Smiiil! Du blir gladere av det

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Når vi er glade, så smiler vi. Munnvikene beveger seg utover og oppover, kinnene løfter seg, og huden rundt øynene våre rynker seg. Men fungerer det andre veien? Kan humøret vårt bli lettere av å bruke ansiktsmusklene våre for å smile?

Dette spørsmålet har vært en del av en langvarig debatt blant psykologiforskere. Hvorvidt ansiktsuttrykk påvirker våre følelser, er en idé kjent som ansiktsfeedback-hypotesen. I en nylig artikkel publisert i Nature Human Behavior fant forskere sterke bevis på at å trekke munnvikene opp i et smil faktisk kan gjøre oss lykkeligere.

– Om du inntar et ansiktsuttrykk hvor du smiler, så føler du deg mer glad enn om du inntar et ansiktsuttrykk hvor du ikke smiler, forklarer professor Gerit Pfuhl ved UiT.

professor Gerit Pfuhl — Gerit Pfuhl, professor i psykologi ved UiT. Foto: Paul S. Amundsen

Men hun understreker at effekten ikke er sterk nok til å komme ut av en depresjon.

Sammen med psykologiforskere fra rundt om i verden er Pfuhl med på smile-samarbeidet.

Viktigheten av følelser

Den internasjonale studien ble ledet av Stanford-forskeren Nicholas Coles. Han sier:

«Vi opplever følelser så ofte at vi glemmer å undre oss over hvor utrolig denne evnen er. Men uten følelser er det ingen smerte eller glede, ingen lidelse eller lykke, og ingen tragedie og ære i den menneskelige tilstanden.»

– Denne forskningen forteller oss noe grunnleggende viktig om hvordan denne følelsesmessige opplevelsen fungerer, sier Coles.

Psykologer er fortsatt ikke sikre på opprinnelsen til denne sentrale delen av den menneskelige tilstanden.

En teori er at vår bevisste opplevelse av følelser er basert på sansninger i kroppen – ideen om at følelsen av et raskt hjerteslag gir noe av følelsen vi beskriver som frykt, for eksempel.

Ansiktsfeedback har ofte blitt sitert som bevis for denne teorien, men noen nyere eksperimenter har stilt spørsmål ved det.

Fordi ansiktsfeedback-hypotesen har vært omdiskutert og vist litt ulike resultater, ville Coles samle både forskere som støttet teorien og de som mente den ikke stemte. Han organiserte The Many Smiles Collaboration, en gruppe som inkluderte folk på begge sider av saken, og sammen utviklet de en metodikk som alle var fornøyde med.

Many Smiles-prosjektet samlet inn data fra 3 878 deltakere fra 19 land.

Smile-teknikker

Forskerne brukte tre kjente teknikker til å aktivere smilemusklene til deltakerne.

En tredjedel av deltakerne ble bedt om å bruke penn-i-munn-metoden, en tredjedel ble bedt om å etterligne ansiktsuttrykk på bilder av smilende skuespillere, og den siste tredjedelen fikk instruksjoner om å trekke munnvikene opp mot ørene og løfte kinnene kun ved hjelp av musklene i ansiktet.

I hver gruppe utførte halvparten av deltakerne oppgaven mens de så på muntre bilder av valper, kattunger, blomster og fyrverkeri, og den andre halvparten så på en tom skjerm. De så også samme typen bilder (eller mangel på slike) mens de ble bedt om å bruke et nøytralt ansiktsuttrykk.

For å skjule målet med forsøket blandet forskerne inn flere andre små fysiske oppgaver og ba deltakerne løse enkle matematikkoppgaver. Etter hver oppgave vurderte deltakerne hvor glade de følte seg. De ble også bedt om å vurdere andre følelser.

Økning i lykke

– Vi fant en merkbar økning i lykke fra deltakerne som etterlignet smilende fotografier eller trakk munnen mot ørene. Men vi fant ikke en sterk stemningsendring hos deltakerne som brukte penn-i-munn-teknikken, forteller Gerit Pfuhl.

Forskerne er usikre på hvorfor penn-i-munn-oppgaven ikke er like effektiv, men de lurer på om det kanskje ikke skaper et uttrykk som ligner et ekte smil. For eksempel kan det å holde pennen kreve en viss mengde tenner som vanligvis ikke er til stede i et ekte smil, noe som kan være en forvirrende faktor.

– Å trekke munnvikene opp i et smil kan få folk til å føle seg glade og en rynket panne kan få folk til å føle seg sinte, sier prosjektleder Coles.

Han forklarer at den bevisste opplevelsen av følelser dermed i det minste må være delvis basert på kroppslige sansninger.

– I løpet av de siste årene har vitenskapen tatt ett skritt tilbake og noen få skritt fremover. Men nå er vi nærmere enn noen gang å forstå en grunnleggende del av den menneskelige tilstanden av følelser, sier han.

Gerit Pfuhl sier at studien noe de fleste opplever i dagliglivet: når man møter en glad og smilende person, også barn, og man selv smiler tilbake, kommer vi i bedre humør. Det er bare å fortsette med det, mener hun.

– Omgås personer som smiler ofte, og den gode følelsen «smitter» over til deg om du imiterer deres ansiktsuttrykk, sier Pfuhl.

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 26.10.22 08:00 Oppdatert: 26.10.22 10:18

Helse og velferd