Skal på tokt for å avdekke Polhavets fortid

Grunnet havisen har det tidligere vært vanskelig å samle inn prøver og data fra havbunnen i Polhavet. Forskere vet derfor lite om hvordan, hvorfor og hvilke konsekvenser det hadde når jordens kontinenter for rundt 53 millioner år siden åpnet Framstedet og skapte en kanal som forbinder Polhavet og Atlanterhavet mellom Grønland og Svalbard.

Skip til kai i Longyearbyen. Foto: Daniel Albert/SINTEF

Fokus på havbunnen

Det er tredje gang GoNorth har tokt for å utforske Polhavene. Nettopp fordi det finnes så lite informasjon og data om områdene, er det ekstra spennende å samle inn nye data og øke forståelsen for områdene.

Les også: GoNorth går sammen med Framtidas polhav i det nye prosjektet: Polhavet 2050.

På dette toktet skal det norske forskningsskipet Kronprins Haakon og den svenske motparten, Oden, møtes utenfor Nord-Grønland, hvor planen er å utforske Eurasia-bassenget. Eurasia er et dypt basseng, som ligger mellom Svalbard og Nordpolen. I løpet av toktet ønsker forskerne å innhente geofysiske data gjennom seismiske undersøkelser og se på sedimentene som har samlet seg på havbunnen etter at Framstredet åpnet kanalforbindelsen mellom Polhavet og Atlanterhavet.

Les gjerne mer om Polhavet i denne artikkelen i Labyrint fra 2016.

Når et havbasseng endres, har dette dramatiske konsekvenser for resten av jorden. Havstrømmer omorganiserer seg, temperaturer, salinitet og atmosfæren blir påvirket som igjen endrer klimaet og livet. Målet er å lære mer om de oppvarmingene som skjedde, og prøve å forstå hva som kan skje når nordområdene nå opplever en rask oppvarming.

Toktet skal vare i tre uker. GoNorth legger ut daglige rapporter fra toktet. De kan du finne via denne linken: Daglige rapporter fra GoNorth

Kart kopi.jpg — Dette er den planlagte ruten for toktet i 2024.

Eriksen, Marielle marielle.k.eriksen@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon og formidling

Publisert: 30.08.24 11:13 Oppdatert: 02.09.24 08:51

Arktis Hav Naturvitenskap