Forsker på forskjellen på folk

Gjennomsnittsnordmannen har de siste tiårene blitt sunnere. Men gjelder denne positive utviklingen alle i samfunnet, eller bare de på toppen av rangstigen?

Eldre par smiler og ser inn i kamera.
Hvorfor er det slik at noen av oss blir syke, mens andre holder seg friske hele livet? Foto: Edvard Kristiansen
Portrettbilde av Glad, Elin
Glad, Elin elin.a.glad@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 23.06.22 11:57 Oppdatert: 23.06.22 12:00
Bærekraft Helse og velferd Samfunn og demokrati

Noen av oss holder seg friske gjennom livet, mens andre får både to og tre alvorlige sykdommer. Sammen med kollegaer i Tromsøundersøkelsen, forsker doktorgradsstipendiat og lege Rebecca A. Hetland på sammenhengen mellom sosial ulikhet og ulik forekomst av livsstilssykdommer i Tromsøs befolkning.

 – Vi vil gjerne finne ut om de som har kortere utdanning har større risiko for å bli rammet av kreft, hjerteinfarkt, slag, diabetes og KOLS, sier Hetland.

Kvinne smiler og ser inn i kamera.
Er det forskjell på folk når det kommer til livsstilssykdommer? Det forsker stipendiat Rebecca Hetland på. Foto: Marius Fiskum

– Er slik at utdanningsnivået ditt har betydning for hvor mange slike sykdommer du kan få samtidig?

Forskjeller i livsstil

– Fellestrekket ved sykdommene jeg forsker på er at det er mulig å forebygge dem ved å leve sunt, forteller Hetland.

Derfor vil hun også undersøke forskjellen på folk når det gjelder risikofaktorer som røyking, skadelig bruk av alkohol, usunt kosthold og fysisk inaktivitet.

– Forskning viser at den positive utviklingen i livsstil som vi har sett i Norge ikke omfatter alle utdanningsgrupper, forklarer Hetland.

– Dette vil vi se nærmere på med data fra Tromsøundersøkelsen. Vi er også nysgjerrige på sammenhengen mellom livsstil og livsstilssykdom. Har personer med kortere utdanning større risiko for å få disse sykdommene enn personer med lengre utdanning, selv om de har samme livsstil? spør stipendiaten.

På vei mot bærekraftsmål

Både i Norge og i verden er det satt klare mål om å redusere dødeligheten av livsstilssykdommene, som også blir kalt «ikke-smittsomme sykdommer».

FNs bærekraftsmål inkluderer et mål om 33 % nedgang i dødsfall knyttet til ikke-smittsomme sykdommer innen 2030, i forhold til nivået i 2012.

– I Norge ligger vi godt an til å nå dette målet, sier Hetland.

– Men vi må gjøre det vi kan for at alle skal ha lik mulighet til å leve sunne og friske liv, uavhengig av utdanningsnivå og sosial status. Det håper jeg at forskninga vår skal kunne bidra til, avslutter hun.

Livstilssykdommer

Livsstilssykdommer er et annet ord for ikke-smittsomme sykdommer.

Eksempler er hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske luftveissykdommer (som KOLS og astma) og diabetes.

Disse sykdommene er et resultat av en kombinasjon av genetiske, fysiologiske, miljømessige og atferdsmessige faktorer.

De kalles "livsstilssykdommer" fordi de har risikofaktorer som usunt kosthold, fysisk inaktivitet, røyking og høyt alkoholinntak.

Livsstilssykdommer tar livet av 41 millioner mennesker årlig. Det utgjør 71 % av alle dødsfall i verden.

Kilder: FHI og WHO.

 

Glad, Elin elin.a.glad@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 23.06.22 11:57 Oppdatert: 23.06.22 12:00
Bærekraft Helse og velferd Samfunn og demokrati
Vi anbefaler