Eldre menn taper nyrefunksjon raskere enn kvinner

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Fordi nyrefunksjonen taper seg med økende alder, selv hos friske mennesker, utvikler om lag hver tredje person over 60 år kronisk nyresykdom. Ifølge «the Global burden of disease study» antas kronisk nyresykdom å bli blant de største helseutfordringene innen 2040. Studier tyder på at nesten dobbelt så mange kvinner som menn utvikler lett-gradig, mens flere menn utvikler alvorlig kronisk nyresykdom og nyresvikt. Dette paradokset har vært en kilde til spekulasjoner og undring blant forskere.

Bedre bevart hos eldre kvinner

Forskere ved UiT Norges arktiske universitet og UNN har gjort oppsiktsvekkende funn som delvis kan forklare disse kjønnsforskjellene. Som en del av Tromsø-undersøkelsen, som er Norges mest omfattende og best besøkte befolkningsundersøkelse gjennom flere ti-år, gjennomførte de verdens eneste befolknings-studie med nøyaktige gjentatte nyrefunksjonsmålinger hos relativt friske personer. Over 4400 nyrefunksjonsmålinger ble gjennomført hos 1837 personer med oppfølging i nær 11 år. Deltagerne var mellom 50-64 år og ingen hadde sukkersyke, hjerte-karsykdom eller nyresykdom ved start av studien.

– Vi fant at friske middelaldrende kvinner hadde lavere nyrefunksjon enn menn. Dette medfører at flere kvinner kommer under grensen som er definert som kronisk nyresykdom, forteller Toralf Melsom, professor ved institutt for klinisk medisin ved UiT Norges arktiske universitet og tilknyttet nyrestudien RENIS.

Sammenheng mellom nyrefunksjon og alder i nyrestudien RENIS, en stor befolkningsundersøkelse som utforsker sammenhengen mellom nyrefunksjon og sykdom i normalbefolkningen, med særlig fokus på aldring.

Normal aldring eller sykdom?

De fleste eldre med kronisk nyresykdom har kun lett redusert nyrefunksjon uten symptomer eller tegn på nyreskade. Siden definisjonen av kronisk nyresykdom ikke er justert for alder, vil mange friske eldre personer, særlig kvinner, få diagnosen kronisk nyresykdom.

– Betydningen av dette for helsa er usikker, og det bør kanskje ikke kategoriseres som sykdom. Dette vil vi undersøke nærmere når deltagerne i studien blir stadig eldre og utvikler ulike sykdommer, forteller Melsom.

Mer alvorlig nedsatt nyrefunksjon og nyresvikt som krever dialyse eller transplantasjon, er derimot forbundet med nedsatt livskvalitet, høyere risiko for mange sykdommer og tidlig død. Det er derfor viktig å forebygge et unormalt raskt fall i nyrefunksjon. Fysisk aktivitet og et sunt kosthold er trolig viktig, noe forskerne planlegger å undersøke nærmere.

Medlemmene av forskningsgruppen RENIS samlet.

Takker deltagere

1837 Tromsø-væringer har deltatt i studien og om lag 75 prosent av de inviterte takket ja.

– Dette er imponerende høye tall; langt over det som er vanlig internasjonalt. Deltagerne har brukt ca en halv dag per undersøkelse og de fleste har deltatt 3 ganger i løpet av disse 11 årene. Vi er svært takknemlige for den gode responsen. Studien hadde heller ikke vært mulig uten støtte fra Helse Nord og en egen forskningspost på Universitetssykehuset i Tromsø, sier Toralf Melsom.

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 19.08.22 13:30 Oppdatert: 19.08.22 13:20

Helse og velferd