Fakulteter sammen om redningsøvelse i Narvik

Skipstrafikken i arktiske farvann øker, og skipene blir stadig større. Men hva skjer om ulykken er ute? I helga skal forskere fra tre av UiTs fakulteter samt frivillige lete etter svar gjennom en svært realistisk øvelse i Narvik.

Redningspersonell bærer skadd person på båre under øvelse
Hvordan øker man muligheten for å overleve i arktiske farvann i tilfelle en ulykke? Det er tema for øvelsen i Narvik i helga, der forskere fra både IVT-fakultetet og HSL-fakultetet deltar. Bildet er fra øvelse SARex Svalbard i 2019. Foto: Oda Iden, Sjøforsvaret
Portrettbilde av Eidum, Espen Viklem
Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 07.10.22 08:55 Oppdatert: 10.10.22 15:27
Arktis Hav Helse og velferd

– Vi registrerer jo at for eksempel cruisetrafikken langs kysten i polare strøk øker. Da kan det gjerne være snakk om store skip med flere tusen passasjerer om bord – og det i områder langt unna sivilisasjonen og i et tøft arktisk klima. Vi er interessert i hvordan man kan forbedre muligheten for overlevelse i disse områdene i tilfelle en ulykke, sier professor Annette Meidell. Hun er koordinator ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak) ved UiT i Narvik for SARex SAMF (Search and Rescue Arctic Maritime Health), som prosjektet heter.

Forskere fra tre fakulteter

Prosjektet er både tverrfaglig og tverrfakultært, med forskere fra flere institutter ved IVT i Narvik samt HSL-fakultetet i Tromsø/Alta og Helsefakultetes institutt ved UiT i Narvik, og består av forskere fra både ingeniørdelen av IVT, sykepleieutdanningen, lærerutdanningen både knyttet til pedagogikk og ernæring.

Prosjektet er et samarbeid mellom Maritimt Forum Nord, UiT Norges arktiske universitet, Oslo Met samt University of Pretoria i Sør-Afrika, i tillegg til bl.a. Narvik  Havn, Kystvakta, Equinor og Viking Life som bidrar i helgens feltøvelse.

Selvberging i fem døgn

Er du passasjer på et skip som havarerer i arktiske farvann, skal du være i stand til selvberging i minst fem døgn før du blir reddet, ifølge den internasjonale Polarkoden. Koden er et sett med regler, utarbeidet av FNs sjøfartsorganisasjon IMO, og skal sørge for at skip som ferdes i arktiske og antarktiske strøk er utstyrt for hva som kan møte dem. Polarkoden består av to hoveddeler; en sikkerhetsdel og en miljødel.

- Det er klart at dette regelverket setter strenge krav til alt fra overlevelses- og redningsutstyr til ernæring. Gjennom en øvelse av den typen vi kjører til helga, setter vi fokus på å forbedre både nødvendig utstyr og metoder. På den måten kan vi bidra til å øke muligheten for å overleve i et polart maritimt miljø dersom det skulle bli nødvendig å evakuere for eksempel et cruiseskip, sier Meidell, som i flere år vært knyttet til de såkalte SARex (Search and Rescue)-prosjektene, som Maritimt Forum Nord står bak.

Skal observere adferd og kognitiv respons

– Det nye i årets prosjekt er at vi fokuserer på de menneskelige faktorene knyttet til adferd i en simulert selvbergingsperiode på 36 timer. Vi observerer adferd og kognitiv respons sett i sammenheng med tverrfaglige problemstillinger, forteller Meidell.

Fokus settes på hypotermi, ernæring og væske, og der matematisk analyse og modellering samt numeriske beregninger brukes til å beskrive og forklare funn og nyutviklinger av f.eks. utstyr. Forskerne ser også på eksisterende utstyr og metoder, og fortsetter noe av arbeidet som er utført i de tidligere prosjektene. Der har fokus vært på utvikling av nytt eller redesign av eksisterende utstyr, for eksempel redningsutstyr for håndtering av sårede.  

Plasseres i livbåt 

Helgas øvelse skal finne sted i Beisfjord, både til lands og til vanns i fjorden, og omfatter et 40-talls deltakere pluss ressurser fra Kystvakta og Narvik Havn. I alt 24 frivillige markører blir forsket på, der 8 blir plassert i en livbåt som overlevende, mens 16 tar opphold på stranden. Der får de tilgang til alt de trenger for selvberging i henhold til den nevnte Polarkoden under oppholdet, inkludert gruppeoverlevelsesutstyr og personlig overlevelsesutstyr.

Prosjektleder ved UiT, førstelektor Line Husjord, forteller at denne tverrfaglige gruppen av forskere nå også har fått status som et forskernettverk i UiT:

– Det gir oss nye muligheter til å fortsette dette gode og interessante samarbeidet videre.

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 07.10.22 08:55 Oppdatert: 10.10.22 15:27
Arktis Hav Helse og velferd
Vi anbefaler