– En unik sjanse til å utforske Arktis og bygge bro mellom fagfelt

– Jeg er veldig interessert i hvordan de raske endringene i Arktis påvirker geopolitikk og sikkerhet. Å få muligheten til å samarbeide med mennesker fra ulike fagfelt er fantastisk. Jo mer man vet om en region, et samfunn og de vitenskapelige aspektene som klimaendringer, jo bedre kan man forstå det fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Dette er en utrolig mulighet, sier Judith Seiler.

Hun er masterstudent i freds- og konfliktstudier ved UiT og er klar for reisen gjennom Nordvestpassasjen med seilskuta Statsraad Lehmkuhl i august/september. Med til sammen 120 studenter og rundt 40 forskere om bord kombinerer studentkurset som holdes om bord akademisk innsikt med praktisk erfaring og utforsker de raske endringene i regionen og deres innvirkning på geopolitikk og sikkerhetsspørsmål.

Fascinasjon for Arktis

Seiler har lenge vært fascinert av Arktis og historier om polfarere. Hun ble begeistret da hun forstod at hun selv hadde muligheten til å delta på Arctic Future Pathfinders.

Kvinne står ved siden av en presentasjon — Professor Melania Borit er ansvarlig for det tverrfaglige kurset som studentene skal gjennom. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Jeg har hørt mange historier om arktiske ekspedisjoner, og det å få være en del av noe lignende er utrolig spennende. Jeg var overbegeistret da jeg fant ut at denne muligheten var tilgjengelig for oss, forteller hun.

De to medstudentene Sara Cordesco og Mathis Jacob Schulz gleder seg også. Cordesco forteller at kurset gir henne en unik mulighet til å kombinere studier med praktisk erfaring i Arktis.

– Vi fokuserer mye på Arktis i studiene, spesielt den geopolitiske situasjonen og hvordan den er i endring. Å få studere på et skip sammen med mennesker fra ulike fagfelt og lære av dem er utrolig spennende. Jeg tror dette vil bli en opplevelse for livet som også vil se bra ut på CV-en og åpne mange dører for meg, sier Cordesco.

Skriver oppgave om Arktis

– Denne reisen er en unik sjanse til å møte mennesker fra hele verden og fra ulike fagfelt. Jeg ønsker å utvide både kunnskapen og ferdighetene mine, og kanskje koble samfunnsvitenskapen med naturvitenskapen. Klimaendringene, spesielt i Arktis, har en enorm innvirkning på det som skjer geopolitisk, og dette er noe jeg ønsker å utforske videre, sier Schulz.

Han har allerede planer om å skrive masteroppgaven sin med fokus på Arktis, og han ser på seilasen gjennom Nordvestpassasjen som en mulighet til å få førstehåndserfaring som kan styrke forskningen hans.

Seilskuta Statsraad Lehmkuhl til kai i Tromsø 22. april. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Jeg håper å få verdifulle erfaringer som kan bidra til masteroppgaven min. Å være i Arktis og oppleve regionen på nært hold gir en innsikt som ikke kan oppnås gjennom bøker alene, forteller han.

En unik læringsarena

Cordesco mener at det å være i Arktis, et område som ofte er i fokus i hennes studier, gir en uvurderlig innsikt. Samarbeidet med andre deltakere fra ulike fagområder er noe hun ser på som en stor fordel.

– Det mest interessante er å kunne lære av andre og bruke det i min egen forskning. Dette er en sjelden mulighet som jeg tror vil gi meg både faglig og personlig vekst, forteller hun.

Utvider forskningen sin

Emeric Babut du Marès er doktorgradskandidat og forsker på hvordan klimaendringer påvirker isbreer, havis og økosystemer.

– Jeg er spesielt interessert i biologien og fysikken bak is, havis og havet i møte med klimaendringer. Men jeg er også veldig glad for å få muligheten til å utvide forskningen min til andre felt som medisin, jus og politikk, sier du Marès.

Noe av det han ser mest frem til, er å samarbeide med mennesker fra ulike nasjonaliteter og fagområder. Han mener det vil gi verdifulle perspektiver på globale utfordringer som klimaendringer.

– Det blir veldig interessant å se hvordan ulike nasjonaliteter og fagfelt ser på klimaendringer og hva som skjer i havet. Jeg tror dette vil gi meg en dypere forståelse av problemene vi står overfor og hvordan vi kan jobbe sammen for å løse dem, forteller han.

En sosial utfordring

Reisen innebærer også en sosial dimensjon som du Marès ser på som både en utfordring og en mulighet. Deltakerne skal bo tett sammen på et skip i én måned, noe som krever tilpasning og samarbeid.

– Jeg liker å lade batteriene mine alene, så det å være konstant omgitt av mennesker blir en utfordring. Men det er en utfordring jeg ser frem til. Det blir en veldig interessant sosial erfaring, og jeg tror jeg vil lære mye av det, sier han.

Banner i seilmast. — På siden av skipet henger reiseruta for det neste året, i regi av One Ocean Expedition. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Også Cordesco innrømmer hun at hun er litt nervøs.

– Jeg vet ikke hvordan sjøen kommer til å være, og det er første gang jeg er så lenge på en båt. Det er også en risiko for å bli sjøsyk, noe jeg aldri har opplevd før, men som jeg tror ikke er særlig hyggelig. Jeg håper alt går bra, men litt frykt er nok normalt, smiler hun.

Fire unge mennesker snakker sammen. — De fire studentene bruker tida fram til avreise til å forberede seg på det som kommer. De både gleder seg – og gruer seg. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Det mest skremmende for meg er definitivt mangelen på privatliv, supplerer Seiler, og legger til:

– Å sove i et rom med 40 personer i hengekøyer høres veldig utmattende ut. Det å ikke kunne lukke en dør, lese en bok og være alene, tror jeg kan bli overveldende til tider. Men det er også en utfordring som kanskje kan hjelpe meg å vokse litt på dette området, sier hun.

– Bekymret for at jeg ikke er så bekymret

Selv om Mathis Jacob Schulz er spent, innrømmer han at han ennå ikke helt har kjent på frykten for utfordringene som venter. Han forventer at forberedelsene til reisen vil bringe frem en viss nervøsitet, men han er trygg på at fordelene vil oppveie ulempene.

– Jeg er nesten bekymret for hvor lite jeg er bekymret akkurat nå, men jeg tror det vil komme når vi forbereder oss. Det blir en tøff opplevelse, med lite søvn og å bo tett på andre, men jeg tror fordelene vil veie opp for alt vi må gjennom. Dette er også en fantastisk mulighet til å vokse som person og utvikle nye sosiale og personlige ferdigheter, sier han.

Statsraad lehmkuhl

Skværrigget tremastet stålbark
Største lengde: 98 m
Skrogets lengde: 84,6 m
Bredde: 12,6 m
Mastehøyde: 48 m fra vannlinjen
Toppfart: maskin 11 knop, seil 19,5 knop
Seilføring: 22 seil
Seilareal: 2026 m2
Hovedmaskin: 1125 HK, dieselmotor
Volum: 1516 brutto registertonn
Seilingsmil: 22500–2500 årlig
Mannskap: 20 fast ansatte
Kapasitet seiltokt: 135 medseilere
Kapteiner: Marcus Albert Seidl og Jens Joachim Hiorth
Eier: Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 05.05.25 15:43 Oppdatert: 21.05.25 13:16

Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Hav