Hvor sunt er det egentlig å isbade?
En iskald svømmetur kan gi noen helseeffekter, men forskere er usikre på om alle kan relateres til selve badingen, viser en ny studie.
Å bade i kaldt vann blir stadig mer populært. En vitenskapelig gjennomgang av 104 tidligere studier av isbading viser at det å bade i kaldt vann kan gi flere helseeffekter. Det reduserer det «dårlige», hvite kroppsfettet som lagrer energi, samtidig som det har en positiv effekt på «godt», brunt fett som hjelper til med å brenne kalorier og kan ha en positiv virkning mot fedme, hjerte- og karsykdommer. I tillegg kan det ha en gunstig effekt på insulinfølsomheten og redusere risiko for utvikling av diabetes. Også produksjonen av proteinet adiponektin, som beskytter mot insulinresistens, diabetes og andre sykdommer, øker ved eksponering for kulde.
Funnene er publisert i det fagfellevurderte International Journal of Circumpolar Health. Bak artikkelen står forskere ved UiT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge.
– Gjennomgangen viser at det er økende vitenskapelig støtte for at frivillig eksponering for kaldt vann kan ha gunstige helseeffekter, sier den ansvarlige forfatteren James Mercer som er professor emeritus ved UiT Norges arktiske universitet.
Lever et sunt liv
Forskerne mener imidlertid at det er mer usikkert om det også finnes andre helsefordeler ved kaldtvannsbading. Det de har funnet er at mye av den tilgjengelige forskningen involverer et lite antall deltakere, ofte av ett kjønn, og med ulik vanntemperatur og saltsammensetning. I tillegg er det ukjent om vinterbadere i utgangspunktet lever sunnere enn de som ikke bader.
– Basert på resultatene fra denne gjennomgangen, kommer ikke de helsemessige fordelene nødvendigvis bare fra selve kuldeeksponeringen. De kan også forklares av andre faktorer, som en aktiv livsstil, god stresshåndtering, sosiale interaksjoner og en positiv tankegang. Før vi har flere konkluderende studier, vil emnet fortsette å være gjenstand for debatt, sier Mercer.
Studien understreker at det også er nødvendig å være bevisst på at det kan være en risiko forbundet med å bade i iskaldt vann. Denne omfatter konsekvensene av hypotermi og hjerte- og lungeproblemer relatert til sjokket fra kulde. Nedsenking i kaldt vann har stor innvirkning på kroppen og utløser en sjokkrespons som forhøyet hjertefrekvens og økt blodtrykk i tillegg til hyperventilering. For personer som ikke er i risikogruppen derimot, kan regelmessig kaldtvannseksponering føre til en redusert sjokkrespons.
Les hele forskningsartikkelen her!
Om studien:
- Hovedmålet med gjennomgangen var å finne ut om frivillig eksponering for kaldt vann har helseeffekter hos mennesker.
- Metoden forskerne har brukt innebærer et detaljert søk i den vitenskapelige litteraturen om isbading.
- Temaer som er omtalt er betennelse, fettvev, blodsirkulasjon, immunsystem og såkalt oksidativt stress.
- Noen studier ga bevis for at kardiovaskulære risikofaktorer faktisk er forbedret hos svømmere som har tilpasset seg kulden. Imidlertid antyder andre studier at arbeidsbelastningen på hjertet øker.
- Gjennomgangen ga innsikt i positive sammenhenger mellom svømming i kaldt vann og brunt fettvev (BAT), en type «godt» kroppsfett som aktiveres av kulde. BAT forbrenner kalorier for å opprettholde kroppstemperaturen i motsetning til «dårlig», hvitt fett, som lagrer energi.
- Profilen til svømmere som deltok i studiene varierte fra elitesvømmere og etablerte vinterbadere til de som ikke hadde noen erfaring med vinterbading. Andre var ikke isbadere, men brukte nedsenking i kaldt vann som en behandling etter trening.
-
Arkeologi - master
Varighet: 2 År -
Peace and Conflict Transformation - master
Varighet: 2 År -
Geosciences - master
Varighet: 2 År -
Biology - master
Varighet: 2 År -
Technology and Safety in the High North - master
Varighet: 2 År -
Law of the Sea - master
Varighet: 3 Semestre -
Biologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Nordisk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Arkeologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Religionsvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Historie - bachelor
Varighet: 3 År -
Religionsvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Geologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Kjemi - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet og miljø - bachelor
Varighet: 3 År -
Russlandsstudier - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet - master
Varighet: 2 År -
Kunst - bachelor
Varighet: 3 År -
Kunsthistorie - master
Varighet: 2 År -
Religionsvitenskap - årsstudium
Varighet: 1 År -
Romfysikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Klima og miljøovervåkning, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Sosialantropologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Historie - master
Varighet: 2 År -
Russlandsstudier - master
Varighet: 2 År -
Anvendt fysikk og matematikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Barnevernsarbeid - master
Varighet: 2 År -
Forfatterstudium 2 - årsstudium
Varighet: 1 År -
Fine Art - master
Varighet: 2 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Arctic Nature Guide - one year programme
Varighet: 1 År -
Sosialt arbeid - bachelor
Varighet: 3 År -
Arktisk friluftsliv og naturguiding - bachelor
Varighet: 3 År -
Arktisk friluftsliv - årsstudium
Varighet: 1 År -
Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn - master
Varighet: 5 År -
Kunsthistorie - årsstudium
Varighet: 1 År -
Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas - master
Varighet: 4 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Internasjonal beredskap - bachelor (samlingsbasert)
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie - bachelor (deltid, samlingsbasert)
Varighet: 4 År -
Landskapsarkitektur - master
Varighet: 5 År -
Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn - master
Varighet: 5 År -
Kvensk og finsk - bachelor
Varighet: 3 År -
Nordisk språk og litteratur - bachelor
Varighet: 3 År -
Russisk - bachelor
Varighet: 3 År -
Ph.d.-program i naturvitenskap
Varighet: 3 År -
Russisk - master
Varighet: 2 År -
Environmental Law - master
Varighet: 2 År