Om å se med hverandres øyne

Seilasen starter i Nuuk i Kalaallit Nunaat/Grønland 5. august og går gjennom Nordvestpassasjen før den avsluttes i Whittier i Alaska 4. oktober, med et stopp i Cambridge Bay i Canada. Det skal være med 60 studenter på hver av de to etappene og til sammen 40 forskere fra UiT og partneruniversiteter. Kurset, som arrangeres av UiT, legger stor vekt på å inkludere urfolksperspektiver i alle deler av seilasen. Det vil blant annet være representanter fra urbefolkningen i Norge og Kalaallit Nunaat/Grønland om bord for å dele kunnskap og erfaringer.

Mann i kofte står ved et ror om bord på en seilbåt. — Jan-Erik Henriksen til rors om bord på Statsraad Lehmkuhl. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Vi ønsker å skape en arena hvor urfolkskunnskap blir anerkjent og verdsatt på lik linje med akademisk forskning. Dette er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag som universitet, sier dosent i urfolksstudier ved UiT, Jan-Erik Henriksen, som selv skal være med på den første etappen.

Han refererer til det canadiske first nations-begrepet «Two-eyed seeing». Det innebærer å lære å se fra ett øye med styrken til urfolks måter å vite på og fra det andre øyet med styrken til vestlige måter å vite på, og bruke begge disse øynene sammen.

– Vi ønsker å skape en bevissthet rundt hvordan tradisjonell kunnskap og moderne forskning kan gå hånd i hånd, sier Henriksen.

Bilder fra Kalaallit Nunaat/Grønland

Noe av det som planlegges om bord er en posterutstilling. Utstillingen, som er en del av EU-prosjektet Green Feedback, fokuserer på klimaendringer og økosystemtjenester i Arktis. Den inneholder bilder fra Kalaallit Nunaat/Grønland og resultater fra tidligere workshops. Utstillingen skal etter planen bli vist i Nuuk og kanskje også andre steder langs ruten, og målet er å skape en plattform for dialog om hvordan klimaendringer påvirker urfolkstradisjoner og livsgrunnlag.

– Denne reisen er en fantastisk mulighet til å synliggjøre både forskningsresultater og urfolkskunnskap, sier Henriksen.

Det planlegges også aktiviteter som urfolksfilmfestival, konkurranse i lassokasting, kurs i tradisjonelle håndverk, språkkurs og forelesninger om samiske og inuittiske forhold til naturen.

Etiske protokoller og samarbeid

Forskerne som er med, har også et sterkt fokus på etiske retningslinjer og samarbeid med lokale urfolkssamfunn. Protokoller utviklet av Inuit Circumpolar Council (ICC) blir brukt som en veiledning for hvordan forskningen skal gjennomføres på en respektfull og inkluderende måte.

– Det er avgjørende at vi lytter til og samarbeider med de lokale samfunnene vi besøker, understreker Henriksen.

– Dette handler ikke bare om forskning, men også om å bygge tillit og forståelse. Vi ser at det blir stadig mer såkalt ‘forskningsfatigue’ fordi urfolk i veldig mange år har opplevd å være objekter for forskning, uten at den nødvendigvis har kommet dem til gode. Derfor er det viktig for oss å være bevisst på slagordet «Ingenting om oss uten oss», legger han til.

Flere personer om bord på en seilskute — Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen, orienterte om planene til UiT da Statsraad Lehmkuhl lå til kai i Tromsø i påsken. Til venstre er Jan-Erik Henriksen, og til høyre er kaptein Marcus Seidl. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Utfordringer og muligheter

Selv om det er knyttet visse utfordringer til seilasen; som begrenset tid på land og at det så langt ikke er laget bindende avtaler med lokale samarbeidspartnere, er Henriksen optimist med tanke på å få gjennomført det han ønsker. Blant annet håper han å samle inn materiale til forskningsprosjektet Birgejupmi som har fått tre millioner euro i støtte fra EU. Det er også planer om å gjennomføre flere aktiviteter som involverer lokalbefolkningen, når skipet ligger til kai i Nuuk.

Henriksen håper seilasen vil bidra til økt bevissthet om urfolkskunnskap og hvordan denne eksempelvis kan spille en nøkkelrolle i møte med klimaendringer.

– Dette er en unik mulighet til å styrke solidariteten mellom urfolk i Arktis og å synliggjøre deres perspektiver på en global arena. Denne reisen markerer et viktig skritt mot å bygge bro mellom tradisjonell kunnskap og moderne forskning, og setter søkelys på hvordan vi sammen kan møte utfordringene i Arktis, sier Henriksen.

Hovedpunktene i de sirkumpolare inuitt-protokollene:

Ingenting om oss, uten oss
Anerkjenn urfolkskunnskap som en egen rett
Praktiser god styring
Kommuniser med hensikt
Utøv ansvarlighet – bygg tillit
Bygg meningsfulle partnerskap
Informasjons- og datadeling, eierskap og tillatelse
Rettferdig finansiering av inuitt-representasjon og kunnskap

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 29.04.25 10:32 Oppdatert: 29.04.25 11:14

Arktis Hav Urfolk