Legeutdanningen 50 år: Fra «lakseeffekt» til forskning i verdensklasse
Motstanden mot etablering av en legeutdanning i Tromsø var formidabel. Når utdanningen nå fyller 50 år er det som en avgjørende faktor for både et fullverdig regionsykehus og helsetjenesten i landsdelen.
Fredag 6. oktober er datoen; da feirer legeutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet sine første 50 år. Men veien til å få etablert det som skulle bli en motor for legebemanningen i nord, var lang.
– Modig beslutning
– Jeg vil si det var en veldig modig politisk beslutning som ble tatt på Stortinget den gangen i 1968. Nærmest alt av faginstanser hadde innsigelser til en etablering av en legeutdanning i Tromsø, men på Stortinget skar man gjennom og sa ja, forteller professor Olav Helge Førde.
Da utdanningen skulle på plass i Tromsø, var han «utkommandert» studentrepresentant i interimsstyret fra utdanningen i Oslo.
I 1971 fikk han turnusplass i Tromsø, og da var planen å returnere sørover i 1973. Det ble det aldri noe av.
– Etableringen i Tromsø skjedde i en brytningstid. I Oslo satt unge ambisiøse fagfolk som nå fikk en gyllen anledning til å praktisere. Samtidig foregikk det en bred debatt som sikret samfunnsmedisinen plass i legeutdannelsen. Jeg vil si det hele var en lykke for oss, sier Førde. Tidlig praksis, pasientkontakt og et helhetssyn ble stikkord for utdanningen som ble etablert i nord.
– At vi fikk på plass komplette studier inkludert basalfag, var en kjempestøtte for oss, sier han.
«Lakseeffekten»
– Det var øyelege og Harstad-væringen Torstein Bertelsen som i 1963 leverte de avgjørende argumentene for å legge en legeutdanning til Tromsø, forteller Maja-Lisa Løchen, instituttleder ved Institutt for klinisk medisin ved UiT, programstyreleder for medisinstudiet og leder for jubileumskomitéen for feiringen.
Og det var Bertelsen som lanserte den såkalte «lakseeffekten»:
Som laksen går opp i elven der den selv er født når den skal gyte, vil nyutdannede leger fortsette som leger i de byene der de er utdannet, mente han.
Konklusjonen dro han etter å ha gjennomført en undersøkelse som omfattet 2075 leger – nesten halvparten av Norges leger på den tiden – og deretter slo fast at grunnstammen i legestanden i alle områder av landet besto av leger som var født i landsdelen.
Utfordringen for Nord-Norges del var den gang at så alt for få leger stammet herfra.
Mathisen i Storgata
Det finnes også andre pionerer å nevne. Karoline Mathisen – født 1900 – vokste opp i Storgata 62 i Tromsø som nest yngst av 12 søsken. I 1925 gikk hun ut som cand med fra Universitetet i Oslo. Ferdig med utdannelsen bar det av gårde til Lyngen – og deretter Berg og Torsken – som lege.
Fra 1928 drev hun egen legepraksis i Storgata i hjembyen.
I 1966 ble det holdt et møte i Nordnorsk Kulturråd i Bodø, der temaet er kampen for et universitet i Nord-Norge. Der er Karoline Mathisen en av tre som holder et innledningsforedrag. I etterkant av møtet blir de tre foredragene sammen med en resolusjon oversendt både Regjeringen og Stortinget som grunnlag for debatten som endte med et ja til UiT med egen legeutdanning.
Pioner på desentralisering
Da Karoline Mathisen dro nordover etter å ha avlagt sin eksamen i 1925, ble hun en av fire kvinnelige leger i Nord-Norge.
I dag er jentene i flertall blant de som tar legeutdanningen i nord.
.png "image001 (2).png")
Men gjelder fortsatt «lakseeffekten»? Det er ingen hemmelighet at bemanningen innen helsevesenet i nord i dag ikke er god nok, og at man ute i distriktene sliter med rekrutteringen. Blir ferdig utdannede leger boende i nord?
UiT var en pioner på desentralisering av legeutdanningen, og alle sykehusene og veldig mange allmennlegekontor i hele landsdelen bidrar i praksisundervisningen til medisinstudentene. I dag er dessuten 5. og 6. år av utdanningen mulig å gjennomføre både i Bodø og Hammerfest.
Tett på pasientene
– Studenter som studerer desentralisert på 5. og 6. året, enten det er i Bodø eller i Finnmark, er veldig fornøyde med å gjøre nettopp det. I evalueringene trekker de fram stor tilgang til pasienter, gode læringsarenaer og motiverte og engasjerte undervisere og veiledere, sier Knut Tore Lappegård, lokal studieleder i Bodøpakken og professor ved Institutt for klinisk medisin, UiT og Ingrid Petrikke Olsen, lokal studieleder for Finnmarksmodellen og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin, UiT.
De påpeker at studentene treffer pasienter i en kontekst som er nært der de bor og lever sine liv. Sånn sett er læringsarenaene desentralt nært pasientenes hverdagsliv og gjør nok noe med hvilke problemstillinger studentene må tenke igjennom er relevant for konsultasjonen de skal lede.
Gjennom 6 års studium ved UiT blir studentene eksponert for rollemodeller og fremtidige arbeidsarenaer fra alle nivå i helsetjenesten. Det er i seg selv viktig for alle uansett hvor man ender opp med å jobbe.
– I Nordland har en studie vist at Bodøstudentene også søker seg til allmennmedisin etter endt utdanning. I Finnmark er det for tidlig å si hvordan det er med rekrutteringen, men nesten ¼ av undervisningen på 6. året er i allmennmedisin eller tverrfaglig hvor allmennlegen inngår i teamet som underviser, sier Lappegård og Olsen.
Forskning helt i front
Så vil fremtiden vise om det vil være aktuelt med en økt desentralisering av 5. og 6. studieår i nord. 50 år med legeutdanning ved UiT har uansett forankret UNNs posisjon i landsdelen:
– Legeutdanningen har vært en forutsetning for utviklingen av UNN til region- og universitetssykehus, slik St. Olavs hospital er det i Trondheim og Haukeland i Bergen, påpeker Maja-Lisa Løchen.
Forskning og forskningsbasert pasientbehandling er avgjørende for å sikre at pasienter i nord får en behandling like avansert som den pasienter i andre deler av landet får.
– Ett eksempel i så måte er etableringen av PET-senteret i regi av UNN og UiT, et senter som er helt sentralt i moderne kreftdiagnostikk og -behandling, påpeker Maja-Lisa Løchen.
Velkommen til feiring!
Første del av 50-årsjubileet for legeutdanningen ved UiT vil være et åpent fagseminar på Medisin- og helsefagbygget fredag 6. oktober. Der vil deltakerne blant annet få presentert eksempler på UiT/UNN-basert forskning i verdensklasse. Videre vil professor i statsvitenskap, Kjell Arne Røvik, analysere hvilken betydning legeutdanningen både har hatt og kommer til å få for Nord-Norge, erfaringene som er gjort ved de desentraliserte utdanningene i Bodø og Hammerfest vil bli presentert av Ingrid Petrikke Olsen, Ingunn Heggheim og Knut Tore Lappegård, mens professor Olav Helge Førde drøfter Helsepersonellkommisjonens utredning -bare for å nevne noe av det som skal skje.
Dagseminaret vil bli fulgt av et festarrangement på kvelden i Kulturhuset i Tromsø. Seminaret er et åpent arrangement uten påmelding, mens billett må kjøpes til kveldsarrangementet via Kulturhuset.
