Per-Henning vant Árdna-prisen

Juryen som valgte Mathisens oppgave som den beste, har bestått av førsteamanuensis Jonathan Crossen og instituttleder Torjer A. Olsen, begge fra Senter for samiske studier, og professor Svein Aamold fra Institutt for språk og kultur. Med denne begrunnelsen har de valgt vinneren og skriver i sin bedømming:

Særdeles relevant

"Árdnaprisen 2023 deles ut til Per-Henning Mathisen, med oppgaven «Nå må jeg begynne å gjøre noe, jeg må ta et grep!» Samiske elevers erfaringer med overgangen ut av det samiske språkforvaltningsområdet.

Oppgaven er skrevet på master i lærerutdanning 8-13, lektorutdanninga, nordisk språk. Igjen er dette et særs relevant og mye omtalt tema: samisk skole og samiske elever og studenter.

Mathisen skriver om situasjonen til unge samer som flytter ut av det samiske språkforvaltningsområde for å ta utdanning, om hvordan de håndterer og reflekterer over denne endringa. Nye språklige landskap og nye språksituasjoner preger deres valg. For Mathisen er det viktig å se studentene han har samtalt med som aktører som tar aktive valg. Samtidig evner han å se sammenhengen med de strukturelle og politiske rammene som ligger rundt dem. Juryen understreker at Mathisen har evnet å behandle både forskningsdeltakere og tema med aktsomhet og respekt, samtidig som han finner og formidler ny og viktig kunnskap. Oppgaven er velskrevet, viktig og verdifull."

Nesten en skjult skatt

damer kofter scene — HØYTIDELIG: Festivalsjef Sajje Solbakk (t.v.) og prorektor Kathrine Tveiterås fra UiT ledet seremonien da Árdnaprisen ble delt ut i formiddag under Riddu-festivalen. Foto: Áslat Issat Eira, Ávvir

Prorektor ved UiT, Kathrine Tveiterås sa da hun delte ut prisen at Árdna betyr ‘nesten skjult skatt’, og sånn kan det være med masteroppgaver som fortjener å bli bedre kjent.

– Årets prismottaker har interessante analyser av hvordan nye språklige landskap og nye språksituasjoner preger valgene til elever og studenter som flytter ut av samiske språkforvaltningsområder. Slik kunnskap er sentral for hvordan vi best kan legge til rette for bruk og utvikling av samisk, også som fagspråk, sa Tveiterås.

Fikk rosende omtale

De to som får rosende omtale er Swantje Opitz og Amanda Karestrand.

Swantje Opitz, deltok med oppgaven The Institutional Process of repatriation of Indigenous Heritage: The case of the Sami drum, Freavnantjahke. Oppgaven tilhører master i urfolksstudier på Senter for samiske studier. Opitz tar utgangspunkt i det særs delevante temaet repatriering – eller tilbakeføring - og skriver spesifikt om Freavnantjahke, den sørsamiske tromma også kjent som Frøyningsfjelltromma eller Folldalstromma.

Den andre som gis rosende omtale, er Amanda Karestrand, også fra master i urfolksstudier, med oppgaven Land use management in an indigenous rights context: Reindeer herding and tourism The case of Jämtlandstriangeln.

Temaer som bruk av land og relasjonen mellom reindrift og andre næringer er så klart også særs relevante, skriver juryen. Karestrand har skrevet en oppgave fra et sørsamisk område som er lite beskrevet i akademiske tekster. Oppgaven er velskrevet og bruker interessant og relevant teori om forvaltning av land og rettigheter, heter det.

Dette var de nominerte til Árdna-prisen:

De to masterstudentene ved lærertutdanninga for 5. til 10. klasse, som har tema naturfagsdidaktikk, Birgitte Mari Midtervoll Lange og Julie Marie Pedersen er nominerte sammen for masteren Ja, men nå er de fleste sjøsamer slik som oss kanskje.

Den tredje av lærerstudentene som er nominert er master i lærerutdanning 8. til 13. klasse, lektor i nordisk språk, Per-Henning Mathisen for denne oppgaven: Nå må jeg begynne å gjøre noe, jeg må ta et grep!

Amanda Karestrand er nominert for oppgaven Land use management in an indigenous rights context: Reindeer herding and tourism The case of Jämtlandstriangeln.

Laila Nolwenn Pellenec er nominert for sin master Indigenous Climate Justice – Insights from Sápmi An Analysis of Public Presentations and Policy Documents from Sámi Sources.

Amalie Drage Habbestad er nominert for sin master From ideas to final mandate. An analysis of the process of formulating the Norwegian TRC mandate and the idea-systems at play.

Lea Olavsdotter Nilsen Marakat skriver om bruken av samisk språk i Marka-samisk område: North Sámi language revitalization: Shifting from passive language carrier into active language user. A case study of individuals who have successfully become new speakers of Sámi in the Márka Sámi areas.

Den siste nominerte er Swantje Opitz som skriver om dette temaet: The Institutional Process of repatriation of Indigenous Heritage: The case of the Sami drum, Freavnantjahke.

Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 14.07.23 12:15 Oppdatert: 14.07.23 13:11

Pedagogikk Samfunn og demokrati Urfolk Tromsø