å utdype organets mangfoldige bruk av kunstig intelligens. Foto: Roy-Morten Østerbøl / UiT

– Veldig godt og relevant spørsmål. Vi må kunne mye om KI, både siden vi bruker det mye selv og fordi vi undersøker virksomhetenes bruk av kunstig intelligens. For eksempel, da vi undersøkte Vegvesenets vedlikeholdsarbeid, brukte vi KI til å følge med på hvor brøytebilene befant seg under store snøfall. Stadig mer bruk av kunstig intelligens vil kreve mye av oss i fremtiden, sa Schjøtt-Pedersen.

Demokrati i forskjellige former

Schjøtt-Pedersens innføring i Riksrevisjonens rolle og historie i det norske samfunn, var samtidig en leksjon i hvordan demokratiske styresett kan variere fra land til land.

– Det er lett å tenke at demokrati er sånn vi har det i Norge, men slik er det ikke. Vi har parlamentarisme med maktfordeling mellom Stortinget og regjeringen, mens i USA har en grunnlov som sier at den utøvende makt ledes av presidenten, fortalte Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen skal undersøke om:

statlige regnskaper er korrekte.
bestemmelsene til Stortinget blir gjennomført på en effektiv måte.
hvordan Stortingets bevilgninger har blitt brukt.
statsforvaltningen jobber i tråd med lover og regler.

Kilde: riksrevisjonen.no

Riksrevisjonen kontrollerer den utøvende makt i Norge og ledes av et kollegium med fem riksrevisorer. Schøtt-Pedersen er derfor ikke alene om å være riksrevisor, selv om han er leder og ansiktet utad i offentligheten.

– Vi som sitter i dette kollegiet skal ha bred politiske erfaring, noe som er litt spesielt for Norge. Hvis vi går til England ville det vært utenkelig at en tidligere politiker skulle vært med i et kontrollorgan som Riksrevisjonen. Det bare viser at det ikke full enighet og konsensus om hvordan kontroll med offentlige virksomheter skal organiseres.

Uavhengig kontrollorgan

Hvert år revideres cirka 255 virksomheter av Riksrevisjonen, som stiller grunnleggende spørsmål i sitt arbeid: Har man brukt midlene rett, stemmer regnskapene? Er alle regler fulgt på korrekt måte, og ikke minst er de rette tingene blitt gjort?

– Hvis UiT har fått ti millioner til å styrke undervisningen, skal alle disse midlene brukes til formålet, ikke bare én million, sa Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen skal være uavhengig, det er de selv som bestemmer hvordan arbeidet skal innrettes og organiseres.

– Stortinget kan pålegge oss til å sette i gang med statlige undersøkelser, som da vi gjennomgikk myndighetens arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken. Hvordan arbeidet skal gjøres og hvilke kriterier som skal ligge til grunn, kan de imidlertid ikke instruere, understrekte Schjøtt-Pedersen.

Mann holder engasjert forelesning i auditorium på et universitet. — Forelesningen til riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, og tidligere AP-statsråd i forskjellige regjeringer, ble strømmet og var åpen for alle interesserte. Foto: Roy-Morten Østerbøl / UiT

Østerbøl , Roy-Morten roy.m.osterbol@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 06.05.25 01:28 Oppdatert: 06.05.25 14:11

Samfunn og demokrati