Havåret 2023 – hva skjer i FN-regi?

Det siste tiåret har havspørsmål klatret stadig høyere på den politiske dagsordenen både nasjonalt og internasjonalt. Dette gir seg utslag i både konferanseri og initiativer som skal redde havet. Et interessant spørsmål er hva som skjer på dette feltet i 2023?

Det havrettslige rammeverket?

I FN-regi skjer det en løpende videreutvikling av de globale kjørereglene for bruk og forvaltning av havene, altså havretten. Havrettskonvensjonen – havenes grunnlov – ble forhandlet på 1970-tallet og trådte i kraft i 1994. Gjennomføringen av konvensjonens bestemmelser og utvidelse av rammeverket skjer løpende. Sentralt nå er at en siden 2018 har forhandlet om en ny gjennomføringsavtale for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold utenfor 200-milsgrensene.

Dette dreier seg om flere tema: utvikling av regelverk for marine genetiske ressurser, konsekvensutredninger, bistand til utviklingsland og arealbaserte forvaltningsverktøy. Neste forhandlingsrunde her starter i februar.

Kyststatenes rettigheter

Et annet viktig område er gjennomføringen av havrettens regler om fastsetting av yttergrenser for kontinentalsoklene. Kyststatenes rettigheter strekker seg også utover 200 nautiske mil der kontinentalsoklene går lenger ut enn dette, slik de gjør for eksempel i Norskehavet.

Fremlegg fra kyststater om hvor slike yttergrenser utenfor 200 nautiske mil skal gå, vurderes av en Kontinentalsokkelkommisjon. Så langt har den behandlet rundt en tredel av de rundt 90 kravene som har kommet til nå, herunder Norges krav i nord i 2009 (som kommisjonen anbefalte). Mye arbeid gjenstår her, og kommisjonen har nye møter i år. Det vil ta tiår før dette arbeidet er avsluttet.

Ressurser på dyphavsbunnen

Nok en løpende prosess under konvensjonen dreier seg om mineralressurser på dyphavsbunnen, der FNs havbunns- myndighet (ISA) har ansvar for forvaltningen. Knapphet på viktige mineraler som kobber, kobolt og mangan aktualiserer utvinning, samtidig som det reises spørsmål om miljøaspektene ved slik aktivitet som vil skje på flere tusen meters dyp.

På grunnlag av bestemmelsene i Havrettskonvensjonen utvikler ISA nå regler for hvordan eventuelle utvinningsaktiviteter skal kunne skje. Neste partsmøte i hovedforsamlingen i ISA er i juli.

Det hører også med at FN sin generalforsamling hvert år vedtar omfattende resolusjoner om hav og havrett. Disse uttrykker verdenssamfunnets vilje når det gjelder forvaltningen av havene, med styringssignaler på en rekke områder. Disse forhandlingene skjer på høsten, med vedtak i Generalforsamlingen i desember.

Levende marine ressurser

Det er en egen gjennomføringsavtale for fiskeri under havrettskonvensjonen, om bevaring og forvaltning av vandrende og langt-migrerende fiskebestander. Avtalen trådte i kraft i 2001 og har en mekanisme for regelmessige review-konferanser der man ser på gjennomføringen av avtalen og hvordan dette arbeidet kan styrkes.

Avtalen etablerer en rettslig forpliktelse til blant annet en føre-var-tilnærming og har ellers bidratt til viktige forbedringer i fiskeriforvaltningen globalt de siste tiårene. Neste review-konferanse finner sted i mai i år.

Verdens matvareorganisasjon (FAO) sin fiskerikomité (COFI) er den globale arenaen for utvikling av mer tekniske normer for forvaltning og bruk av levende marine ressurser og akvakultur. For nærmere 30 år siden ble en global atferdskodeks for ansvarlig fiske forhandlet. Denne er ikke rettslig bindende, men har gitt grunnlag for utarbeidelse av en rekke tekniske retningslinjer, internasjonale handlingsplaner og en rettslige bindende havnestatsavtale for bekjempelse av ulovlig fiske.

Havnestatsavtalen har sitt fjerde partsmøte i mai i år. I tillegg har to underkomiteer i COFI for henholdsvis akvakultur og handel med sjømat møter i år. En tredje underkomité for fiskeriforvaltning er nettopp etablert etter norsk initiativ og har sitt første møte til høsten.

Hva med gjennomføringen?

Utviklingen av disse globale kjørereglene skjer langsomt. Først forhandles det om hva man skal forhandle om, dernest gjennomfører man forhandlingen av selve regelverket, og så går det gjerne noen år før en avtale trer i kraft. FN-avtalen om fiske, nevnt over, tok bortimot ti år fra drøfting av mandat til ikrafttredelse. Det kan likevel være fordelaktig med slike langsomme prosesser, da man slik kan få større opp- slutning om avtalene enn man ellers ville fått.

Manglende gjennomføring av det globale rammeverket beskrevet over er en hovedårsak til de mange problemene man står overfor i havforvaltningen. Hadde landene i større grad satt inn ressurser på å etterleve det internasjonale regelverket og gjennomføre de standardene som er satt der, kunne tilstanden i havene vært bedre.

Hoel, Alf Håkon alf.hakon.hoel@uit.no Professor

Publisert: 03.02.23 09:41 Oppdatert: 03.02.23 09:59

Arktis Bærekraft Geopolitikk Hav Samfunn og demokrati