Nå kommer «Buks-Berret» hjem til Tromsø

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

En stor marsipankake troner på et bord på Vaagland Verft. I dag skal det feires at UiT Norges arktiske universitet snart skal overta sitt nye fartøy, Beret Paulsdatter. Dekan ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT, Jørgen Berge er den som får æren av å sprette kaka.

Terje Aspen (t.v.) og Jørgen Berge på Vaagland Båtbyggeri, da verftet arrangerte åpen båt forrige helg. Foto: Ole Martin Wold/UiT

– Siden kona mi ikke er her og kan kjefte på at jeg starter i midten, så starter jeg i midten, ler han og forsyner seg.

Viktig for lokalsamfunnet

Kaka er dekorert med påskriften Beret Paulsdatter og et bilde av fartøyet som er nummer 161 i rekka for Vaagland Båtbyggeri AS. Verftet ligger mellom Trondheim og Molde og har siden august jobbet på spreng for å få ferdig det nye forsknings- og undervisningsfartøyet til UiT Norges arktiske universitet.

– En kontrakt som dette skaper positive ringvirkninger, og det er veldig viktig for en liten bygd å ha slike oppdrag, sier daglig leder i Vaagland Båtbyggeri, Gunnar Nordbø.

Kontrakten ble signert 24. juni i fjor. Skroget er bygget i Gdansk og ankom Vaagland 12. august i år. Siden da har verftet montert alt av maskineri og innredning.

– Vi har hatt en god byggeprosess og et godt samarbeid med universitetet, slår Nordbø fast, før han inviterer publikum om bord.

– Det er mange knapper på båten, og de må dere ikke trykke på, smiler han.

Skal ha med forskere og studenter

Også UiTs fartøysjef Johnny Johansen er med på feiringen. Han er veldig fornøyd med det han får se.

Gunnar Nordbø er daglig leder i Vaagland Båtbyggeri AS. Foto: Ole Martin Wold/UiT

– Jeg har fulgt prosjektet siden vi begynte å sette de første strekene på et ruteark og hatt møter med brukerne for å kartlegge behovet til UiT. Båten overgår de forventningene jeg hadde, og jeg gleder meg til den kommer til Tromsø og vi kan installere den vitenskapelige infrastrukturen, sier Johansen.

Beret Paulsdatter skal brukes til forskning og undervisning i fjordene i Nord-Norge. Båten skal erstatte Johan Ruud, som UiT solgte for noen år siden, og Hyas, som etter hvert skal fases ut.

– Dette er et kystfartøy som gjør oss i stand til å ta med studenter ut på havet og i fjordene, noe vi ikke har mulighet til uten en ordentlig plattform. Den skal brukes i mange sammenhenger; marinbiologi og nautikkutdanningen vår, og av geologer og teknologer. Den er en plattform som gjør det mulig å drive undervisning, forskning og miljøovervåking på flere måter, sier Berge.

– UiT skal finne nye løsninger

Også rektor Dag Rune Olsen gleder seg over det nye fartøyet, som han sier er helt nødvendig for et havuniversitet som UiT.

– Det er et strategisk innsatsområde for UiT å bidra til løsninger på de store samfunnsutfordringene. Sårbare havmiljø som påvirkes av klimaendringer er definitivt én slik utfordring som vi skal bidra med kunnskap og nye løsninger til, sier Olsen.

Han mener Beret Paulsdatter ruster UiT i den jobben.

– Båten er et ledd i et større arbeid for å få på plass den infrastrukturen som forskere og studenter trenger for å studere havet i Arktis og endringene som skjer her, sier Olsen.

En miljøvennlig båt

Beret Paulsdatter er utstyrt med fasiliteter som en romslig bro, klasserom, tørr- og våtlaboratorium, vinsjer og sonder for å gjøre målinger. Ny teknologi gjør at den bruker mindre strøm enn de gamle båtene til UiT, og den slipper ut minimalt med NOX-gasser.

– Vi har et eksosgass-renseanlegg om bord som reduserer NOX-utslippet. Måten krafta generes og forbrukes på er også annerledes enn på de tidligere båtene, og vi bruker ledbelysning og frekvensregulerte pumper om bord. At vi har minimert strømforbruket er med på å redusere forbruket av brennstoff, forklarer Johansen.

Jørgen Berge er imponert:

– Det er aller første gang jeg er med på å overta en slik båt og er med på en sånn prosess. Tidligere har jeg bare sett tegninger og planer over båten, men det er først nå som jeg ser den på ordentlig at jeg virkelig forstår hvor romslig den er, sier Berge.

Terje Aspen (t.v.) og Jørgen Berge er veldig fornøyde med den nye båten. Foto: Ole Martin Wold/UiT

En handlekraftig og sterk kvinne

Han forteller de frammøtte at navnet til det nye fartøyet har en helt spesiell historie. Båten er oppkalt etter Berit Johanna Paulsdatter Dypvand, en kystsamisk kvinne som drev eget kystfiske i Lofoten.

Johnny Johansen er fartøysjef ved UiT. Han sier båten overgår forventningene han hadde. Foto: Ole Martin Wold/UiT

– Hun ble kalt Buks-Berret, og var den første kvinnen i Lofoten-området som gikk i bukser. Hun hadde egen båt og var en handlekraftig og sterk personlighet, sier Berge.

Historien forteller at hun en gang avbrøt lofotfisket ganske brått og beordret båten til land, til tross for at det var godt fiske. Hun sa ikke hvorfor, bare at de hadde dårlig tid og at hun måtte hjem. Hun ba mannskapet om å ta hånd om båt og bruk, gikk hjem til huset sitt, kokte kaffe og stappet pipa til mannen sin. Så fødte hun sitt femte barn.

– Hun var en kvinne det var tak i, som tålte en støyt. Det håper vi båten også skal gjøre. Vi ser voldsomt fram til å få denne plattformen nordover, sier Berge.

Som takk for samarbeidet overrekker fakultetsdirektør Terje Aspen en liten glassvase fra Glasshytta Blåst i Tromsø og en bok om Johan Ruud til Vaagland Båtbyggeri. Med den følger en liten historie fra Aspen:

– Det har vært drevet marin forskning i Tromsø siden slutten av 1800-tallet, lenge før UiT ble etablert. Nå har vi tatt over arven fra Tromsø Museum, og fra 1976 har UiT hatt egne fartøy. Johan Ruud seilte 1 494 793 kilometer, som tilsvarer 37 ganger rundt jorda eller nesten to ganger til månen, tur/retur. Vi skal fortsette å seile, så det blir en lang tur for den nye båten.

Beret Paulsdatter er forventet til Tromsø mandag morgen.

Noen fartøydata:

Lengde over alt: 26,42 meter
Bredde: 10 meter
Motoren har 1000 hestekrefter
Lugarkapasitet: 14 personer inkl. mannskap
Undervisningsfasiliteter for grupper inntil ti personer
To laboratorier
Åpent og læringsfremmende brodesign for navigasjonsundervisning i indre kystfarvann.
Dekkskran: Foldekran 1080kg/13,16 meter
A-ramme på styrbord side. 2000 kg
A-ramme på hekk, 5000 kilo
2x trålvinsj 8t/2000m
1x tråltrommel 8t/5,7m3
1x CTD vinsj 2t/2000m
1x Håvevinsj 1,5t/1000m
Bredbånd ekkolodd 38,120 og 333 kHz
Avsatt plass til ADCP 150 kHz
Avsatt plass til høyfrekvent multistråle ekkolodd
Avsatt plass til bunnpenetrerende ekkolodd

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 16.12.22 14:08 Oppdatert: 16.12.22 20:46

Arktis Hav Klima Studentliv / Studier