Er sosiale medier en fordel eller ulempe for politikere i valgkampen?
Sosiale medier gir politikere en mulighet til å definere seg selv og rom for å forklare. Andre aspekter er ikke like fordelaktige. – Et tveegget sverd, sier UiT-professor Hilde Bjørnå.
Sosiale medier har de siste årene blitt et viktig verktøy for politikerne. Men hvor mye brukes det egentlig av lokale politikere? Og hva tenker politikerne selv om disse plattformene? Gjør det mer skade enn gagn?
– Sosiale medier har forsterket sin rolle som en kommunikasjonskanal og har blitt et effektivt verktøy for politikere til å nå ut til folket, sier professor Hilde Bjørnå.
Hun er professor i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Hun forsker blant annet på lokalpolitikk og sosiale medier. Sammen med kolleger har hun intervjuet lokale topp-politikere i våre tre nordligste fylker.
– Vi har intervjuet rundt 40 politikere i Nord-Norge som er sentrale, aktive politikere. De bruker Facebook mye, men flere bruker også X (tidligere twitter) og Instagram. Youtube og TikTok brukes også, men mest av de unge politikerne, sier forskeren.
Facebook er den foretrukne kanalen
– Sosiale medier brukes mye i denne valgkampen, forteller Bjørnå.
Til og med de politikerne som ikke ønsker å bruke sosiale medier, de bruker det nå.
Partiene sørger for å bruke de nye mediene og de markedsfører partiene gjennom disse kanalene. Algoritmer blir brukt for å finne velgere. Fra sentralt hold fins det strategier for hvordan sosiale medier skal brukes og hvordan man skal nå ut via disse kanalene. Lokale politikere kan få hjelp fra de som jobber med sosiale medier sentralt i partiet sitt. Dette gjelder spesielt for de største partiene.
Bjørnå sier at Barack Obama var den første til å bruke dette verktøyet i valgkamp med en tydelig effekt.
Sosiale medier er en fin måte å få ut budskapet sitt på og man når mange.
– Det er ufiltrert, mer direkte og man får tilbakemelding med en gang, sier Bjørnå.
Hun forklarer at man kan fremheve ulike temaer man ønsker å ta opp via disse kanalene og at man har mere rom for å forklare saker enn man har i tradisjonelle medier.
Facebook er den kanalen som brukes mest av lokalpolitikere. Dette er den viktigste sosiale mediekanalen for politikere i Norge og i Nord-Norge. Her får politikere gitt et bilde av seg selv som person, i tillegg til det som står i partiprogrammet.
– Sosiale medier er en arena der politikere kan presentere seg selv sånn som de selv ønsker å bli fremstilt, det er personlige bilder på politikere, sier Bjørnå.
På Facebook blandes det å være en offentlig person med den personen man er, og man har et nettverk som man snakker med.
– Det er en personifisering vi ser både nasjonalt og internasjonalt, sier Bjørnå.
Politikere kan også finne på å ta med argumenter fra sosiale medier inn på den politiske arenaen.
Å definere seg selv
Bjørnå peker på to hovedfordeler med sosiale medier.
– Det ene er at du når ut med eget budskap. Du bestemmer selv hva som skal ut, og det blir ikke feiltolket av avisen. Det er noe med å kontrollere det selv, sier hun.
Du blir mer profilert, og du får definert deg selv på en god måte. Mange politikere syns at nettopp det er fordelaktig med sosiale medier.
Det andre er at du får hørt hva befolkningen brenner for eller mener om ulike saker. Selv om politikerne tar det med en klype salt. Man får jo kun et utvalg av meninger.
– Man kan ta temperaturen på hva folk er opptatt av og mener. I tillegg kan man vise sympati for visse saker som er oppe lokalt, selv om man kanskje ikke endrer standpunkt, sier Bjørnå.
Man får ulike perspektiver, og det er et sted der man kan få mer kunnskap om en sak.
Men har det noe å si om man har mange følgere eller ikke?
– Det er vanskelig å si om det har en effekt om man har mange følgere eller ikke. Man får ikke nødvendigvis flere stemmer. Det er ikke gjort studier på dette i forhold til antall stemmer, sier forskeren.
Noen politikere uttrykker vanskeligheter med å nå nye velgere, og det kan føles som de som følger deg er de som allerede stemmer på deg. Det blir et slags ekko-kammer. Da kan det være vanskelig å få til en god debatt.
Andre tema fører til mye debatt på plattformen.
Følsomme debatter
– Man kan få veldig følelsesladde debatter på Facebook, på de sakene som er viktige lokalt. Noen politikere vegrer seg for å gå inn i de debattene med mest følelser, fordi de kan bli beskyldt for å gjøre feil prioriteringer, sier Bjørnå.
Hun forklarer at du for eksempel kan bli angrepet av folk som mener du burde brukt penger på eldreomsorg i stedet for byutvikling og lignende. Derfor vegrer noen ganger lokalpolitikere seg for å gå inn i de mest følsomme debattene.
På tross av at sosiale medier har blitt en svært viktig arena for politikere å være synlig på, så er det fortsatt media som er viktigst for de lokale politikerne.
– Lokalaviser, radio og TV når fortsatt flest mennesker. Men hvis man får en uheldig sak i media, så har man nå mulighet til å ta den opp i sosiale medier for å forklare og korrigere, sier Bjørnå.
Forskeren understreker at det eksisterer et samspill mellom media og sosiale media.
Saker fra media deles i sosiale media og diskuteres videre, media plukker opp ting fra sosiale media, og politikere prøver noen ganger å sette politisk agenda gjennom sosiale medier.
Andre aspekter med sosiale media er ikke like fordelaktig.
Yngre kvinner opplever mer hets
Noen politikere syns det krever for mye tid og energi å følge opp slike kanaler. De vil ikke legge ut noe politisk, fordi de kan ende opp med å bruke flere timer på å svare. Andre politikere uttrykker at de burde ha vært mer aktiv i sosiale medier. Dette indikerer at det har blitt en forventning om at lokale politikere skal vises på disse arenaene.
– Men sosiale medier er et tveegget sverd, sier Bjørnå.
Politikere mottar mange provoserende kommentarer, og blir kalt stygge ting.
Hat eller hetsing på nett oppleves av både kvinner og menn. Selv om yngre kvinner ser ut til å oppleve mer av dette.
Alle syns det er ubehagelig. Og noen politikere uttrykker at de har blitt mer kyniske og hardhudet, fordi de må tåle så mange negative kommentarer.
– Personlige angrep, stygg språkbruk og sårende kommentarer kan være vanskelig for venner og familie. Det kan være spesielt vanskelig for de som har barn og tenåringer, sier Bjørnå.
Det har blitt en risiko ved å engasjere seg i sosiale medier, da kan man få sånne ting mot seg. En del har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette. Ifølge forskningen til Bjørnå så virker det som partiene lengre ut på både høyre- og venstresiden, må tåle mer hets enn partiene mot sentrum. Og spesielt Miljøpartiet de grønne må tåle mye fra nett-trollene.
Det er kanskje det som har gjort den politiske debatten hardere den siste tiden. At folk føler at de kan si styggere ting når de er på nett. Det er en lavere terskel for krass språkbruk.
– Det å tåle hets på nett er imidlertid ikke noe alle tåler, og det kan føre til at vi ender opp med kun de hardhudete politikerne og det er kanskje ikke så bra for demokratiet, sier Bjørnå.
Les hele forskningssaken her: Local politicians in the age of new media
-
Fiskeri- og havbruksvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Fiskeri- og havbruksvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Akvamedisin - master
Varighet: 5 År -
Bioteknologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Master of Philosophy in Visual and Multimodal Anthropology
Varighet: 2 År -
Sosialantropologi - master
Varighet: 2 År -
Arkeologi - master
Varighet: 2 År -
Musikkteknologi
Varighet: 2 Semestre -
Peace and Conflict Transformation - master
Varighet: 2 År -
Indigenous Studies - master
Varighet: 2 År -
Computer Science - master
Varighet: 2 År -
Human Rights Policy and Practice - master
Varighet: 2 År -
Geosciences - master
Varighet: 2 År -
Technology and Safety in the High North - master
Varighet: 2 År -
Physics - master
Varighet: 2 År -
Mathematical Sciences - master
Varighet: 2 År -
Molecular Sciences - master
Varighet: 2 År -
Sosiologi - master
Varighet: 2 År -
Strategisk ledelse og økonomi - erfaringsbasert master
Varighet: 5 Semestre -
Luftfartsfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnsplanlegging og kulturforståelse - bachelor
Varighet: 3 År -
Sosiologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Arkeologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Spansk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Statsvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Pedagogikk - master
Varighet: 2 År -
Informatikk, datamaskinsystemer - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Geologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnsplanlegging og kulturforståelse - master
Varighet: 2 År -
Kjemi - bachelor
Varighet: 3 År -
Økonomi og administrasjon - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet og miljø - bachelor
Varighet: 3 År -
Økonomi og administrasjon, siviløkonom - master
Varighet: 2 År -
Ledelse, innovasjon og marked - bachelor
Varighet: 3 År -
Ergoterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn - master
Varighet: 5 År -
Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn - master
Varighet: 5 År -
Automasjon, ingeniør - bachelor (ordinær, y-vei)
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet - master
Varighet: 2 År -
Kunst - bachelor
Varighet: 3 År -
Kunsthistorie - master
Varighet: 2 År -
Musikkutøving - bachelor
Varighet: 4 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Religionsvitenskap - årsstudium
Varighet: 1 År -
Russisk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Romfysikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Klima og miljøovervåkning, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Samfunnsøkonomi med datavitenskap - bachelor
Varighet: 3 År