UiT-studenter godt rustet for yrkeslivet

Prodekan for utdanning ved HSL-fakultet, John McNicol, var kveldens hovedtaler da UiT campus Alta markerte kandidatene som ferdigutdannet .

Dere kan bygge et samfunn

McNicol sa universitetet er stolt over at dere nå har fullført utdanningene deres.

– Dere er så viktige fordi arbeidet dere skal begynne på er å undervise vår felles fremtid. Det er mange tannhjul som skal gå rundt for å sikre et best mulig samfunn for alle, og dere skal bygge, undervise, ta vare på, utvikle og gi mening til samfunnet. Dette høres grandiost ut, men tenk etter - fordi det er nettopp det det er. Uten utdanning stopper samfunnet opp slik vi kjenner det, sa prodekanen.

talerstol, prodekan kappe — SAMFUNNSBYGGERE: Vær stolte av den utdanningen dere har tatt, sa prodekan John McNicol under kandidatavslutningen ved UiT i Alta. Foto: Magne Kveseth/UiT

Han understreket at ingeniører, grunnskolelærere, barnehagelærere, spesialpedagoger, studenter som har fullført BA i Barnevern, barvernspedagoger og kandidater i sosialt arbeid, kandidater som har avslutter BA i økonomi og administrasjon og økonomi og ledelse og vi har mastere fra idrettsvitenskap, BA fra idrettsvitenskap og arktisk friluftsliv og naturguiding. Og ikke minst BA-kandidater fra medieproduksjon.

– Dette er nok til å bygge samfunn tenker jeg, sa McNicol og tok for seg litt statistikk.

De fleste blir i Nord-Norge

– Det er slik at statistikken forteller oss at rundt 70% av våre kandidater forblir i det store Nord-Norge. Jeg håper hver og en av dere finner den plassen eller de plassene dere vil trives aller best og ha de mest meiningsfylte hverdager, men jeg håper også at dere ikke bryter denne fine statistikken og at mange av dere blir i Nord. Arbeidsgiverne svarer at kandidatene de nå får fra universitetet – er meget godt kvalifiserte. Bedre enn noen gang før.
Dette er altså noe jeg vil dere skal huske når dere møter tøffe tider i jobben, dere skal nå over i den neste læringsfasen livet. Nemlig det å høste arbeidserfaring. Ingen kan alt når de begynner i en ny jobb, slo han fast. Og avsluttet med at «Dere er et av de særlig godt beredskapstrente kullene - dere har kommet dere gjennom nesten 2 år med korona-restriksjoner. Og jeg tror at den økte digitaliseringen og isolasjonen dere opplevde har gitt en ekstra ballast. På godt og ondt. Så ta deres utdanninger og alle erfaringene fra studietiden med dere og bruk det til det beste for alle dere møter. Bry dere om kollegaene dere snart skal møte. Bry dere skikkelig mye. Gratulerer med fullført utdanning sa prodekanen.

«Gir en stemme til dem som ikke blir hørt»

Instituttleder Veronica Haug Bekkstrand gratulerte sine sosialfagsstudenter med gjennomført utdanning og gratulerte alle for «den enorme innsatsen dere har lagt ned i løpet av studietiden. Å fullføre en bachelorgrad eller en mastergrad er en betydelig prestasjon, og det er beundringsverdig at dere har valgt å vie deres tid og energi til å lære om og arbeide for mennesker som trenger hjelp og støtte i samfunnet vårt, og for å jobbe for et bedre samfunn.»

kandidater talerstol instituttleder — ANSVAR FOR DE SVAKESTE: Instituttleder for barnevern og sosialt arbeid, Veronica Haug Bekkstrand slo fast at sosialarbeiderne har en viktig rolle når de skal forsvare dem som ikke så ofte blir hørt. Foto: Magne Kveseth/UiT

En meningsfylt utdanning

– Dere har valgt en vei som er utfordrende, men samtidig utrolig meningsfull. Barnevern og sosialt arbeid er fagområder som blant annet handler om å gi en stemme til de som ikke alltid blir hørt, og å bidra til å skape bedre liv for sårbare grupper i samfunnet. Barnevern og sosialt arbeid handler også om å skape et godt samfunn basert på verdier som likeverd, solidaritet, rettferdighet og mangfold, sa Bekkstrand som slo fast at studentene nå har den kunnskapen som skal til for å gjør en positiv forskjell i samfunnet og i menneskers liv, og det er en gave som ikke kan undervurderes. Men det er viktig å huske at læringen ikke slutter her, sa hun. Og ba studentene vise ydmykhet, være stolte over den kunnskap og kompetanse de har oppnådd og ikke minst, vær åpne for å stadig lære og utvikle deg som fagperson. Så håpet hun å se flere tilbake enten som kolleger eller som masterstudenter.

– Vær stolte av yrket deres, ingeniører

Assisterende instituttleder for ingeniørutdanningen ved UiT i Alta, Peter Danielsen slo fast at studentene hans som byggingeniører har viktige roller for planlegging, design og bygging av strukturer som former det samfunnet vi lever i.

talerstol ingeniører koftekledd — BYGGER: Ingeniørstudentene har nå den viktige oppgaven å sikre konstruksjonene, var en av Peter Danielsens poenger i sin tale til ingeniørene. Foto: Magne Kveseth/UiT

– De må være gode problemløsere, kunne tenke kreativt og finne optimale løsninger på utfordringer som kan oppstå underveis. For å få dette til bruker byggingeniører avanserte beregningsmetoder og simuleringer for å sikre at konstruksjoner oppfyller nødvendige krav. Dette er det tradisjonelle, men så kommer det nye og det er å beherske avanserte dataverktøy og teknologi for å visualisere og analysere strukturer på en nøyaktig og effektiv måte, sa Danielsen.

Han ba studentene ta vare på og omfavne de utfordringene og mulighetene som ligger foran dem.

– Vær stolte av yrket dere og den betydningen det har for samfunnet, avsluttet instituttlederen.

Tre års slit er over

Instituttlederen for reiseliv og nordlige studier, Arild Røkenes holdt sitt innlegg på engelsk for de mange internasjonale studentene som nå er ferdige med sitt bachelorprogram blant annet i fagene i «Arctic adventure tourism.»

røkenes med henda i lomma — NETTVERKENE: Ta vare på vennene dere har fått ved UiT, det kan utgjøre en forskjell hvis dere skal arbeide internasjonalt, sa instituttleder for reisleiv og nordlige studier, Arild Røkenes. Foto: Magne Kveseth/UiT Foto: Magne Kveseth/UiT

– Det har vært en turbulent tid for vårt institutt, som har vært utfordrende for administrasjonen, lærerne og ikke minst for dere studenter. Men nå er dere her, der en ferdige med studiene og står klare for yrkesliv eller masterstudier. Dette skal dere være stolte av. Jeg har lest mange av oppgavene deres og det kan se ut til at jeg har lært like mye som dere av disse oppgavene. Jeg er imponert over hvordan studenter fra hele verden har evnet å skape et godt læringsmiljø og hvordan dere har klart å lære av hverandre under studietiden, sa Røkenes som oppfordret studentene til å ta utfordringer, kanskje gi seg selv muligheten til en internasjonal karriere og husk at dere tar vare på de kontaktene dere har skapt her under studietiden. De kan være gull verdt hvis dere søker utfordringer i et annet land – og så viser det seg at dere kjenner noen i det landet, har en venn der – det er verdt å ta vare på, sa han. Som minnet om at mange av bacheloroppgavene som er skrevet av studentene ved dette instituttet er svært gode og kan brukes av lokale firma og virksomheter som trenger utvikling.

Siste fysiske kull

Handelshøgskolens studenter som er ferdige i år, er de siste kullet ved UiT i Alta som har fysisk tilstedeværelse ved campus. Fra neste år er hele bachelorutdanningen i økonomi og ledelse ved UiT i Alta heldigitalt.

kvinne talerstol studenter — DIGITALT: Årets økonomistudenter er de siste som møter fysisk ved UiT i Alta fastslo instoituttleder for Handelshøgskolen UiT, Mette Talseth Solnørdal Foto: Magne Kveseth/UiT

Instituttleder for Handelshøgskolen, Mette Talseth Solnørdal, som er førsteamanuensis i innovasjon og bærekraft, takket studentene for innsatsen. Hun understreket at det er Handelshøgskolen i Alta som har «grynna veien» for det digitale taktskiftet.

– Dere er grunnen til at vi er her og lager denne utdanningen. Vi har 40 års erfaring med utdanning i økonomi og administrasjon ved UiT og vi vil fortsatt ha campusstudier i økadm i Tromsø, Harstad og Narvik, mens neste års kull i Alta blir heldigitalt. Mange av dere som studerer ved UiT blir i regionen og dere er viktig for den fremtidige næringsutviklingen i lokalsamfunnenen og også viktige for handelshøgskolen og universitetet og dere er grunnen til at vi får gjennomført mye av vårt samfunnsoppdrag, sa instituttlederen.

Fikk Jens Bjørnebo med på veien

Professor Silje Solheim Karlsen takket studentene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk for innsatsen ved UiT i Alta.

kvinne professor tale — VÆR LÆRER FOR ALLE: Professor Silje Solheim Karlsen fra ILP, institutt for lærerutdanning og pedagogikk ga studentene en tekst av Jens Bjørnebo med på veien. Foto: Magne Kveseth/UiT

– ILP er stolte og glade over å eksaminere ut barnehagelærere med bachelorutdanning, grunnskolelærere med masterutdanning og spesialpedagoger med masterutdanning. Dere er pedagoger som skal bidra med sårt tiltrengt kompetanse i hele vår region, og som pedagoger kan det være nyttig å ta med seg noen ord av forfatteren Jens Bjørneboe på veien. Bjørneboe var en opprørsk forfatter, og kritisk til autoriteter, han var samfunnsengasjert og særlig opptatt av skolen, og i 1962 skrev han essayet «Læreren og eleven», der han skriver:

«Dette er lærerens egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han skal være glad i pene barn og stygge barn, i flinke barn og dumme barn, i dovne barn og flittige barn, i snille barn og slemme barn. Det er hans metier. Og er han ikke glad i barn, da må han lære det. For selvfølgelig kan det læres, det som alt annet. (Hvordan kan man være lærer hvis man ikke tror at alt kan læres?). Hans gjerning er å omgås hele, levende barn, og ikke bare små hoder. Derfor krever lærerkallet av ham at han også selv skal møte fram som et helt og levende menneske, ikke bare som et noe større hode. Så enkelt, og så vanskelig, er det å være lærer.», sa Silje Solheim Karlsen til «sine» studenter.

Stjernenes gang og sterkt brygg

Carsten Rolland som var kveldens konferansier, hadde også som instituttleder på Idrettshøgskolen ansvaret for å takke sine studenter ved universitet.

studenter kofte leder talerstol — BRUK MAKTA: Instituttleder og kveldens konferansier, Carsten Gade Rolland roste idrettsstudentene for innsatsen under studiene. Foto: Magne Kveseth/UiT

– Jeg må betegne meg selv som over middels interessert i idrett, eller oversatt til studentspråket - som en av våre nye idrettsstudenter sa: «jeg er fan av alle idretter….»

Idrettsbegrepet oppstod i Norrøn tid, idrett hadde stor betydning og det var mye som kunne være stor idrett. Idrott kunne betegne fysisk så vel som åndelig og intellektuell dyktighet. Den siste vikingkongen, Harald Hardråde, fikk laget et hyldningskvad til seg selv der han ramser opp åtte idretter som han mente at han utmerket seg i. Det var fysiske idretter som svømming og skiløping, men også det som i dag regnes som myke aktiviteter som harpespill og dikting.

I andre kvad ble hans evne til å tyde stjernenes gang over himmelen og også det å tåle sterkt brygg fremhevet som stor idrett. I dag ville neppe forslag om slik idrettsaktivitet stått seg som innspill til studieplanen i idrettsvitenskap, sa Rolland. Han mente fagområdet har større relevans og er viktighet enn noen gang; trening, helse, natur og trivsel er sentrale perspektiver i forhold til store samfunnsutfordringer.

Bruk makten og kunnskapen

– Dette ser vi også internasjonalt, jamfør en dansk folketingspolitiker som sa: verden har tre store problemer: klimaet, trengsel og folkehelsen. Sykkelen er svaret på alle tre. Oversatt til våre fagfelt: fysisk aktivitet og ta vare på naturen. Sir Francis Bacon, vitenskapsfilosof sa i 1597: «knowledge is power, without it we become ignorant towards the truth.” I dag er en anledning for dere studenter til en liten tenkepause og reflektere over hva skal, vil og kan jeg bruke kunnskapen til? Min oppfordring er å bruke kunnskapen og dermed også makten positivt og på gode måter i fremtida

– Tusen takk for innsatsen og lykke til, avsluttet Rolland.