Slik blir programmet til årets Blått kompass

6.–7. juni arrangerer UiT Norges arktiske universitet den andre utgaven av havkonferansen Blått kompass. Tidspunktet er lagt til FNs internasjonale havdag 8. juni.

Les mer og meld deg på konferansen her!

På konferansen vil politikere og nasjonal, regional og lokal ekspertise fra næringslivet og akademia samles for å videreutvikle bærekraftig havforvaltning og -politikk.

Konferansen legger til rette for konstruktive samtaler og dialog, med mål om å etablere felles språk og forståelse for ansvarlig forvaltning av havressursene. I år er fokus blant annet på havdata, torskeoppdrett, kunstig intelligens og havbunnsmineraler, som har fått økt oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt det siste året.

Portrett Dag Rune Olsen. — Dag Rune Olsen, rektor ved UiT. Foto: David Jensen / UiT

– Som verdens nordligste universitet, er UiT plassert midt i hjertet av Arktis og nordområdene, hvor havet utgjør den største delen av landskapet. Vi har en unik mulighet til å drive forskning og formidle kunnskap om denne vitale regionen. Som en ledende forskningsinstitusjon er det vårt ansvar å legge til rette for og bidra til en samfunnsdialog basert på solid kunnskap. Blått Kompass representerer en slik arena hvor vi kan samle eksperter og interessenter for å diskutere og forme fremtiden for god og bærekraftig havforvaltning. Vi oppfordrer alle til å delta på årets konferanse og være med i denne viktige samtalen, sier rektor Dag Rune Olsen.

Her er noen av årets problemstillinger:

Havdata og datadeling

I dag vet vi mer om månens overflate enn havets bunn. Og det vi vet, deles ikke fritt med alle. Ettersom data lagres på forskjellige plattformer og i ulike databaser, som både er åpne og lukkede og bearbeides ulikt, vil informasjonen være oppstykket og til dels utilgjengelig. Lagring, standardisering, datakvalitet og deling av store datamengder er krevende.

Med utviklingen av stadig mer effektive teknologier og innsamlingsmetoder, har mengden tilgjengelig havdata økt betraktelig. Men er vi i stand til å håndtere, forstå og sammenstille så store mengder data? Kan vi se for oss et “YR.no for havet” i fremtiden?

Under Blått kompass skal vi se på hvordan samordning av data kan styrke de norske havnæringene og samtidig styre oss i en mer bærekraftig retning.

Gullgruve eller fallgruve? Havbunnsmineraler

Norge er blant de første landene i verden som åpner for kommersiell gruvedrift av havbunnsmineraler. Stortinget skal godkjenne de første utvinningsprosjektene på samme måte som det gjøres i petroleumssektoren. Regjeringen lover et oppdatert kunnskapsgrunnlag og at utvinning kun skal tillates dersom kunnskap viser at det kan gjøres bærekraftig og forsvarlig. Men hvordan kan kunnskapsgrunnlaget bli godt nok? Direktør for Senter for hav og Arktis, Anne Husebekk, understreker betydningen av kunnskapsbaserte politiske beslutninger i komplekse problemstillinger som dette.

Blått kompass Anne Husebekk foto DJensen.jpg — Anne Husebekk er direktør for Senter for hav og Arktis, og var konferansier på Blått kompass 23. Foto: David Jensen

– Åpning for gruvedrift på havbunnen er en kontroversiell beslutning innen norsk havpolitikk, som berører blant annet miljøvern, økonomisk utvikling, juridiske spørsmål, og forvaltning av naturressurser. Blått kompass skal være et forum for videreutvikling av bærekraftig havpolitikk. Vi anser derfor dette som et viktig tema som krever en kunnskapsbasert og tverrfaglig tilnærming, sier Husebekk.

Torskeoppdrett – en trussel eller mulig triumf?

Torsk er en av de største ville kommersielle bunnfiskartene i verden, og torskeprodukter er svært ettertraktet i globale markeder. Den store verdiskapingen av torsk kombinert med den unike norske kompetansen på oppdrett av laks og ørret gjør at kommersielle interesser igjen satser store penger på å utvikle torsk som oppdrettsfisk.

Foreløpig er det et begrenset antall lokaliteter for torskeoppdrett i Norge. 14 av 28 godkjente lokaliteter er i drift, mens lakseoppdrett har om lag 1000 lokaliteter. Torskeoppdretternes planer for vekst krever mye areal, og stadig større interesse for ulike aktiviteter i sjøarealer kan begrense torskeoppdrettsnæringens tilgang til nye arealer.

I tillegg er det mulige negative virkninger på kysttorskbestandene dersom oppdrettstorsken rømmer og gyter eller at befruktede torskeegg unnslipper merden. Miljøpåvirkningene ellers er mange av de samme som for laks, og torskeoppdretterne konkurrerer i stor grad om de samme arealene som andre brukere av kystområdene. Det gjenstår også å skape lønnsom drift.

Torskeoppdrett kan dra nytte av erfaringene fra lakseoppdrett. Men er det realistisk at næringen kan vokse bærekraftig?

Riktig med en årlig havkonferanse i nord

Konferansen Blått kompass legges hvert år til FNs internasjonale dag for verdens hav, som i år er på en lørdag. Arrangementet er forankret i bærekraftsmål nummer 14 om livet i havet, og har som formål å være en sentral plattform for diskusjon om aktuelle havspørsmål og fremme bærekraftige løsninger for havforvaltning.

– Norge er en havnasjon hvor mer enn 70 prosent av våre eksportinntekter kommer fra havbasert industri. Havøkonomi er mye viktigere for oss enn den er globalt. Det betyr også at vi har et viktig internasjonalt samfunnsoppdrag i å sørge for bærekraftig havforvaltning, sier Anne Husebekk, direktør for Senter for hav og Arktis.

Blått kompass er organisert av Senter for hav og Arktis ved UiT Norges arktiske universitet.

Bekreftede bidragsytere til årets program:

Kristina Sigurdsdottir Hansen, statssekretær, Nærings- og fiskeridepartementet
Nils Gunnar Kvamstø, direktør, Havforskningsinstituttet
Silje Karine Moukta, sametingspresident, Sametinget
Oda Bjerkan, konstituert daglig leder, UN Global Compact Norge
Sigrid Bjørnhaug Hammer, varaordfører, Tromsø kommune
Asgeir Sørensen, professor, NTNU
Katherine Mary Dunlop, forsker, Havforskningsinstituttet
Wenche Rosengren Helland, sustainability manager, Loke Marine Minerals
Karoline Andaur, generalsekretær, WWF Verdens Naturfond
Stig-Morten Knutsen, sjefsgeolog, Sokkeldirektoratet
Bente Pretlove, direktør for Ocean Space-programmet, DNV
Kjell Magnus Norderhaug, forsker, Havforskningsinstituttet
Hanne Hodnesdal, prosjektleder, Kartverket
Johannes Röhrs, Leder ved avdeling for hav og is, Meteorologisk institutt
Jørgen Berge, dekan, UiT Norges arktiske universitet
Beate Kvamstad Lervold, Spesialrådgiver, SINTEF
Maja-Stina Ekstedt, EVP sustainebility, Public Relation og Communication, KSAT
Sabina Strmic Palinkas, professor, UiT Norges arktiske universitet
Maria Madalena das Neves, professor, UiT Norges arktiske universitet
Bjørn Hersoug, professor, UiT/NOFIMA
Ola Kvalheim, administrerende direktør, Ode
Geir-Inge Sivertsen, ordfører, Senja kommune
Frank Bakke-Jensen, fiskeridirektør, Fiskeridirektoratet
Signe Riemer-Sørensen, forskningsleder AI, SINTEF Digital
Mathias K. Hauglid, senioradvokat, Wikborg Rein
Hilde Erlandsen, Avdelingsdirektør for muliggjørende teknologier, Forskningsrådet
Karl Fredrik Ottem, Fiskehelseleder, Cermaq Norway
Robert Jenssen, Senterleder og professor, Visual Intelligence/UiT Norges arktiske universitet
Marit Reigstad, professor, UiT Norges arktiske universitet
Bodil Bluhm, professor, UiT Norges arktiske universitet
Jan-Gunnar Winther, prorektor forskning og utvikling, UiT Norges arktiske universitet
Dag Rune Olsen, rektor, UiT Norges arktiske universitet
Anne Husebekk, direktør, Senter for hav og Arktis

Welde, Else Kristine else.k.welde@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 11.04.24 08:33 Oppdatert: 31.05.24 09:56

Arktis Bærekraft Hav