Tara tar polarforskningen til nye høyder

Den ser ut som en liten linseformet øy, måler 24 meter og er tre etasjer høy. Nyvinningen Tara Polaris er et fartøy med en standard besetning på tolv personer som de kommende årene vil gi nye muligheter for polarforskningen. UiT er blant forskningsinstitusjonene som skal bruke det nye fartøyet.

Portrett av mann utendørs — Paul Wassmann er professor emeritus ved UiT Norges arktiske universitet og har lang fartstid som forsker i arktiske strøk. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Det virkelig store med dette prosjektet er at plattformen skal drifte med isen ti ganger over 20 år, noe som gir en unik mulighet til å samle data kontinuerlig gjennom året og over en lang tidsperiode, sier professor emeritus ved UiT, Paul Wassmann.

Navnet er knyttet til seilskuten Tara som drives av den franske stiftelsen Fondation Tara Ocean, og som nå går inn i en ny fase.

– Seilbåten har tidligere blitt brukt til verdensomspennende seiling, men som oftest i Polhavet. En dedikert gruppe har brukt ulike instrumenter, tatt vannprøver og filtrert dem og arbeidet kontinuerlig med gensekvensering til planktoniske mikroorganismer og genbanker, forklarer Wassmann.

Ny type isfartøy

Det nye fartøyet som ble sjøsatt i desember, koster rundt 300 millioner norske kroner og er hovedsakelig finansiert av den franske staten. Nå skal det testes i Framstredet og i en fjord på Svalbard før det etter planen settes i drift fra høsten 2026.

Se flere bilder av fartøyet:

– Å bruke dette fartøyet er adskillig mer rimelig enn å bruke en isbryter. Det vil også bli benyttet alternative metoder for å sikre energibehovet om bord, sier Wassmann.

Mange mennesker på en kai foran et maritimt fartøy. — Mange hadde møtt opp i Lorient for å få med seg dåpen av Tara Polar Station. Foto: Paul Wassmann / UiT

Tara Polaris ble denne uka døpt i byen Lorient i Bretagne, med blant annet flere politikere, forskningsledere og en representant for stiftelsen til stede. Prosjektet har støtte fra flere internasjonale aktører, inkludert tyske Alfred Wegener Institutt, som er verdens største polarforskningsinstitutt.

Les også: Over 800 nye arter oppdaget under verdens største havekspedisjon

Skal kartlegge mangfoldet

Forskningsgruppene som skal bruke fartøyet må selv skaffe finansiering til sine prosjekter. Et av prosjektene som nylig har fått støtte fra Norges forskningsråd er Sedna, som skal kartlegge det biologiske mangfoldet i Polhavet.

Portrett av mann med lue utendørs — Maxime Geoffroy er prosjektleder for forskningsprosjektet Sedna, som skal bruke Tara Polar Station som plattform. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Sedna-prosjektet studerer vannsøylen, og vi vil undersøke det biologiske mangfoldet fra de minste organismene som plankton, til fisk og hvaler. Vi skal også bruke sedimentfeller og akustikk for å kartlegge fiskebestander, noe som er særlig interessant på grunn av avtalen for å hindre uregulert fiske i det sentrale Polhavet, sier prosjektleder Maxime Geoffroy.

Han er forsker ved Memorial University of Newfoundland og har også en bistilling ved UiT.

Avtalen han viser til ble signert i 2021 for å beskytte et område som blir stadig mer tilgjengelig på grunn av mindre is. Den varer i 16 år.

Utfordrende å samarbeide i Arktis

Paul Wassmann trekker fram hvor viktig det er med internasjonalt samarbeid i Arktis, som Tara Polaris er et godt – og sjeldent – eksempel på.

– Samarbeidet i Arktis har alltid vært utfordrende. Politiske forhold, som uklare delelinjer og nasjonal flaggheising, har gjort det vanskelig å få felles finansiering. Arktiske kystnasjoner støtter som oftest forskning i egne territoriale farvann. Det er imidlertid viktig å adressere Arktis med et panarktisk perspektiv, og det er behov for internasjonalt samarbeid for å få en helhetlig oversikt over regionen, sier Wassmann.

– Ikke minst i dag hvor samarbeid med Russland har stoppet og USA reduserer klimaforskning i betydelig grad, legger han til.

Seilskip til kai — Seilbåten Tara, som Tara Polar Station er etterkommeren til, ligger til kai ved siden av nyvinningen. Foto: Paul Wassmann / UiT

Han mener Tara Polaris representerer en unik mulighet for langsiktig forskning i Arktis, og at det krever internasjonalt samarbeid og politisk vilje for å lykkes. Tara bidrar blant annet til forberedelsene til IPY, det internasjonale polaråret som starter i 2032.

– Det er viktig å se på Arktis som en helhetlig region og arbeide for en integrert tilnærming for å forstå den komplekse dynamikken som påvirker området, sier Wassmann.

Geoffroy trekker også fram det unike ved at så mange land samarbeider om Tara. I tillegg til Norge og Tyskland er Frankrike, USA og Canada involvert.

– Det er viktig å ha internasjonalt samarbeid, spesielt med tanke på den geopolitiske situasjonen i Arktis. Sedna-prosjektet er en del av en større innsats for å fremme vitenskapelig samarbeid og forståelse i regionen, sier Geoffroy.

Om Sedna-prosjektet:

Skal gi bedre kunnskap om det sentrale Polhavet.
Er basert ved UiT, men også Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet deltar.
Hovedmålet er å få en bedre forståelse av det sentrale Polhavet, som har vært lite utforsket sammenlignet med kontinentalsokkelen.
Planlagt oppstart er august 2026.
Har et budsjett på 21 millioner kroner fordelt over fem år.