UiT-studenter med løsninger for framtida

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

– Det er utrolig artig å få være med på noe sånt som dette, det er en stor mulighet. Jeg er veldig takknemlig for å være her, sier Sona Hakhverdyan.

Hun tar master i dyrefysiologi ved UiT og deltar på Arctic Circle for å presentere et prosjekt hun har jobbet med siden februar sammen med Ida Amalie Nystad Reierth.

– Å komme hit er en god mulighet for å få samarbeide med folk fra andre nasjoner og bygge nettverk, sier Nystad Reierth som tar master i økotoksikologi ved UiT.

Viktig med kommunikasjon og samarbeid

De to har sett på hvilke utfordringer og muligheter som ligger i bioprospektering, som handler om å lete i naturen etter nye nyttige forbindelser som kan brukes til for eksempel legemidler. Studentene har tatt for seg litteratur om bioprospektering, og utforsket de sosiale, miljømessige og økonomiske aspektene.

Ida Amalie Nystad Reierth (t.v.) sammen med veileder Jeanette Hammer Andersen og Sona Hakhverdyan. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

– En av de største utfordringene er hvordan man skal dele eventuelle fordeler som kommer ut av bioprospektering. Det er potensielt mye penger i endeproduktet som kommer ut; i form av legemidler, kreftmedisin eller antibiotika, og hvordan skal man fordele dem? Dette er særlig en utfordring når det er lokal kunnskap som har ledet til det man har funnet, sier Nystad Reierth.

– Det handler ikke bare om penger, men også hvordan man bør dele kunnskapen, supplerer Hakhverdyan.

Les også: Jaktar på medisinar i havet

Må hentes ut på en bærekraftig måte

De to studentene har også sett på utfordringer knyttet til selve uthentingen av organismene som brukes til bioprospektering.

– Man tar noe ut av havet som man ikke legger tilbake, noe som kan være et problem med tanke på hvilken metode man bruker. For eksempel ødelegger bunntråling havbunnen i flere år, men samtidig gjøres bioprospektering i mindre skala enn fiskeri, påpeker Nystad Reierth.

Les også: Slik fant UiT-forskerne molekylet som kan stoppe brystkreft

Hakhverdyan og Nystad Reierth har i sin litteraturstudie også avdekket at det er få tydelige reguleringer for bioprospektering.

– Det er mye rom for tolkning spesielt i internasjonalt farvann. Nasjonalt er det god kontroll, men i de internasjonale farvannene er det mindre regulering og ikke noe tydelig lovverk, sier Nystad Reierth.

– Vi har derfor kommet fram til at kommunikasjon, samarbeid og strengere regelverk er nødvendig når det gjelder bioprospektering, sier Hakhverdyan.

Studentene har skapt en bevissthet

Professor ved UiT, Jeanette Hammer Andersen har veiledet studentene, og hun synes det er veldig positivt at studentene har skapt en bevissthet rundt innsamlingsmetodikken ved bioprospektering.

Patrick Arnold er direktør for New England Ocean Cluster. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

– Det er det unge perspektivet, at vi må ta vare på kloden vår. Vi må være bevisst på hvordan og hvor vi samler inn organismene, sier Hammer Andersen.

Prosjektet er en del av et samarbeid som UiT har med University of Southern Maine i USA og New England Ocean Cluster. I år har også to studenter fra University of New Brunswick deltatt. De seks studentene som er med har alle sett på problemstillinger knyttet til arktisk, blå økonomi, med utgangspunkt i ‘Triple Bottom Line’: ‘People, Planet, and Profit’. Patrick Arnold, som er direktør i New England Ocean Cluster, sier det kan være gode jobbmuligheter for studenter som får slik erfaring med å jobbe tverrfaglig, mye fordi selskaper innen blå, arktisk økonomi trenger kompetent arbeidskraft.

– Det viktigste med et slikt samarbeid er å bryte ned barrierer, både mellom land og disipliner. Det er da gode ting skjer. Jeg er så imponert over studentene som ser ting med nye øyne og deler kunnskap og erfaring med hverandre og med oss, sier Arnold.

Kreftgen og Tromsøplante

Alle de seks prosjektene ble presentert på en egen sesjon under Arctic Circle. De to studentene fra UiT deltok også i en pitchekonkurranse under årets konferanse, i regi av Harvard Kennedy School. Til sammen 15 studenter fra ulike land hadde to minutter hver til rådighet til å presentere et arktisk problem, og en innovativ løsning på dette problemet.

Hakhverdyan sin pitch handlet om å studere et spesifikt gen for å utvikle diagnostikk og terapeutiske midler for å forhindre kreft. Nystad Reierth snakket om hvordan man kan bruke et biologisk alternativ til giftige plantevernmidler og hardt fysisk arbeid for å bli kvitt Tromsøpalmen som er en invaderende art i Tromsø. Hun mener et alternativ kan være å la en type geiter få beite på Tromsøpalmen. Nystad Reierth var en av tre som et dommerpanel mente var de beste pitchene.

– Det var selvfølgelig veldig gøy, sier Nystad Reierth som foreløpig er usikker på om hun skal gå videre med ideen.

En unik mulighet

Rektor Dag Rune Olsen er veldig imponert over studentene.

Rektor Dag Rune Olsen sammen med studentene på UiT sin stand. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

– Det er veldig interessant å høre hva de sier om viktigheten av å kunne arbeide tverrfaglig for å kunne forstå helheten i prosjekter som de jobber med. Norge er en havnasjon, og det å forholde seg til den blå økonomien på en bærekraftig måte, kan vi ikke gjøre uten å arbeide på tvers av disiplinene, sier Olsen.

Han mener også de er heldige som får muligheten til å delta på en konferanse som Arctic Circle.

– Det er morsomt spennende og framtidsrettet av dem både å være her på Arctic Circle, der man får møte andre fagfolk og toppolitikere og næringslivsfolk, som også bidrar til en helhetsforståelse, sier Olsen.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Publisert: 14.10.22 09:54 Oppdatert: 14.10.22 12:39

Arktis Bærekraft Studentliv / Studier