– Det fins også muligheter i klimaendringene

– Klimaendringer er ikke bare negativt, det kan også skape unike muligheter. For å gripe disse mulighetene er vi nødt til å være åpne, imøtekommende og lære av hverandre på tvers av forskning, fag, næring, samfunn og kulturer, sier miljøantropolog ved UiT, Ann Eileen Lennert.

Hun har forsket på klimaendringer og samspillet mellom mennesker og natur, og i sommer er hun kursholder for et tverrfaglig feltkurs for studenter i Nuuk og Godthåpsfjorden på Grønland om effekter av klimaendringer på natur og mennesker. På kurset skal studentene ha naturen og omgivelsene som læringsrom samtidig som det blir et MOOC-kurs (Massive Open Online Course).

Et innovativt samfunn

Lennert har tidligere bodd mange år på Grønland hvor hun blant annet har forsket hvordan grønlandske fortellinger gir uvurderlig viten om fremtidens klima, gjennom å undersøke tradisjon- og lokalkunnskap, kulturlandskaper og arkiver.

Hun mener Grønland er et bra sted for å jobbe med innovasjon.

– Grønlenderne har det i mentaliteten at naturen ikke er statisk, men i evig endring. Her har menneskene alltid måttet tilpasse seg økosystemtjenestene naturen ga og tenke nytt og innovativt. I dag er det et veldig ungt og dynamisk samfunn som gir rom for unge mennesker. Jeg synes grønlendere er utrolige til å gripe mulighetene, sier Lennert.

Verdifull sand

På kurset skal studentene få en forståelse av sammenhengene mellom miljøet, økonomier og befolkninger og et innblikk i både utfordringer, innovative løsninger og nye muligheter klimaendringer gir.

Forskere har blant annet funnet ut at den sanden som ligger igjen når isbreene har smeltet, er veldig næringsrik. Denne overfloden av sand og grus gir muligheter for Grønland til å bli en global eksportør av aggregater og avlaste den økende globale etterspørselen. En slik utnyttelse av sand krever samtidig nøye vurdering av miljøpåvirkningen og må gjennomføres i samarbeid med samfunnet.

Kan det bli jordbruk igjen?

Et varmere klima kan også gjøre det mulig å utvide arealet som kan brukes til landbruk og oppdrett – spesielt sauehold. I Kapisillit er de begynt med dette i samme område som vikingene hadde gårdsbruk for tusen år siden. Hvordan kan man utnytte fôrvekster tilpasset kjølige miljøer, grønnsaker og korn -og husdyrproduksjon til kjølige årstider? Mulighetene er mange, men man må samtidig se på hvordan det påvirker miljøet på godt og vondt.

Isbreene – hjertet til fjorden

Fjordene og kystvannene på Grønland er sterkt påvirket av ferskvannsavrenningen fra isbreer og Grønlandsisen. Studentene skal se på hvordan isbreer spiller en avgjørende rolle for å opprettholde høy produktivitet av fjordens økosystem. De vil også få utforske hvilke økologiske og sosioøkonomiske implikasjoner klimaendringer kan skape for fjorder i Grønland.

Hvordan vil endringene påvirke fiskeriet som utgjør grunnlaget for mer enn 90 % av dagens eksportinntekter på Grønland? Eller hvordan vil de påvirke turismen, hvor mange i dag kommer for å se isfjell, isbreer og hval? Og hvilken rolle spiller globalisering og etterspørsel?

Viktig å se de positive sidene

Målet er at studentene skal få kompetanse til å reagere og tilpasse seg endringene som skjer.

-En viktig del av kurset er hvordan vi kan bruke lokal og tradisjonell økologisk kunnskap som en viktig kilde til idéer, inspirasjon og design for å hjelpe oss å møte utfordringer og gripe mulighetene, forteller miljøantropologen.

I løpet av de 11 årene Lennert bodde på Grønland, kunne hun selv observere at klimaet og naturen endret seg.

– Det ble grønnere og vokste opp mer buskas overalt. Ruinene etter de norrøne gårdene er i ferd med å bli ødelagt av planter. Det er også blitt vanskeligere å tørke kjøtt da luften er mer fuktig, forteller hun.

– Klimaendringer er alvorlig. Men det er viktig å lære de kommende generasjoner at alt ikke er negativt, og at vi også må se de mulighetene et varmere klima skaper på en bærekraftig måte, mener miljøantropologen.