Historien om Grønlands jernskatt

Visste du at jern kan komme både fra himmelen og fra jorda? På 1870-tallet ble det funnet store mengder jern på Grønland. Men forskerne var dypt uenige om hvor jernet stammet fra. 

Stor jernblokk og en mann, illustrasjon. Herren som tjener som målestokk på bildet, viser en forbausende likhet med geologen Nordenskiöld, hvis man ser bort fra ekspedisjons-skjegg og -hår, sier historisk geolog Elsebeth Thomsen. Her får du historien om da Nordenskiölds jern-ekspedisjon til Grønland på 1860-tallet.
Den svenske geologen Nordenskiöld dro på jern-ekspedisjon til Grønland på 1870-tallet. Muligens er det Nordenskiöld selv som er portrettert her, poserende med jernet. Foto: Illustrasjon: Norges arktiske universitetsmuseum
Portrettbilde av Moe, Trude Haugseth
Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 14.06.22 12:00 Oppdatert: 15.06.22 15:59
Arktis Historie Naturvitenskap Om UiT

Menneskene har mestret teknikken med å utvinne jern av jernmalm – ved hjelp av høy varme – siden 300 år f.v.t. Men visste du at jern også kan finnes naturlig på jorda?

Da kan den stamme fra helt forskjellige steder. Nesten alt jern mennesker har funnet i naturen kommer faktisk fra himmelen. Det har landet på jorda i form av en meteoritt av jern! Dette jernet kaller vi meteorisk jern.

Elsebeth Thomsen er historisk geolog ved Norges arktiske universitetsmuseum.
Elsebeth Thomsen er historisk geolog ved Norges arktiske universitetsmuseum. Her viser hun fram den rundt 150 år gamle prøven med jern fra Grønland som Tromsø museum fikk rett etter sin grunnleggelse. Foto: Trude Haugseth Moe/UiT

Mye mer sjeldent finnes det også jern som er dannet under vulkanutbrudd mange millioner av år tilbake i tid. Som du kanskje vet, er det latinske navnet for jorda «Tellus» – og derfor kalles dette for «tellurisk jern».

«Prøve nummer 12»

På Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø fins et lite prøveglass med fire bitte små svarte biter – til sammen ti gram jern. På det vesle glasset står det med sirlig håndskrift: «Prøve nr. 12. Meteorjern. Uiffaq, Grönland.»  

Museet fyller 150 år i år. De ansatte antar at prøven er fra rundt muséets grunnleggelse i 1872 siden det er prøve nr. 12 av samlingen deres som i dag rommer tusenvis av gjenstander.

Det som da het Tromsø museum fikk prøven fra Naturhistorisk Riksmuseum i Stockholm. Det stammer fra en stor jernforekomst som ble hentet fra vestkysten av Grønland på 1870-tallet av en svensk og en dansk vitenskapsmann.

Det forteller Elsebeth Thomsen, spesialist i paleontologi og historisk geologi ved Norges arktiske universitetsmuseum.

– Men stemmer det som står på etiketten - at jernet er meteorisk? spør hun. 

Nordenskiölds ekspedisjoner

Thomsen tar oss tilbake til 1870.

Lederen av den mineralogiske avdeling på Naturhistoriske Riksmuseet i Stockholm var geolog og baron Adolf E. Nordenskiöld.

Nordenskiöld ledet en ekspedisjon til Grønland, hvor et av formålene var å finne jern, som han visste at hollendere hadde hentet forekomster av allerede på 1700-tallet. 

Da de kom fram til stedet Uiffaq på sørkysten av øya Qeqertarsuaq, viste jernblokkene seg å være så store og tunge – den største veide 25 tonn – at de faktisk ikke klarte å få dem med seg hjem.

En«hente-ekspedisjon» ble derfor utrustet året etter. Denne gangen fikk de med seg jernet. Den største blokken endte opp i Stockholm (se hovedbildet over), to mindre til København og Helsinki. 

Nordenskiöld var overbevist om at det dreide seg om meteorisk jern. 

 

Dansk geolog ville bevise at jernet var tellurisk

Med på «hente-ekspedisjonen» var også den danske geologen K.J.V. Steenstrup. Han mente tidlig at jernet ikke var meteorisk, men av den sjeldne telluriske sorten.

Dette gjorde at han ble sterkt uenig med Nordenskiöld og dermed oppsatt på å bevise at jernet var tellurisk. Han utrustet derfor sin egen ekspedisjon i 1872.

På Steenstrups ekspedisjon benyttet danskene seg av grønlandske «konebåter» (båter kvinnene brukte) med lokal grønlandsk besetning.

Det viste seg å være smart. Grønlendernes lokalkjennskap førte til flere funn av jern også andre steder i området – og følgelig kunne jernet ikke være meteorisk.

– Det telluriske jernet finnes spredt i den vulkanske bergarten basalt over et veldig stort område av vestkysten av Grønland, og det har et karakteristisk utseende som skiller det fra meteorisk jern. Meteorisk jern fins i form av store meteoritter nær Thuleområdet mye lengre nord på Grønland, og kan også gjenkjennes på en spesiell struktur hvis man sager igjennom det, forklarer Thomsen. 

Grønlenderne hadde allerede kjent til jernet i mange hundre år, og utnyttet det til redskaper som knivblader, harpuner og «uloer» (redskap for å bearbeide skinn). De brukte det også som betalingsmiddel i tuskhandel (byttehandel uten penger).

Gav æren til grønlenderne

Steenstrup fikk altså rett, og i 1875 ble det allment akseptert i forskermiljøet at jernet var tellurisk.

– Forekomster av tellurisk jern er meget sjeldne. Jernet var utskilt i basalt, en vulkansk bergart. Basalten er fra Eocen-perioden og er 54 millioner år gammel, forteller Thomsen.

Nordenskiöld gikk for øvrig aldri bort fra sin overbevisning om at jernet var meteorisk.

Steenstrup selv gav ære til grønlenderne for funnet av det sjeldne jernet. Han skrev: “Mange af de sjældne mineraler, der ere bragte fra Grønland, lige fra Kryolithen og til de Nordenskiöldske jernmasser skyldes fra første Hand dem."

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 14.06.22 12:00 Oppdatert: 15.06.22 15:59
Arktis Historie Naturvitenskap Om UiT
Vi anbefaler