Klimaendring i Arktis – mer ekstremt enn forventet

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Rolf Ims og Nigel Yoccoz, som er økologiprofessorer ved UiT, har forsket på effekter av klimaendring på økosystemene i Arktis i en årrekke. Det de ser ute i naturen nå er mer ekstremt enn de hadde forventet å oppleve.

– Jeg har akkurat kommet hjem fra feltarbeid i Valdres der jeg har vært hvert år i 24 år. Der har det vært en rar vinter, med mildvær som har smeltet bort nesten all snø. Det har vært lite snø og streng kulde, noe som har gjort stor skade på lyngvegetasjonen, sier professor Rolf Ims.

Han forteller at dette er noe de ser stadig mer både i fjellområder, og i den nordlige barskogen.

– Klimaet blir underlig overalt, sier Rolf Ims.

Arktis blir tørrere og brunere

Ims forklarer at når det blir mildvær så våkner eviggrønne planter fra dvalen, de mister kuldetoleransen de har, og fryser i stykker når det blir kaldt igjen.

– Dette ser vi mange steder, også i Arktis. Så alt blir ikke grønnere ved at klimaet blir varmere, det kan også bli brunere, sier Ims.

to professorer ute i naturen — Biologiprofessorene Rolf Ims og Nigel Yoccoz har forsket på hvordan klimaendring påvirker økosystemet i en årrekke. Foto: Ellen Kathrine Bludd

Det som også skjer ettersom klimaet blir varmere er at permafrosten smelter. Dette fører til at det kan bli tørke.

– Tørke og brann har vi sett mer av de siste årene. Vi har blant annet sett store branner i tundraen både i Alaska og på Grønland. Dette er ikke noe man assosierer med tundra, forklarer professor Nigel Yoccoz.

Nordlige kontinentale skoger og Arktis er i utgangspunktet kjent for å være nedbørsfattige områder. Når i tillegg vannet forsvinner fra jorda, ved at permafrosten smelter på tundraen, samtidig som fordampningen øker, da kan det skje en forørkning.

– Kystområdene blir mest sannsynlig våtere. Mens tørre områder blir tørrere, fordi det fordamper mer, sier Yoccoz.

Han forteller at nedbørsprognosene for klimaendring er mer usikre enn temperaturprognosene. For eksempel vet man ikke helt hvor nedbøren vil lande.

Les også: Disse skal bidra til å løs vår tids største utfordringer

Økologisk og økonomisk krise

Mye av forskningen til Ims og Yoccoz foregår i Finnmark.

Der driver de prosjektet COAT – Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra. Målet med prosjektet er å gi sikker dokumentasjon og tidlig varsling om effekter av klimaendringene på biomangfold, naturressurser og økosystemprosesser i norsk Arktis.

Dette skal gi grunnlag for god forvaltning og tilpasninger til klimaendring.

– Vi ser allerede grunnleggende effekter på dyrelivet, at klimaendringene forandrer økosystemet betydelig. Spesielt ille er det for dyrene som lever i og på snø og is, sier Rolf Ims som leder COAT-prosjektet.

– Ettersom havisen i Arktis trekker seg tilbake, så havner økosystemet som er knyttet til havis i trøbbel, fra stort til smått. På land ser vi at dyr som er avhengig av å grave seg gjennom snø, som for eksempel smågnagere, og selvsagt reindrifta er også i trøbbel, sier han.

Ims og Yoccoz forteller om ekstreme vintre, med hard snø og vanskelige beiteforhold.

is på vidda — Ims og Yoccoz forteller om vanskelige forhold om vinteren, der is dekker beitet, og dyrene ikke finner mat. Her ser vi isdekket tundra på Varangerhalvøya. Foto: Jan Erik Knutsen

– Vinteren som har vært var veldig vanskelig for reindrifta. Det var krise allerede i november i Finnmark, med mye is og hard snø. Det er uvanlig at en dårlig vinter begynner så tidlig. Det er en økonomisk krise og en krise for dyrene. De må fôres hele vinteren, sier Ims.

Dette skjer mye oftere enn før. Nå er det en dårlig vinter nesten hvert år.

– Også mindre planteetere påvirkes negativt av beitene deres stadig hyppigere låses av hard snø og is. Spesielt ser dette ut å gjelde lemen - som er en nøkkelart i mange arktiske næringskjeder. Bortfall av de typiske lemenårene har både negative effekter for arktiske rovdyrarter som livnærer seg av lemen og for arktiske plantesamfunn som stimuleres av lemenet beiting og gjødsling, forklarer Rolf Ims.

Dårlige vintre også i Sibir

– Vår del av Arktis er relativt mild, og der skjer slike smelte-fryse-vintere av og til. Men i Sibir skjedde dette aldri tidligere. Nå ser vi det også der, sier Yoccoz.

Han forklarer at dette bekrefter at det atlantiske klimaet vi har her i Nord-Norge, nå også sprer seg østover og nordover.

– Det arktiske klima forsvinner, sier Nigel Yoccoz.

Forskerne forteller at det vinteren 2013 var krise på Yamal-halvøya i Sibir, der urbefolkningen driver med reindrift. Det fins nærmere 700 000 tamrein på Yamal.

– For første gang kom det kom kraftig regn på snøen midt på vinteren, etterfulgt av svært kalde temperaturer. Dette skjedde over store områder, flere titusenvis av kvadratkilometer. Det var omtrent som om hele Nord-Scandinavia var dekket av is, forteller Rolf Ims.

Innbyggerne som bor på Yamal har liten kapasitet til å fôre reinsdyrene, og det er vanskelig å skaffe fôr.

– Det hele endte med at flere titusener av rein døde.

Ims forklarer at dette med fôring av rein er noe som reindrifta sliter med også i Norge. Det har fram til nå vært dårlig beredskap på dette i Norge, og det er ikke helt enkelt å fore rein rent logistisk sett. Du kan ikke heller fôre rein med hva som helst.

død rein liggende på snø — Brutal konsekvens av klimaendring. Et reinsdyr har sultet ihjel i Finnmark fordi det ikke får tilgang på beitet gjennom hard snø og is, som følge av ustabile vintre med smelting, regn, og gjenfrysing. Foto: Geir Vie

– Disse tingene har vært varslet, men det har ikke blitt bygget opp noen beredskap. Forskere kan varsle om klimaendring, pandemier, og andre ting i årevis. Men det er først når ting skjer, da gjør man tiltak, sier Ims.

Det handler om eksemplets makt.

Svalbard slår alle rekorder

– Dette som skjer nå … Nigel, jeg og mange andre forskere har varslet om dette i flere tiår, sier Rolf Ims.

– Men det som skjer nå er mer ekstremt enn forventet. Svalbard har slått alle rekorder for mai måned. Og det kan slå i alle retninger: Varme, kulde, nedbør, osv. Variasjonen er større enn forventet. Og klimaforskerne er overrasket over at disse ekstremene kommer så tidlig, forklarer han.

Klimaendring måles jo mest i global gjennomsnittstemperatur. Og for alle klimamål gjelder slike gjennomsnitt. Men variasjon og ekstremer er også viktig.

– Hvor ekstremt er ekstremt? Det vi i alle fall kan si er at det ekstreme vi ser nå, er mer ekstremt enn forventet, sier Rolf Ims.

Rolf Ims forteller at det nylig kom en stor ny rapport om effekter av klimaendringer på skogen i Norge. Her konkluderer forskerne at nye ekstremer i form av tørke, stormer og store temperatursvigninger gjennom året vil ha større negative effekter på skogens evne til å lagre karbon, produsere treverk og huse biologisk mangfold enn endring i gjennomsnitts-temperaturen.

– I verste fall kan en enkel ekstremhendelse tippe hele økosystemet til en vesentlig dårligere tilstand, sier Ims.

rein i solnedgang — Det fins få lyspunkter når det gjelder arktiske dyrearter og økosystemer. Reindrifta sliter allerede. Hvordan økosystemene våre vil se ut i fremtida er uvisst. Foto: UiT/David Jensen

Få lyspunkter

Det kan se mørkt ut for våre arktiske arter og økosystemer.

– At man ser på noen endringer som negative er ofte avhengig av verdier – vi kan miste «arktiske» arter som vi er glade i, men vi får isteden andre arter, såkalte boreale arter, som ikke er «dårlige» arter, sier Nigel Yoccoz.

Han sier imidlertid at det er lite tvil at det vi nå opplever er negativt for reindrifta og den samiske kulturen.

– Men hvis man er glad i dype skoger, kan klimaendringene muligens være bra. På lang sikt forventes det det vil nemlig bli flere trær og busker her i nord, sier Yoccoz.

– Jeg må si det er vanskelig å finne lyspunkter for arktiske arter og økosystemer. De kommer gradvis til å bli fortrengt over store områder - selv med de mest moderate klimaprognosene. Og ekstremhendelsene er «ikke godt for noe», sier Rolf Ims.

Men han understreker at det fortsatt vil finnes dyr og planter, og at det på lang sikt vil etableres økosystemer som kanskje er noenlunde funksjonelle til et nytt klima.

– Men hvordan økosystemene kommer til å se ut - annet enn at de vil være svært annerledes enn det vi ser nå - er svært usikkert, avslutter Rolf Ims.

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 13.06.22 14:40 Oppdatert: 14.06.22 14:21

Arktis Klima Naturvitenskap