Fant antibiotikaresistens hos nyoppdaget bakterie

I 2020 fant en av forskningsgruppene på UiT Norges arktiske universitet i Tromsø en til da helt ukjent bakterie. Du har sikkert hørt om gule stafylokokker, men denne var av det hvite slaget. Nykommeren fikk det stolte navnet Staphylococcus borealis, oppkalt etter nordlyset.

Men hvor farlig var den egentlig, og er den i det hele tatt farlig for oss?

33 prosent antibiotikaresistens

For å finne ut av det samlet forskerne inn bakterieprøver som var lagret i frysere på flere norske sykehus.

Fakta om stafylokokker

Stafylokokker er en slekt av runde, grampositive bakterier. Stafylokokkinfeksjoner er karakterisert ved puss og byller. Stafylokokker kan produsere forskjellige giftstoffer og enzymet koagulase, som kan få blodet til å levre seg.

De gikk helt tilbake til 2014 og gjorde nye tester for å se om de kunne finne den nye bakterien, mens nye prøver som kom inn på UiT-laben fra 2020-2024 ble testet fortløpende. I alt fikk de samlet inn og analysert 129 prøver fra syv norske sykehus.

Nå viser det seg altså at borealis’en i en tredel av tilfellene er motstandsdyktig mot mer enn tre ulike typer antibiotikaklasser som forskerne har utsatt den for.

– Mest resistens ser vi mot antibiotikaklassene Fusidinsyre, Cefalosporiner, Penicilliner, Makrolider og Fluorokinoloner, forklarer Jorunn Pauline Cavanagh som har ledet arbeidet med bakterieanalysene.

Dessuten virker den også å være veldig dyktig til å ta til seg beskyttelsesmekanismer fra andre bakteriearter. Dermed kan den potensielt raskt utvikle antibiotikaresistens, når vi går til angrep på den med de medisinene vi har tilgjengelig.

Problem for eldre

Borealis er altså en bakterie som lever på huden vår, og forskerne har funnet ut at den kan bli et problem for deg når immunforsvaret ditt er svekket. Dermed kan den være problematisk spesielt for eldre og for de som har fått operert inn nye kneledd eller nye hofter.

Fakta om biofilm

Biofilm er et strukturert samfunn av bakterier som er festet til en overflate og til hverandre. Bakteriene er innkapslet i en egenprodusert slimaktig matriks. Bakterier foretrekker å vokse i en biofilm, da biofilmen gir bakteriene økt overlevelsesmulighet og mulighet til å bli værende i et spesielt miljø.

– Denne bakterien er en opportunist som kan gi deg sykdom når immunforsvaret ditt er redusert. For eksempel ser vi at den kan lage såkalt biofilm rundt blant annet kneproteser og gi infeksjoner som du kan slite lenge med, forklarer Jorunn Pauline Cavanagh som har ledet arbeidet med bakterieanalysene.

Nå jobber forskerne med å finne ut av hvilke sykdommer denne bakterien kan gi. Foreløpige funn tyder på at den kan gi urinveisinfeksjoner og betennelser der vi har implantater.

– Vi vet i alle fall at den gir betennelse i jurene hos dromedarer. Dette fordi vi har publisert bakteriens genetiske profil inn i internasjonale databaser som andre forskere sjekker «sine» bakterier opp mot. Så her kan det dukke opp flere muligheter, forklarer Cavanagh.

Vitenskapelig referanse https://journals.asm.org/doi/10.1128/spectrum.01988-24

Frantzen, Jan Fredrik jan.f.frantzen@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 05.05.25 13:40 Oppdatert: 05.05.25 13:41

Helse og velferd