MRSA: Den snikende - og noen ganger farlige - leieboeren i halsen din

Du visste kanskje ikke dette, men det er faktisk billioner av bakterier som bor i kroppene våre. De er vanligvis vennlige, men noen ganger snur de mot oss og forårsaker mye trøbbel. Staphylococcus aureus (S. aureus) er en av dem. Den klorer seg ofte fast i nesen og i halsen vår, men den oppfører seg ikke alltid vennlig.

Den kan forårsake alvorlige problemer som blodforgiftning, lungebetennelse, betennelse i mandlene, eller infeksjoner i beina og i leddene. Infeksjoner som er smertefulle, og potensielt dødelige.

Selv om vi vet mye om S. aureus i nesen, så er dens oppførsel i halsen fremdeles et mysterium. Dette er her vår forskning kommer inn. Nå gjør vi et dypdykk for å avdekke hvordan bakterien samhandler med halsen vår, i håp om å finne en måte å stoppe den på.

De som bærer denne bakterien i halsen står overfor både en høyere risiko for infeksjoner, og for å bli kolonisert igjen til tross for å ha blitt behandlet med antibiotika. S. aureus' evne til å kolonisere halsen og lage et skjult reservoar av bakterier utgjør en reell utfordring for de behandlingsprosedyrene vi har i dag. Dette gjør behandlingen vanskelig og tvinger oss til å finne en bedre måte å sparke den ut av halsen på permanent basis - en oppgave jeg jobber med.

Superbakterier

Meticillinresistent Staphylococcus aureus (MRSA), en super-antibiotikaresistent variant av denne menneskehals-kapreren, er en av de mest trøblete bråkmakerne på sykehusene. Bare spør de to helsearbeiderne ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, der mislykkede forsøk på å bli kvitt dem fra halsen endte med at de måtte fjerne mandlene ved kirurgi.

Nå er ikke fjerning av mandler en magisk løsning for å bli kvitt MRSA i halsen. Det kan være en risikofylt prosedyre, med sjanse for både infeksjon og kraftig blødning etter inngrepet. Derfor trenger vi en alternativ behandlingsstrategi. Dette understreker hvor vanskelig det er å håndtere MRSA i halsen.

I tillegg kan det å forhindre at MRSA fraktes rundt i folks hals være banebrytende, fordi det ville lette byrden av sykdom forårsaket av S. aureus, og det ville eliminere risikoen for å overføre bakteriene mellom mennesker.

En hånd, pipette og petriskåler med rød veske — Forskerne blander Staphylococcus aureus og celler fra mandlene i halsen fra oss mennesker for å finne ut hvilke gener som er i spill, eller blir uttrykt som forskere kaller det, når bakteriene klamrer seg fast til halscellene våre. Foto: Jan Fredrik Frantzen / UiT

Genetisk lureri

Vår forskning har avdekket de genetiske triksene som S. aureus bruker for å etablere seg i halsen vår. Ved å forstå disse triksene, kan vi arbeide med å finne nye måter å sparke denne bakterien ut av halsen - holde den ute - og dermed holde infeksjonene unna.

I laboratoriet gjenskapte vi møtet mellom S. aureus og menneskehalsen ved å bruke menneskelige mandelceller som vår kamparena. Vi så nærmere på hvordan S. aureus oppfører seg på et genetisk nivå når den møter og blander seg med våre egne celler. Ved å bruke en avansert teknikk som avslører bakteriens genetiske signatur, har vi funnet bakteriegener som er nødvendige for at den skal overleve - og dens evne til å få grep om cellene våre. Uten et godt grep klarer de ikke å kolonisere halsen.

Identifiseringen av disse genene gir oss en skattekiste av muligheter til å utvikle et nytt våpen mot S. Aureus, et som kan kaste ut bakterien og forhindre at infeksjoner får fotfeste. Ved å knekke koden til rollen som disse genene spiller, så kan vi kanskje finne nye måter å angripe S. aureus-kolonisering og infeksjoner på.

Denne forskningen handler ikke bare om å analysere bakterier. Det handler om å utvikle dristige nye måter å bekjempe dem på. Våre funn kan føre til banebrytende behandlinger og gjøre verden til et sunnere og tryggere sted for alle.

Det er verdt å kjempe for.

Vitenskapelig referanse

Bastakoti, Srijana, Clement Ajayi, Kjersti Julin, Mona Johannessen, and Anne-Merethe Hanssen. 2023: “Exploring differentially expressed genes of Staphylococcus aureus exposed to human tonsillar cells using RNA sequencing”, BMC Microbiology, 23: 185.

Publisert: 06.05.24 13:13 Oppdatert: 07.05.24 14:20

Helse og velferd Naturvitenskap