Er fredag den 13. egentlig en ulykkesdag?

Førsteamanuensis ved UiT, Marit Anne Hauan, som er folklorist og folkeminneforsker, stiller noen spørsmål ved frykten for at noe skal skje på fredag den 13. Kanskje har interessen for akkurat denne dagen ikke bare med overtro å gjøre.

Hverdagstro og overtro

Marit Anne Hauan er førsteamanuensis ved UiT. Foto: Stina Guldbrandsen/UiT

Hauan sier at oppfatningen om at fredag den 13. er en ulykkesdag for det meste holdes i live av media og kommunikasjonsfolk. Hun mener det finnes en rekke andre dager i tillegg til denne som har betydning for folk. Det kan være tradisjoner knyttet til eksempelvis den første soldagen, Lucia-dagen, eller den amerikanske Thanksgiving. Marit Anne Hauan sier spørsmålet om fredag den 13. er en ulykkesdag eller ikke, på ingen måte er nedfelt som en tung struktur i norsk kultur, men at man de siste 150 årene kanskje har brukt spørsmålet om ikke å gå under en stige eller å se en svart katt krysse veien som et eksempel på at frykten for fredag den 13. i dag er en slags hverdagstro.

Tro, overtro eller lykke

Hauan har sett på en rekke forhold som knytter fredag den 13. til ulike typer tro og overtro.

– I den kristne delen av verden regnes den 13. dagen for uheldig, kanskje mest av alt fordi Jesus, ifølge fortellingene, ble korsfestet på en fredag. Men i før-kristen tid, i hedensk tid, var faktisk fredag en lykkedag, sier Hauan.

Hun forteller at fredag var kjærlighetsgudinnenes dag både i Norden og hos de gamle romerne og grekerne. Romerne kalte dagen Dies Veneris, altså Venus' dag etter kjærlighetsgudinnen Venus, og hos oss heter dagen fredag, antakelig etter kjærlighetsgudinnen Frøya.

– Så egentlig kan du selv velge hva du vil tro på, sier Hauan.

Jesus og apostlene — JESUS OG JUDAS: Kan Balder og Loke ha samme relasjon i den norrøne mytologien som Jesus og Judas hadde? Foto: Zvonimir Atletic/Mostphotos

Djevelens dusin – 12 pluss 1

– Men hva da med den trettende, tallet 13?

– Mange sier at det følger uhell med tallet fordi Jesus ble forrådt av Judas under sitt siste måltid med sine apostler. Det var 12 apostler + Jesus, altså tretten til bords. Den norrøne guden Balder – også kalt den gode gud – var en av tretten guder i Valhall, og han ble myrdet av den slue guden Loke. Så på en måte er Balder en norrøn Jesus og Loke en norrøn Judas, sier Marit Anne Hauan.

I England har de et uttrykk som heter «Devil's dozen» – djevelens dusin. Et dusin er 12, men når heksene møttes til fest, eller sabbat om du vil, var de gjerne 12 hekser + djevelen, og det blir også 13. Men tallet 13 har kanskje også en annen opprinnelse som kan forklare hvorfor noen tror de er mer uheldige på denne dagen enn ellers på en fredag.

Forskning for 6000 år siden

Hauan forklarer at når de gamle sumererne som bodde i dagens Irak, som var kjempeflinke astronomer og astrologer, forsket på måne, sol og stjerner, kom de fram til at solåret hadde 365,25 dager. Dette var nesten 4000 år før år null eller Jesu fødsel. De fant også ut at det tok omtrent 30 dager fra nymåne til nymåne og de delte derfor året inn i 12 måneder på 30 dager. Men ganger vi 30 med 12 får vi bare 360 dager. Hvert år fikk de derfor fem dager til overs. Disse dagene samlet de opp, slik at de lagde en ekstra måned hvert 6. år, og for hvert 120. år måtte de putte inn enda en måned.

– Dette fikk folk til å oppfatte 13 som noe spesielt, men kanskje ikke noe spesielt uheldig. De delte også inn stjernehimmelen i 12 bilder – et stjernebilde for hver måned. Sumererne hadde et annet tallsystem enn oss, vi tenker i decimalsystem – 10-tallssystem, de tenkte i 6-tallsystem – sexagesimalsystem. 12 var 2 ganger 6, timen var 60 minutter, minuttet 60 sekunder, urskiva ble tegnet som 12 kakestykker, altså 6+6. De var nok spennende forskere disse folkene som levde for rundt 6000 år sida, sier Hauan.

Så til Bibelen – hva finnes der?

I Bibelen spiller 12 tallet en viktig rolle, slik det gjorde det for årets 12 måneder og dagens 12 timer. I det gamle testamentet får vi hører historia om Ismael og Israel som begge hadde 12 sønner som ble stamfedre til 12 stammer. 12-tallet er hellig i Bibelen. Og det er det at 13 er 1 mer enn 12 som gjør det skummelt. For det har alltid vært slik at det har knyttet seg folketro til det som er uvanlig. Det vanlige var 12, tretten ble én mer enn 12 og derfor litt skremmende. I mange religioner har også 13 vært et hellig tall, og det som er hellig er også farlig, og det som er farlig er vi forsiktig med; vi gjør det til tabu. Det vil si at vi ikke nevner det høyt, vi spøker ikke med det og er engstelig for det.

Kjente 13.-talls spesialiteter

I dansk tradisjon heter det at man ikke skal sjøsette en båt på fredag den trettende, fordi dette er dagen da havet er ekstra sint. I Japan derimot har de fredag den 13. som lykkedag. Går vi til Spania eller Hellas, så har de tirsdag den 13. som en dag med flest ulykker, mens det i Norden tidligere ble fremholdt at fredag den 13. var en lykkedag, fordi fredag var kjærlighetsgudinnen Frejas dag. Går vi til dagens reiseliv, finner vi fly uten seterad 13, hoteller uten rom nummer 13 og enkelte høyblokker som ikke har 13. etasje. Verken Frankrike eller Italia har nummer 13 i sitt rikslotteri (tilsvarende lotto). Til USA og romfart hører historien om Apollo 13 – som skulle lande på månen – men som fikk eksplosjoner i en oksygenstank og som derfor gjorde månelanding umulig. Romskipet ble skutt opp 11. april klokka 13.13, fra utskytningsrampe nummer 13, og etter 56 timer i bane, på den 13. april, måtte astronauten avbryte ferden. Det hører med til historien at samtlige astronauter kom fra ferden med livet i behold.

I 1970 ga heavy metal-bandet Black Sabbath ut sin debutskive, og metall-musikken ble på sett og vis skapt fredag den 13. februar dette året.

kalender fredag 13 — UTEN GRUNN: De fleste bekymrer seg unødvendig om hva som kan skje på en fredag den 13. Foto: Skadeforebyggende forum

I USA er troen på elendighet fredag den 13. så sterk at samfunnet taper store summer. Det blir hevdet at rundt rundt 20 millioner mennesker lider av en slags fobi for denne dagen, og enkelte forlater ikke senga. Fra en artikkel på online.no heter det at «faktisk lider den amerikanske økonomien et økonomisk tap tilsvarende rundt 5 milliarder kroner, som en direkte følge av tapt arbeidsfortjeneste grunnet – hold tunga rett i munnen igjen – «paraskevidekatriafobi».»

Og så kan man spørre hva er «paraskevidekatriafobi»? Det er rett og slett navnet på fobien som gir frykt for fredag den 13.

Frykt ikke – vær ikke overtroisk

Forskning.no slår fast i en artikkel for noen år siden at det er begrenset med forskning knyttet til fredag den 13. De skriver at det bare finnes ett godt råd: ikke vær engstelig for det kan ikke trekkes endelige konklusjoner. En hypotese slår fast at hvis du er nervøs og skvetter og innbiller deg at noe uforklarlig vil skje denne dagen, er risikoen større for at det skjer noe – og der er forskning.no klar på at det særlig kan skje i situasjoner hvor det kreves konsentrasjon. Og de konkluderer på denne måten:

«Det eneste du ikke bør gjøre på fredag den 13. er å være engstelig og overtroisk.»

Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 12.01.23 13:15 Oppdatert: 12.01.23 18:58

Arktis Om UiT Urfolk Tromsø